Hodepine av spenningstype (HST)

Se oversiktsartikkel1

Kort om

Forekomst: Vanlig lidelse. Omkring 30% av den voksne befolkningen plages av hodepine av spenningstype (HST) (også kalt tensjons-type hodepine) flere ganger i måneden. 10% har det ukentlig, og hos 2-3% er den kronisk2. Ratioen kvinner:menn er 5:4. Dårlig selvrapportert helse, manglende evne til å slappe av etter arbeid, og lite søvn per natt har blitt rapportert som risikofaktorer for å utvikle HST3.

Patofysiologi:Tilstanden er resultatet av et komplekst samspill mellom genetiske og mekaniske mekanismer, samt psykososiale faktorer. Stress og mentale spenninger er de vanligste utløsende faktorene, men er nok ikke årsaken. Perifere mekanismer er sannsynligvis viktig ved episodisk HST, og sentrale mekanismer vesentlig ved kronisk HST4.

Diagnostikk

Kliniske kjennetegn

Hodepinen beskrives ofte som et stramt bånd eller en trang lue over pannen og rundt hodet. Den er som regel av trykkende, ikke-pulserende karakter. Smerten er oftest av lett til moderat intensitet. Hodepinen er sjelden tilstede fra morgenen, men øker på utover dagen. Lys- eller lydskyhet kan være til stede, men er mindre uttalt enn ved migrene. Oppkast forekommer aldri, og kvalme er sjeldent. Smertene forverres oftest ikke ved fysisk aktivitet. Tilstanden kan være ledsaget av depresjon eller angstlidelse. Mange av pasientene som lider av HST har også migrene. HST er episodisk eller kronisk. Hyppig episodisk eller kronisk HST kan være meget sjenerende og kan redusere livskvaliteten betydelig.

Diagnosekriterier i følge ICHD-3.

Hver type kan være assosiert eller ikke assosiert med perikraniell ømhet.

Sporadisk episodisk hodepine av spenningstype

  • A. Minst ti episoder med hodepine som forekommer i <1 dag per måned i gjennomsnitt og oppfyller kriteriene B-D
  • B. Hodepinen varer fra 30 minutter til 7 dager
  • C. Minst to av følgende:
    1. Bilateral
    2. Trykkende (ikke-pulserende)
    3. Mild eller moderat intensitet
    4. Ikke verre ved rutinemessig fysisk aktivitet som trappegåing
  • D. Begge følgende
    1. Ingen kvalme eller oppkast
    2. Ikke mer enn én av foto- eller fonofobi
  • E. Ikke bedre forklart av annen type hodepine

Hyppig episodisk hodepine av spenningstype

  • Minst ti episoder med hodepine som forekommer 1-14 dager per måned ≥3 måneder og oppfyller kriteriene B-D over

Kronisk hodepine av spenningstype

  • A. Hodepine ≥15 dager i måneden i ≥ 3 måneder, som oppfyller kriteriene B-D
  • B. Varer i timer til dager, eller er konstant til stede
  • C. Minst to av følgende:
    1. Bilateral
    2. Trykkende (ikke-pulserende)
    3. Mild eller moderat intensitet
    4. Ikke verre ved rutinemessig fysisk aktivitet som trappegåing
  • D. Begge følgende
    1. Ikke mer enn en av fotofobi, fonofobi eller mild kvalme
    2. Verken moderat eller alvorlig kvalme eller oppkast
  • E. Ikke bedre forklart av annen type hodepine

Sannsynlig hodepine av spenningstype

Ligner hodepine av spenningstype, men mangler et kriterium.

Utredning

Diagnosen stilles på klinisk grunnlag vha anamnese og nevrologisk undersøkelse. Det er viktig å utelukke sekundær hodepine inkludert hodepine grunnet medikamentoverforbruk, og avdekke om pasienten samtidig har migrene. Hodepinedagbok kan være et nyttig verktøy i denne sammenheng. Det anbefales å føre hodepinedagbok i minst fire uker5. Dagboken kan avsløre triggere og kan brukes til sammenligning for å måle effekt av medikamenter. De hyppigst rapporterte triggerne er stress (mentalt og fysisk), uregelmessige og upassende måltider, høyt inntak eller avvenning av kaffe eller andre koffeinholdige drikker, dehydrering, søvnforstyrrelser, redusert eller upassende fysisk trening, variasjoner i menstruasjonssyklus og hormonerstatningsbehandling2,6.

En nøyaktig klinisk undersøkelse er viktig for at pasienten føler seg tatt på alvor. Perikraniell muskulatur bør palperes for å vurdere grad av ømhet og spenning i muskel- og skjelettsystemet. Tyggeapparatet og bihuler bør vurderes med tanke på henholdsvis bitedysfunksjon og sinusitt. Typiske funn er ømhet i hodet og øvrige deler av kroppen, tegn til pressing av tungen mot innsiden av tennene (eikeløvstunge), og manglende evne til å slappe av i kroppen.

Ved langvarige plager og normal nevrologisk status er det sjelden nødvendig med CT eller MR. Ved den minste mistanke om sekundær hodepine, at pasienten er redd for at hodepinen skyldes en farlig bakenforliggende sykdom, om forløpet av hodepineanfallene endrer seg, eller det er persisterende nevrologiske eller psykopatologiske abnormaliteter til stede kan bildediagnostikk være nyttig. Komorbide sykdommer, som overvekt, angst og depresjon, bør diagnostiseres og behandles.

Behandling

Målet med behandling er å forebygge og lindre smertene. Hyppig HST kan sjelden kureres, men betydningsfull bedring kan oppnås ved kombinasjon av ikke-medikamentelle og medikamentelle tiltak.

Ikke-medikamentell behandling7

Snakke med pasienten: Få frem pasientperspektivet, spørre om når hodepinen kommer og hva den betyr i hverdagen. Samtaler om årsakene til hodepinen, og sammenhengen mellom psykiske påkjenninger og fysiske plager, vil være nyttige. Mange bekymrer seg for underliggende sykdom. Forklar om hjernens smertemodulerende mekanismer, arvelighet og stressrespons.
Trening/fysioterapi med vekt på egne avslapningsøvelser. Manipulasjonsbehandling av nakken hos kiropraktor eller osteopat synes å være mer skadelig enn nyttig.
Psykologisk behandling: Relaksasjonstrening og kognitiv terapi (identifisere tanker som induserer stress og forsterker hodepine, utfordre disse tankene, og finne en annen måte å takle situasjonen på), og evt biofeedback.
Akupunktur: Kan prøves, men robust evidens mangler ved HST

Medikamentell behandling5

Behandlingen varierer mellom de ulike undergruppene av HST. Episodisk HST behandles med anfallskuperende og symptomatisk behandling, mens de med hyppig episodisk eller kronisk HST skal behandles først og fremst profylaktisk. Analgetika er ofte ineffektive hos pasienter med kronisk HST. Hyppig bruk av analgetika gir økt risiko for toksisitet (f. eks nyre- og leverproblemer) og for medikamentoverforbrukshodepine.

Anfallskuperende behandling

Dersom det blir behov for smertestillende medisiner, er det av stor betydning å unngå medisiner som kan være vanedannende.

Enkle analgetika kan brukes ved episodisk HST, men høyst 14 dager per måned (eller høyst 9 dager om de kombineres med smertestillende fra andre legemiddelklasser eller med triptaner). Følgende medikamenter kan anbefales: paracetamol brusetablett eller vanlig tablett 500-1000 mg x 1-4. Andrevalget er COX-hemmere: ASA 500-1000 mg x 1-4, diclofenac 12,5-100 mg, ibuprofen 400 mg x 1-3 eller naproxen 250-500 mg.

Paracetamol har en mer gunstig bivirkningsprofil med tanke på magesår enn COX-hemmere. Paracetamol tolereres generelt best. Mange pasienter finner effekten av enkle analgetika likeverdig, da skal analgetika velges på bakgrunn av effekt og bivirkninger hos den enkelte pasient. Det er viktig å vurdere om enkle analgetika faktisk har effekt eller om de tas av gammel vane, og sette grenser for å unngå overforbruk.

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling med antidepressiva kan være indisert hos pasienter med kronisk hodepine av spenningstype ved utilstrekkelig effekt av ikke-medikamentell behandling og når medisinoverforbruk er utelukket (les mer om medikamentoverforbrukshodepine). Dårlig adherence ved profylaktisk behandling kan være et problem ved HST.

Amitriptylin har best dokumentert effekt8. Amitriptylin (Sarotex® (N06A A09)) (Sarotex®) (refusjonskode-71) 10 mg 1-2 timer før sengetid, som kan økes hver uke med 10 mg til maks 100 mg/døgn eller lavere ved bivirkninger. Vanlig vedlikeholdsdose er Sarotex Retard® 25-50 mg (unntaksvis opp til 100 mg). Typiske bivirkninger er munntørrhet, tretthet, svimmelhet, obstipasjon og vektøkning. Link til informasjon ved bruk av amitriptylin.

Mirtazapin9 (Remeron® (N06A X11)) 15 mg en time før sengetid, som etter en uke økes til 30 mg (kan ved behov senere økes til høyst 45 mg). Typiske bivirkninger er tretthet, svimmelhet, kvalme, diaré, munntørrhet, vektøkning og vannlatingsplager. Link til informasjon ved bruk av mirtazapin:

Venlafaksin10 (Efexor depot, Venlafaxin depot®, (Venlafaxin®, Efexor depot® (N06A X16)) 75 mg om kvelden, kan etter en uke økes til 150 mg. Typiske bivirkninger er munntørrhet, hodepine, kvalme og svetting. Pasientinfo om venlafaxin

En ny Cochrane rapport konkluderer med at det ikke er evidens for bruk av SSRI eller SNRI preparater ved HST11.

Det kan være nyttig å monitorere effekt vha. hodepinekalender. Effekt kan vurderes etter 1-3 måneder med vedlikeholdsdose. Forsøksvis seponering etter 6 måneder for å kartlegge om det fortsatt er behov for medisinering.

Pasientinformasjon

Hva finnes av skriftlig pasientinformasjon

Kompetansemiljø

Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine

Kilder

NEL

Kompetansemiljø

Fagmedarbeidere

  • Christine Matre, stud med
  • Mattias Linde, spesialist i nevrologi, professor dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor, dr med

Referanser

  1. Chowdhury D.Tension type headache. Ann Indian Acad Neurol. 2012 Aug;15(Suppl 1):S83-8.PMID:23024570 PubMed
  2. Lyngberg AC, Rasmussen BK, Jørgensen T, Jensen R. Has the prevalence of migraine and tension-type headache changed over a 12-year period? A Danish population survey. Eur J Epidemiol 2005; 20: 243-9. pmid:15921042 PubMed
  3. Lyngberg AC, Rasmussen BK, Jørgensen T, Jensen R. Prognosis of migraine and tension-type headache: a population-based follow-up study. Neurology 2005; 65: 580-5. pmid:16116119 PubMed
  4. Bendtsen L. Central sensitization in tension-type headache--possible pathophysiological mechanisms. Cephalalgia 2000; 20: 486-508. pmid:11037746 PubMed
  5. Bendtsen L, Evers S, Linde M, Mitsikostas DD, Sandrini G, Schoenen J; EFNS. EFNS guideline on the treatment of tension-type headache - report of an EFNS task force. Eur J Neurol 2010; 11: 1318-25. PMID:20482606 PubMed
  6. The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition (beta version). Cephalalgia. 2013; 33: 629-808. pmid:23771276 PubMed
  7. Carlsson and Linde. Physiotherapy for headache in children and adolescents.Migraine and tension type headache in children and adolescents. Ed Larsson B: Lund, 2009. ISBN 978-91-44-04827-7
  8. Holroyd KA, O'Donnell FJ, Stensland M, Lipchik GL, Cordingley GE, Carlson BW. Management of chronic tension-type headache with tricyclic antidepressant medication, stress management therapy, and their combination: a randomized controlled trial. JAMA 2001; 285: 2208-15. pmid:11325322 PubMed
  9. Bendtsen L, Jensen R. Mirtazapine is effective in the prophylactic treatment of chronic tension-type headache. Neurology. 2004 May 25;62(10):1706-11 . pmid:15159466 PubMed
  10. Zissis NP, Harmoussi S, Vlaikidis N, Mitsikostas D, Thomaidis T, Georgiadis G, Karageorgiou K. A randomized, double-blind, placebo-controlled study of venlafaxine XR in out-patients with tension-type headache. Cephalalgia 2007; 27: 315-24. pmid:17346304 PubMed
  11. Banzi R, Cusi C, Randazzo C, Sterzi R, Tedesco D, Moja L. Selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) and serotonin-norepinephrine reuptake inhibitors (SNRIs) for the prevention of tension-type headache in adults. Cochrane Database Syst Rev 2015. pmid:25931277 PubMed

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.