Farmakoresistent epilepsi

Se også norsk oversiktsartikkel1.

Les om epilepsibehandling generelt

Hva er farmakoresistent epilepsi?

Omtrent 2/3 av personer med epilepsi blir helt eller delvis anfallsfrie med antiepileptiske legemidler2. De resterende 1/3 som ikke oppnår anfallskontroll med slike legemidler, kalles gjerne farmakoresistente1.


Farmakoresistent epilepsi er av International League Against Epilepsy (ILAE) foreslått definert som manglende anfallskontroll etter adekvate behandlingsforsøk med minst to relevante, tolererte og høyt nok doserte antiepiletika, gitt alene eller i kombinasjon3.


Medikamentene bør ha vært forsøkt i minst 3 mnd. Mange vil nok prøve ut 3 medikamenter før begrepet brukes2. Det er ikke internasjonal enighet om hva som er relevante antiepileptika. Ved fokale epilepsier vil mange forsøke okskarbazepin, lamotrigin, levetiracepam, subsidiært karbamazepin, topiramat eller fenytoin. Ved generaliserte epilepsier er det rimelig å forsøke valproat, lamotrigin og levetiracetam4.


Noen epilepsier er farmakoresistente i utgangspunktet, mens andre kan utvikle resistens etter flere år med anfallsfrihet. Det motsatte kan også forekomme. Mekanismene bak slik resistens er ukjente, men det er teorier om at det hos disse pasientene er økt ekspresjon av medikamenttransporterende proteiner og/eller genetisk betingede endringer i proteiner som inngår i ionekanaler og reseptorer2.

Konsekvenser

Dårlig kontrollert epilepsi er forbundet med lett økt morbiditet og mortalitet. Blant annet er det økt risiko for cerebrale nevronskader, anfallsrelaterte traumer/ulykker, psykisk sykdom (angst, depresjon, psykoser), sosiale problemer og plutselig uventet død (SUDEP)5.

Risikofaktorer for utvikling av farmakoresistens

  • Tidlig epilepsidebut
  • Mange anfall før og etter behandlingsstart
  • Serieanfall og/eller status epilepticus
  • Nevrologiske utfall
  • Fokale anfall
  • Mesial temporal sklerose
  • Psykisk utviklingshemming
  • Flere anfallstyper

Andre årsaker til manglende effekt av antiepileptika (pseudoresistens)

  • Feil diagnose; ikke-epiletiske anfall (PNES, TIA, synkope mm)
  • Feil klassifisering av epilepsien og derav følgende uheldig preparatvalg 
  • Suboptimal dosering av antiepileptika
  • Dårlig etterlevelse av behandlingen (dårlig adherence/compliance)

Behandlingsalternativer

Pasienter som ikke oppnår anfallskontroll etter 2-3 adekvate medikamentelle behandlingsforsøk bør henvises til nærmeste universitetssykehus eller Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) for en tverrfaglig diagnostisk og terapeutisk gjennomgang2. Følgende behandlingsalternativer kan være aktuelle4

  • Forsøke nye og/eller uregistrerte antiepileptika
  • Forenklet en polyfarmasøytisk behandling 
  • Vurdere epilepsikirurgi (resektiv eller funksjonell)
  • Vurdere vagusnervestimulering
  • Vurdere dyp hjernestimulering
  • Vurdere ketogen eller modifisert ketogen diett
  • Behandling av ev. komorbiditet

Fremtidig behandling

Den fremtidige farmakologiske epilepsibehandlingen vil trolig være rettet mot nye angrepspunkter knyttet til patofysiologiske endringer i det epileptiske cellenettverket, kanskje også mot immunologiske prosesser6-8?

Kilder

Referanser

  1. Nakken KO, Taubøll E. Tidsskr Nor Laegeforen. 2009 Oct 8;129(19):1986-9. Review. Norwegian. PMID:19823202 PubMed
  2. Kwan P, Brodie MJ. Early identification of refractory epilepsy.N Engl J Med. 2000 Feb 3;342(5):314-9.PMID:10660394 PubMed
  3. Kwan P, Arzimanoglou A, Berg AT, Brodie MJ, Allen Hauser W, Mathern G, Moshé SL, Perucca E, Wiebe S, French J. Definition of drug resistant epilepsy: consensus proposal by the ad hoc Task Force of the ILAE Commission on Therapeutic Strategies.Epilepsia. 2010 Jun;51(6):1069-77. Epub 2009 Nov 3. Erratum in: Epilepsia. 2010 Sep;51(9):1922. PMID:19889013 PubMed
  4. Faglige retningslinjer nevro.legehandboka.no
  5. Laxer KD, Trinka E, Hirsch LJ, Cendes F, Langfitt J, Delanty N, Resnick T, Benbadis SR. The consequences of refractory epilepsy and its treatment. Epilepsy Behav 2014; 37C: 59-70. pmid:24980390 PubMed
  6. Rogawski MA, Löscher W, Rho JM. Mechanisms of Action of Antiseizure Drugs and the Ketogenic Diet. Cold Spring Harb Perspect Med. 2016 May 2;6(5). PMID: 26801895 PubMed
  7. Golyala A, Kwan P. Drug development for refractory epilepsy: The past 25 years and beyond. Seizure. 2017 Jan;44:147-156. PMID: 28017578 PubMed
  8. Brodie MJ. Pharmacological Treatment of Drug-Resistant Epilepsy in Adults: a Practical Guide. Curr Neurol Neurosci Rep. 2016 Sep;16(9):82. PMID: 27443649 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Karl Otto Nakken, spesialist i nevrologi, dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor, dr med

 


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.