Epilepsi hos eldre

Se norsk oversiktartikkel fra 20131

Kort om

Både insidens og prevalens av epilepsi er høyere blant dem som er over 65 år enn i noen annen aldersgruppe. I det følgende omtales spesielle forhold ved epilepsi som oppstår etter 65 år.

Årsaker til epilepsi hos eldre2

Cerebrovaskulær sykdom er den vanligste årsaken. Ca 3-9% får epilepsi etter hjerneslag (postapoplektisk epilepsi).
- Epileptiske anfall som oppstår de første dagene etter slag, hodetraume eller alkoholinntak (provoserte anfall eller akutt symptomatiske anfall) er ikke ensbetydende med senere epilepsiutvikling og krever ikke behandling med antiepiletika
- Epileptiske anfall som kommer mer enn 2 uker etter hjerneslag blir ansett som debut av epilepsi og krever antiepileptisk behandling.

Andre årsaker til epilepsi hos eldre er hjernesvulst, metabolsk/toksisk sykdom, nevrodegenrativ sykdom, hodetraumer og CNS infeksjon/inflammasjon. Epilepsi forekommer hos 8-10% med Alzheimer sykdom.

Særtrekk ved epilepsi hos eldre3

  • Anfallene kan være diskre og ytre seg som forbigående svimmelhet, ustøhet, fall eller forvirring. Vanskelig differensialdiagnostikk.
  • Ikke-konvulsiv status epileptikus, med fjernhet og forvirring som kan vare i timer eller dager, blir ofte ikke erkjent.
  • Lengre postiktal forvirring (kan vare over ett døgn)
  • Postiktale pareser er vanligere
  • EEG vanskeligere å tolke
  • Multimorbiditet øker risiko for interaksjoner ved medikamentell behandling
  • Omsetning av-, og sensitivitet for medikamenter kan være endret
  • Økt fare for osteoporose (les mer)

Diagnostikk

Diagnostikken er som i alle aldre. Les om epilepsi generelt

EEG: Eldre har lavere forekomst av interiktal epileptiform aktivitet sammenliknet med yngre, mens de oftere har uspesifikke EEG-forstyrrelser. Det er viktig å minne om at epilepsi er en klinisk diagnose og at fravær av epileptiform aktivitet i EEG ikke må tolkes som bevis på at det ikke foreligger epilepsi.
Diff diagnoser: Ekstra fokus på å utelukke kardiale, infeksiøse, toksiske eller metabolske årsaker til anfall.

Behandling

Medikamenter

Mange anbefaler å starte med behandling etter bare ett anfall hos eldre1. Det gjelder også om EEG ikke viser epileptiform aktivitet. Risikoen for nye anfall etter å ha hatt ett er større hos eldre enn hos yngre (80% versus 40%).

  • Start med halv dose og bruk dobbelt så lang opptrappingstid
  • Ang serumspeil: Mindre kroppsvæske og redusert lever- og nyrefunksjon kan påvirke farmakokinetikken. Lave albuminnivåer kan føre til høyere andel fri farmakologisk aktive del. Mange antiepileptika hos eldre får derfor et smalere terapeutisk vindu, og legemidlenes referanseområder har ikke samme gyldighet for eldre som for yngre. Måldosen bør derfor styres mer etter klinisk effekt enn serumkonsentrasjon.
  • Tilstreb monoterapi og monodose. Anbefal dosett
  • Målet bør være anfallsfrihet uten sjenerende bivirkninger. Betydningen av full anfallsfrihet må vurderes i forhold til behovet for å unngå bivirkninger som kan forstyrre den totale livskvalitet

Medikamentvalg

Ingen evidensbaserte retningslinjer. Ta hensyn til komorbiditet og velg medikamenter med lavt interaksjonspotensial.

  • De eldre enzyminduserende medikamentene som fenobarbital, fenytoin og karbamazepin bør helst unngås. Fenytoin og karbamazepin gir økt risiko for kardiale arytmier, de kan fremme osteoporose og øker muligens også risikoen for vaskulær sykdom1.
  • Andelen som blir anfallsfrie er noe lavere enn hos yngre. I en studie ble det funnet høyest andel anfallsfrihet hos dem som brukte lamotrigin og levetiracetam, henholdsvis 54% og 43%4.
  • Førstevalg: I en norsk oversiktsartikkel1 anbefales lamotrigin (Lamictal® (N03A X09)), levetiracetam (Keppra® (N03A X14)) eller zonisamid (Zonegran® (N03A X15)) (nylig vist god toleranse hos eldre5) som gunstige førstevalg på grunn av god balanse mellom effekt og tolerabilitet, lavt interaksjonspotensial og relativt lange halveringstider, som tillater bare 1 – 2 døgndoser.
    • Det anbefales langsom doseopptrapping i første omgang til lamotrigin 100 mg/døgn, enten som monodose eller som 50 mg×2, levetiracetam til 1 000 mg/døgn som 500 mg × 2, og zonisamid til 100 mg/døgn som monodose.
    • Nye antiepileptika som eslikarbazepinacetat (Zebinix® (N03A F04)), lakosamid (Vimpat® (N03A X18)) kan også være aktuelle alternativer, men det er mindre erfaring med disse.

Ikke-farmakologisk behandling

Det kan være aktuelt å vurdere epilepsikirurgi eller vagusnervestimulering hvis en ikke oppnår akseptabel anfallskontroll med medikamenter. Epilepsikirurgi har noe dårligere effekt og gir oftere nevropsykologiske sekveler enn hos yngre. Eldre har samme anfallsdempende effekt av vagusnervestimulering som yngre (50 – 60% får minst 50% reduksjon av anfallsfrekvensen etter ett års behandling). Vagusnervestimulering kan også ha en antidepressiv effekt1.

Pasientinformasjon

Kilder

Fagmedarbeidere

  • Karl Otto nakken, spesialist i nevrologi, dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

Referanser

  1. Nakken KO, Sætre E, Markhus R, Lossius MI.. Epilepsy in the elderly. Tidsskr Nor Laegeforen. 2013; 133: 528-31. pmid:23463065 PubMed
  2. Stefan H. Epilepsy in the elderly: facts and challenges. Acta Neurol Scand 2010;124(4):223-37. PMID: 21143593PubMed
  3. Nakken KO. Epilepsi. Oslo: Cappelen Damm, 2010.
  4. Arif H, Buchsbaum R, Pierro J, Whalen M, Sims J, Resor SR Jr, Bazil CW, Hirsch LJ. Comparative effectiveness of 10 antiepileptic drugs in older adults with epilepsy. Arch Neurol 2010; 67: 408-15. pmid:20385905 PubMed
  5. Trinka E, Segieth J, Giorgi L. Tolerability and safety of zonisamide in elderly patients with partial epilepsy: results of a pooled analysis. Acta Neurol Scand. 2013 Dec;128(6):422-8 PMID:23773051 PubMed

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.