Alkoholrelaterte kramper

Kort om

Alkoholabstinensanfall inntrer vanligvis innen 6-48 timer etter siste alkoholinntak, men kan oppstå tidligere, iblant også før vedkommende har sluttet å drikke. Man antar at det da foreligger en tilstand av «relativ abstinens» på grunn av reduserte serumnivåer av etanol etter forutgående adaptasjon til et høyt serumnivå. Alkohol kan også utløse anfall uavhengig av abstinens, forverre anfallskontrollen ved epilepsi eller indusere epilepsi. Vær obs på økt fare for akutt cerebral eller medisinsk tilstand (metabolsk, toksisk, infeksiøs, traumatisk eller cerebrovaskulær forstyrrelse) ved alkoholmisbruk1.
Les mer om følgetilstander ved alkoholbruk i akuttveilederen
Les mer om epilepsi og første gangs krampeanfall

Diagnostikk

Vanlige rutiner for utredning av første gangs krampeanfall skal følges, selv om det virker åpenbart at anfallet var alkoholrelatert. Mer enn 50% av alkoholabstinens kramper er assosiert med tilleggs risikofaktorer som tidligere epilepsi, strukturelle hjernelesjoner, eller andre medisiner2.

Avklare alkoholbruk

Alkoholanamnesen bør inneholde en angivelse av når man drakk sist (timer/dager) og hvor mye man drakk da, samt pasientens eget anslag av hvor mye vedkommende drikker i gjennomsnitt i en typisk uke, målt i standardenheter alkohol. En standardenhet er ett glass vin, 0,33 l pils, 4 cl sprit eller en halvliter lettøl, og inneholder om lag 12,5 g ren alkohol1.
Ved uklar alkoholanamnese bør man bruke et standardisert spørreskjema feks Alkohol Audit, Cage eller TWEAK alcoholscreening.
Mål evt Karbohydratfattig transferrin (CDT) (link til tolkning) og eller Gamma GT.

Avklare andre årsaker til krampe

  • Blodprøver: Blodsukker, elektrolytter (Na, K, Mg, kalsium), hematologi, leverenzymer, kreatinin, s-etanol, thiamin
  • CT eller MR av hodet (se særlig etter blødninger)

Se etter tegn på alkoholabstinens3.

Alle symptomer trenger ikke å forekomme, grensene er uskarpe

  • Mild: Uro, angst, dysfori, søvnløshet
  • Moderat: Mer uttalte psykiske symptomer, skjelving, svetting, hodepine, kvalme, lett takykardi og hypertensjon
  • Delir (Delirium tremens): Sterk uro, forbigående illusjoner/hallusinasjoner, uttalt autonom hyperaktivitet, sterk skjelving, kvalme og oppkast. Pasientens allmenntilstand er klart nedsatt
    • Komplisert: somatiske komplikasjoner som generelle kramper, hypertermi eller alvorlig takykardi/hypertensjon

Behandling4,3.

Behandling av et pågående epileptisk anfall følger vanlige prinsipper. Alkoholabstinensanfall er enkeltstående anfall i ca. 50% av tilfellene. Hos de øvrige pasientene kommer neste anfall oftest innen de første seks timene. Opptil 5% av alkoholutsløste kramper utvikler seg til status epilepticus. 

  • Før tilførsel av karbohydratholdig væske eller mat til pasienter med mistenkt alkoholutløste kramper bør det gis 100 mg thiamin im.
  • Fortsett med thiaminprofylakse mot Wernicke Link til anbefalte doser for å forebygge eller behandle Wernicke.
  • Etter alkoholutløste kramper bør pasienten observeres i sykehus minst 24 timer og alvorligheten av abstinenssymptomer vurderes. Miljøterapeutiske intervensjoner (skjerming for lyd/lys, beroligelse etc) kan være nødvendig ved abstinenssymptomer.
  • Pasienter uten tidligere abstinenskramper og milde til moderate abstinenssymptomer trenger ikke rutinemessig anfallsprofylakse.
  • Ved behov for anfallsprofylakse ved innleggelse anbefales diazepam i EFNS guidelines4. I Norge brukes også karbamazepin1: Dosen må da være høy helt fra starten, f.eks. 500–600 mg som mikstur eller suppositorium initialt, deretter 200 mg tre ganger daglig. Behandlingen bør som regel seponeres etter 5–7 dager.
  • Abstinensbehandling
    • Se eget kapittel om delir (underkapittel om behandling av delirium tremens).
    • Til ambulant behandling av moderat, ukomplisert alkoholabstinens, der faren for kramper eller deliriumutvikling ikke vurderes som spesielt høy anbefales karbamazepin som førstevalg (har ikke misbrukspotensial og forsterker ikke den sentralhemmende effekten av alkohol). Karbamazepin kan gis før pasienten er edru også når det ikke er mulighet for overvåking. Anbefalt dosering er 200 mg x 3 de to første dager, deretter 200 mg x 2 (dag 3) og 200 mg x 1 (dag 4). Dosering og nedtrapping kan tilpasses individuelt.

Kilder

Referanser

  1. Bråthen G. Alkohol og epilepsi. Tidsskr Nor Laegeforen 2003; May 29;123(11): 1536-8. Tidsskrift for Den norske legeforening
  2. Jesse S, Bråthen G, Ferrara M, Keindl M, Ben-Menachem E, Tanasescu R, Brodtkorb E, Hillbom M, Leone MA, Ludolph AC. Alcohol withdrawal syndrome: mechanisms, manifestations, and management. Acta Neurol Scand. 2016 Sep 1 . pmid:27586815 PubMed
  3. Helland A, Skjøtskift S. Medikamentell behandling av alkoholabstinens. Tidsskr Nor Laegeforen 2008;128: 1182-4. Tidsskrift for Den norske legeforening
  4. R, Garcia-Monco JC, Halasz P, Hillbom M, Leone MA, Young AB . EFNS Task Force on Diagnosis and Treatment of Alcohol-Related Seizures. Eur J Neurol 2005; 12: 575-81.

Fagmedarbeidere

  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • ÅseMygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.