Svangerskap og amming ved MS

  • Se tabell med oppsummert oversikt over de viktigste vurderingene og behandlingsprinsippene hos kvinner med multippel sklerose (MS) 
  • Se oversiktsartikkel i Tidsskriftet 2016: Familieplanlegging, graviditet og amming ved multippel sklerose1
  • Se i Norsk MS-veileder kapittel 3.2: MS forebyggende behandling ved graviditet og svangerskap
  • Se i Norsk MS-veileder kapittel 6.2.2: En pasientinformasjon om graviditet og amming ved MS

Som hovedregel bør sykdomsmodulerende legemidler ikke brukes under graviditet. For flere legemidler er det imidlertid tilstrekkelig kunnskap til at man på individuelt grunnlag kan vurdere å bruke dem fram til graviditet, og i enkelte tilfeller også under graviditeten samt i ammeperioden.

Teriflunomid og fingolimod er i motsetning til de andre legemidlene mistenkt å være teratogene, og bør ikke brukes før eller under graviditet. Teriflunomid har svært lang halveringstid og må vaskes aktivt ut før planlagt svangerskap eller ved utilsiktet graviditet. 
Gjennomgått behandling med alemtuzumab gir beskyttelse mot sykdomsaktivitet før, under og etter graviditet uten at fosteret eller spebarn eksponeres. En vanlig bivirkning av alemtuzumab er tyreoideasykdom, og TSH og FT4 bør måles månedlig gjennom svangerskapet. Kvinner som avbryter behandling med natalizumab eller fingolimod kan få sykdomsforverring. Særlig etter avbrudd i behandling med natalizumab er det observert svært alvorlige attakker. Glatirameracetat og interferon-beta ser ikke ut til å beskytte nevneverdig mot dette. Kvinner som hadde høy sykdomsaktivitet før oppstart av natalizumab eller fingolimod bør derfor oppfordres til å gjenoppta samme behandlingen raskt etter fødsel.

Attakk kan behandles med metylprednisolon i vanlig regime i alle deler av svangerskapet. Noe forsiktighet bør utvises i første trimester. For mange kvinner med MS er amming gjennomførbart, og det er mulig at fullamming beskytter mot sykdomsaktivitet. Den beskyttende effekten av amming er imidlertid for usikker til at kvinner med høy-aktiv sykdom bør prioritere amming på bekostning av legemiddelbehandling. Fingolimod og teriflunomid er kontraindiserte ved amming, mens glatirameracetat og interferon-beta regnes som relativt trygge. Attakk kan behandles med metylprednisolon i vanlig regime også i ammeperioden, særlig dersom amming kan unngås de første fire timer etter infusjon. For de øvrige legemidlene bør det gjøres en individuell vurdering der det tas hensyn til kvinnens og barnets helse og kvinnens ønske om å amme.

Kilder

Referanser

  1. Holmøy T Torkildsen Ø. Familieplanlegging, graviditet og amming ved multippel sklerose. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1726-9 . doi:10.4045/tidsskr.16.0563DOI
  2. Hellwig K, Rockhoff M, Herbstritt S, Borisow N, Haghikia A, Elias-Hamp B, Menck S, Gold R, Langer-Gould A. Exclusive Breastfeeding and the Effect on Postpartum Multiple Sclerosis Relapses. JAMA Neurol. 2015 Oct;72(10):1132-8 . pmid:26322399 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.