Progressiv myoklonus epilepsi (PME)

Se oversiktsartikler1,2,3.

Kort om

Progressive myoklonus epilepsier (PME) er en heterogen gruppe av sjeldne genetiske nevrodegenerative sykdommer. Sykdommene kjennetegnes ved kortikale myoklonier, andre typer epileptiske anfall og en progredierende nevrologisk dysfunksjon.

Klassifikasjon

Kan klassifiseres etter underliggende biokjemisk forstyrrelse i flg sykdommer:
- Unverricht-Lundborg sykdom
- Lafora`s sykdom
- Neuronale ceroide lipofuscinoser
- Myoklonus epilepsi med raggete røde fibre (MERRF -Mitokondriesykdom)
- Sialidoser
- Dentatorubral-pallidoluysian atrofi

Ved Down syndrom opptrer sendebuterende myoklonusepilepsi med demens. Den har fått lite oppmerksomhet, men er kanskje den vanligste formen for progressiv myoklonusepilepsi. Se Epilepsi og utviklingshemning.

Mange forblir uklassifiserbare4

Diagnostikk

Kliniske trekk5

Debuterer ofte med aksjons myoklonus, som også er tilstede i hvile, men som aktiveres av stimuli som lyd, lys, eller berøring. Myoklonus er ofte multifokal, kan være særlig uttalt i ansiktsmuskulatur og distalt i ekstremitetene. Tilstanden progredierer og pasienten kan til slutt bli rullestolsavhengig og har redusert levetid. Nevrologiske tegn som ofte følger med er forskjellige typer anfall (særlig GTK), progressiv ataksi, økende kognitive problemer og evt. demens. Vanlig debutalder er sen barndom eller ungdom, men den kan debutere i alle aldre. Det kan være vanskelig å skille PME fra andre genetiske epilepsier, særlig juvenil myoklonus epilepsi, i tidlig fase. Følgende trekk taler for PME: 1) progressive nevrologiske utfall 2) dårlig respons på antiepileptika, og 3) langsom bakgrunnsaktivitet på EEG.

Hint1

  • Døvhet, hjerteproblemer, optisk atrofi, kortvoksthet, lipomer; tenk MERRF
  • Debut mellom 5 og 15 år etter normal utvikling, visuelle hallusinasjoner (occipitale anfall) og normale fundi; tenk Lafora
  • Makulære cherry-red spots og sialo-oligosaccharider i urin; tenk sialidosis
  • Nyresvikt og/el nyresvikt i familien; tenk aksjonsmyoklonus og nyresvikt syndrom (AMRF)
  • Mistanke om AD arv med anticipasjon; tenk DRPLA

Supplerende undersøkelser

  • EEG: kan vise generaliserte og fokale epileptiske utbrudd, polyspikes og occipitale utbrudd samt langsom bakgrunnsaktivitet
  • MR caput: ofte normalt
  • VEP og øyeundersøkelse (neuronal ceroid lipofuscinose)
  • Laktat i plasma og CSF (mitokondrie sykdom)
  • Muskelbiopsi (mitokondrie sykdom)
  • Hud og evt konjunktival biopsi m elektronmikroskopi (inklusjoner typisk for nevronal ceroid lipofuscinose og Lafora)
  • Metabolske undersøkelser
  • Gentester, se genetikkportalen.

Differensialdiagnoser

Juvenil myoklonus epilepsi (tidlig fase)
Progressive encefalopatier med anfall (GM2 gangliosidoser, nonketotisk hyperglycinemi, Niemann-Pick type C, juvenil Huntington og Alzheimer)
Progressive myokloniske ataxier

Unverricht-Lundborg sykdom

Autosomal recessiv sykdom som debuterer i 6-18 års alder. Kjennetegnes av spontane aksjons- eller stimulusutløste myoklonier, GTK anfall, cerebellære utfall og lett demens. Varierende alvorlighet og forløp, ofte langsom progresjon, særlig ved compound heterozygot arvegang.
Gentest: mutasjon i cystein protease inhibitor cystatin B (CSTB) genet (tidligere kalt EPM1).
Behandling: Natriumvalproat (Orfiril® (N03A G01), Deprakine® (N03A G01)) er førstevalg, andre aktuelle er klonazepam (Rivotril® (N03A E01)), levetiracetam (Keppra® (N03A X14)). Nootropil® (N06B X03), Zonisamid (N03A X15) og Topiramat.
Følgende medikamenter kan forverre myoklonus: Lamotrigin, fenytoin, karbamazepin og gabapentin.

Lafora`s sykdom

Autosomal recessiv sykdom som debuterer i sen barndom - ungdom (10-18 år) med GTK og visuelle anfall (enkle eller komplekse hallusinasjoner, skotomer). Progredierende myoklonus og demens. Fluktuerende forløp hos noen, kan gi periodevis kortikal blindhet. Død inntreffer etter 2-10 års sykdomsvarighet.
Gentest: mutasjon i EPM2A genet (80%), eller NHLRC1 (tidl EPM2B).
Behandling: Støttebehandling. Mot epilepsi og myoklonier: Natriumvalproat (Orfiril® (N03A G01), Deprakine® (N03A G01)) er førstevalg, andre aktuelle er klonazepam (Rivotril® (N03A E01)), levetiracetam (Keppra® (N03A X14)).
Følgende medikamenter kan forverre myoklonus: Lamotrigin, fenytoin, karbamazepin, gabapentin.

Neuronale ceroide lipofuscinoser

Autosomale recessive sykdommmer som kan debutere fra spedbarnsalder til voksen alder. Akkumulering av lipopigment i lysosomer pga enzymdefekter. Følgende typer gir progressiv myoklonus epilepsi: Jansky-Bielschowsky disease, Batten -Spielmeyer-Vogt-Sjögren disease (barn og ungdom), Kuf disease (voksen debut), Parry disease, late infantile Finnish variant og late infantile variant. Forløpet er progressivt og fatalt, med mer fulminant klinikk jo tidligere debut . Laboratoriestøtte for diagnosen ved elektroretinografi og evt. VEP.

Juvenil nevronal ceroid lipofuscinose (Batten - Spielmeyer-Vogt - Sjögren)

Dette er den vanligste nevrodegenerative sykdom med start i barnealder. Rundt 50 personer anslås å være rammet i Norge.
Diagnosen: Vakuoliserte lymfocytter. Gentest med påvisning av mutasjon i CLN3-genet.
Klinikk: Debut i form av synstap i 4-8 års alder hos tidligere friske barn, etter hvert total blindhet og lærevansker. Gradvis utvikling av motoriske symptomer, senere parkinsonistiske trekk, rullestolavhengighet tidlig i 20-årene. Epilepsi starter rundt 10 års alder, vanligst med GTK. Noen opplever fokale anfall med segmentale rykninger i varierende deler av kroppen, etter hvert bilaterale myoklonier, ofte med utvikling til progressiv myoklonusepilepsi i sen fase. Depresjon, psykose med behov for behandling. Terminalfasen kan være preget av status epileptikus med myoklone og sideskiftende rykninger. Ernæringsvansker. Kun få pasienter lever lenger enn 30 år.
Behandling: Støttende og palliativ behandling. Flere typer antiepileptika kan forsøkes: Valproat, lamotrigin (obs. forverring av myoklonier), levetiracetam, topiramat (obs. pykiske bivirkninger), benzodiazepiner (obs. sliming ved avansert sykdom), zonisamid.
Diagnosen stilles i barnealder (vakuoliserte lymfocytter/gentest), men de fleste har senere behov for gjentatte innleggelser i nevrologiske avdelinger. Det er viktig at nevrologer har kunnskap om denne tilstanden for å kunne støtte disse pasientene og deres familier gjennom sykdommens ulike faser. Optimal livskvalitet er avhengig av god balanse mellom effekt og bivirkninger av antiepileptika.

Les mer

 

Myoklonusepilepsi med raggete røde fibre

Debut vanligvis mellom 3-10 år, men debut i voksen alder kan forekomme. Mitokondriesykdom. Vanlig årsak til progressiv myoklonusepilepsi. Sporadisk eller maternell arv. Presenterer seg med myoklonus, GTK, og ataksi. Andre kliniske manifestasjoner er myopati, nevropati, høretap, optikusatrofi, kortvoksthet og demens.
Diagnostikk: Muskel biopsi viser raggete røde fibre hos over 90% av pasientene. Link til eget kapittel om mitokondrie sykdommer

Les mer

Sialidoser

Sialidose type I mildere form (cherry-spot myoklonus syndrom) debuterer hos unge eller voksne med aksjonsmyoklonus og kan gi synstap (cherry red spot ved fundoskopi), GTK, ataksi. Skyldes mangel på N-acetyl-neuraminidase.
Sialidose Type II presenterer seg med lærevansker, hepatomegali, korneafordunkling, skjelettdysplasi, og myokloni. Debuterer fra neonatalperioden opptil 20-årsalder. Skyldes mangel på både N-acetyl neuraminidase og beta-galaktosialidase.

Les mer

Dentatorubral-pallidoluysian atrofi

Autosomal dominant sykdom med myoklonus, epilepsi og evt chorea som debuterer i 14 -27 års alder. Vanligst i Japan. Er en trinukleotid ekspansjons sykdom (CAG), som skyldes mutasjon i 12p13.31 genet (genprodukt atrophin 1).

Generelt om behandling

Medikamenter som kan være nyttige ved progressiv myoklonus epilepsi

  • Valproat (unngå ved myoklonus epilepsi med ragged-red fibres)
  • Levetiracetam
  • Klonazepam
  • Zonisamid
  • Fenobarbital

Medikamenter som kan forverre myoklonus

  • Lamotrigin
  • Fenytoin
  • Karbamazepin
  • Okskarbazepin
  • Tiagabin
  • Vigabatrin

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Medlink Neurology (www.medlink.com)

Referanser

  1. Malek N, Stewart W, Greene J. The progressive myoclonic epilepsies. Pract Neurol 2015; 15: 164-171. pmid:25720773 PubMed
  2. Shahwan A, Farrell M, Delanty N. Progressive myoclonic epilepsies: a review of genetic and therapeutic aspects. Lancet Neurol. 2005; 4: 239-48.
  3. Satishchandra P, Sinha S. Progressive myoclonic epilepsy. Neurol India 2010; 58: 514-22.
  4. Franceschetti S1, Michelucci R, Canafoglia L, Striano P, Gambardella A, Magaudda A, Tinuper P, La Neve A, Ferlazzo E, Gobbi G, Giallonardo AT, Capovilla G, Visani E, Panzica F, Avanzini G, Tassinari CA, Bianchi A, Zara F; Collaborative LICE study group on PMEs.. Progressive myoclonic epilepsies: definitive and still undetermined causes. Neurology. 2014; Feb 4;82(5):: 405-11. pmid:24384641 PubMed
  5. Knupp K1, Wirrell E.. Progressive myoclonic epilepsies: it takes a village to make a diagnosis. Neurology. 2014; Feb 4;82(5: 378-9.. pmid:24384640 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Marit Bjørnvold og Caroline Beate Lund
  • Eylert Brodtkorb, spesialist i nevrologi, professor dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

Tidligere fagmedarbeidere

  • Bernt A Engelsen, spesialist i nevrologi, professor dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.