Multippel sklerose (MS)

Kort om MS

Multippel sklerose (MS) er en kronisk immunmediert nevrologisk sykdom som gir demyelinisering og aksonal degenerasjon i sentralnervesystemet (CNS). Den tidlige attakkvise fasen domineres av inflammasjon og god respons på immunmodulerende behandling. Den progressive fasen domineres av aksonal degenerasjon og mangelfull respons på immunmodulerende behandling. MS reduserer livslengden med 5 – 10 år og er en hyppig årsak til nevrologisk invaliditet.

Forekomst

Forekomsten av MS varierer med geografi og folkeslag. Den er lav rundt ekvator og øker med økende breddegrad, og er høyest i den hvite befolkningen. Forekomsten er økende, både i Norge og i de fleste vestlige land. Prevalensen i Norge er cirka 150-180 per 100 000 (ca 10 000 har MS i Norge). Sykdommen kan debutere i alle aldre, men oftest omkring 30 års alder. Kvinner rammes hyppigere enn menn.

Årsak

Det er overveiende sannsynlig at et samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer avgjør hvem som utvikler MS1. MS er ikke direkte arvbart. Variasjon i mer enn 100 gener bidrar til sykdomsrisikoen. Den sterkeste genetiske risikofaktoren for sykdommen er HLA-DRB1*1501-allelet. Risiko for å få MS i Norge er generelt ca 0,1-0.2%, hos førstegrads slektninger av MS pasienter ca 3-5%, hos enegget tvilling av MS pasient ca 25%. Epstein-Barr-virus, røyking og mangel på vitamin D er de miljøfaktorene som er sterkest assosiert med risiko for å utvikle MS.

Sykdomsfaser - klassifisering

MS har tradisjonelt vært klassifiserert som relapsing-remitting (RR)MS, sekundær progressiv (SP)MS, eller primær progressiv (PP)MS. Det er foreslått en revisjon av denne inndelingen2 der man inkluderer forløpere til MS (CIS og RIS), og undergrupper basert på om det er sykdomsaktivitet (inflammatorisk) og/eller sykdomsprogresjon (aksonal degenerasjon).

  • RRMS: attakker uten progresjon mellom attakker.
    - Aktiv (for def se over)
    - Ikke aktiv (stabil sykdom)
  • Sekundær progressiv MS (SPMS): progressiv akkumulering av funksjonssvikt etter initialt attakkvist forløp.
    - Aktiv (for def se over) og med progresjon (for def se over)
    - Aktiv men uten progresjon
    - Ikke aktiv men med progresjon
    - Ikke aktiv og uten progresjon (stabil sykdom)
  • Primær progressiv MS (PPMS): progressiv akkumulering av funksjonssvikt fra sykdomsdebut.
    - Aktiv (for def se over) og med progresjon (for def se over)
    - Aktiv men uten progresjon
    - Ikke aktiv men med progresjon
    - Ikke aktiv og uten progresjon (stabil sykdom)

MS varianter

  • Tumefactiv demyelinisering: les mer
  • Balos`s concentrisk sklerose: les mer
  • Marburg`s variant av MS: les mer

MS forløpere

  • CIS (clinically isolated syndrome): Pasienter med CIS og lesjoner på MR (men som ikke fyller MS kriteriene) har høy risiko for å utvikle MS over tid. De må følges opp, og vurderes mtp immunmodulerende behandling, les mer om CIS.
  • RIS (radiologically isolated syndrome): tilfeldige MR funn typisk for MS (feks demyeliniserende kontrastladende lesjoner, lesjoner i medulla, evt ledsaget av bånd i spinalvæsken) men uten kliniske symptomer er assosiert med økt risiko for MS utvikling og bør følges opp.

Attakkvis MS (relapsing-remitting MS; (RRMS))

Typisk er subakutt innsettende nevrologiske symptomer som går helt eller delvis over ila uker til måneder (attakk). Symptomer ved attakk kan være redusert syn pga optikusnevritt, nummenhet, parestesier, lammelser, og vannlatingsforstyrrelser pga inkomplett myelitt, svimmelhet, ustøhet, dobbeltsyn pga hjernestamme/cerebellum inflammasjon, afasi eller hemisymptomer pga hemisfære inflammasjon, eller paroksysmale symptomer (feks toniske spasmer eller trigeminussnevralgi). Attakker kan også gi isolerte kognitive utfall3, eller domineres av fatigue.
Et MS attakk skal per definisjon vare minst 24 timer og ikke være i forbindelse med feber eller infeksjon.
Pasienter med attakkvis MS har repeterte kliniske eller subkliniske attakker med varierende frekvens. Mange er symptomfrie mellom attakker, men noen har varige symptomer mellom attakker. Vedvarende fatigue og kognitive symptomer er vanlig.

Progressiv MS

Sekundær progressiv MS (SPMS)4

Etter gjennomsnittlig 15 års sykdom vil ca 66% få en gradvis forverring, med økende funksjonssvikt over år pga irreversibel skade på aksoner. Overgang til sekundær progressiv MS er assosiert med en relativt dårlig prognose, og dårlig respons på tilgjengelig immunmodulerende behandling. Det er ofte en gradvis og utydelig overgang fra RRMS til SPMS. Overgangen kjennetegnes av irreversibel progresjon av funksjonssvikt uavhengig av attakker, selv om pasienter med SPMS fremdelses kan ha attakker.

Følgende diagnostiske kriterier for sekundær progressiv MS er foreslått (basert på prospektiv observasjon av en stor pasientkohort)5:

  • progresjon av funksjonssvikt med 1 EDSS poeng hos pasienter med EDSS<5 eller 0,5 EDSS poeng hos pasienter med EDSS>6, i fravær av attakk
  • minst EDSS skår 4 og pyramidal FS skår 2 og bekreftet progresjon over > 3 mnd (inkludert bekreftelse av progresjon i mest alvorlige FS domene)

Primær progressiv MS (PPMS)

kjennetegnes av gradvis progredierende symptomer fra sykdomsstart (over minst 12 måneder) med CNS symptomer og funn som som ikke viser tegn til remisjon, men stabile perioder kan forekomme.
Pasientene med progressiv MS har ofte mobilitetsvansker (80%), balanseproblemer (75%), lammelser (70%), ataksi (80%), fatigue (80%), blæredysfunksjon (58-75%), spastisitet (60-90%), smerte (55-70%), kognitive problemer (60-70%), depresjon (25-50%), pseudobulbær affekt (10%)6.

Skåringsverktøy

EDSS, fatigue severity score, trailmaking test, timed 25-foot walk

Diagnostikk av MS

Se egne kapitler:

Behandling av MS

Se egne kapitler om: 

Andre temaer

Pasientinformasjoner

Oversikt over alle

Retninglinjer og veiledere

Link til oversikt

Om MS

Nyttige adresser 

Link til oversikt

Kilder

Referanser

  1. Løken-Amsrud KI, Lossius A, Torkildsen Ø, Holmøy T. Impact of the environment on multiple sclerosis. Tidsskr Nor Laegeforen. 2015 May 19;135(9):856-60 . pmid:25991624 PubMed
  2. Lublin FD, Reingold SC, Cohen JA, Cutter GR, Sørensen PS, Thompson AJ, Wolinsky JS, Balcer LJ, Banwell B, Barkhof F, Bebo B Jr, Calabresi PA, Clanet M, Comi G, Fox RJ, Freedman MS, Goodman AD, Inglese M, Kappos L, Kieseier BC, Lincoln JA, Lubetzki C, Miller AE, Montalban X, O'Connor PW, Petkau J, Pozzilli C, Rudick RA, Sormani MP, Stüve O, Waubant E, Polman CH.. Defining the clinical course of multiple sclerosis: the 2013 revisions. Neurology. 2014; Jul 15;83(3: 278-86. pmid:24871874 PubMed
  3. Pardini M1, Uccelli A2, Grafman J3, Yaldizli Ö4, Mancardi G5, Roccatagliata L6.. Isolated cognitive relapses in multiple sclerosis. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2014; Sep;85(9):: 1035-7. pmid:24686566 PubMed
  4. Lorscheider J1, Buzzard K2, Jokubaitis V1, Spelman T3, Havrdova E4, Horakova D4, Trojano M5, Izquierdo G6, Girard M7, Duquette P7, Prat A7, Lugaresi A8, Grand'Maison F9, Grammond P10, Hupperts R11, Alroughani R12, Sola P13, Boz C14, Pucci E15, Lechner-Scott J16, Bergamaschi R17, Oreja-Guevara C18, Iuliano G19, Van Pesch V20, Granella F21, Ramo-Tello C22, Spitaleri D23, Petersen T24, Slee M25, Verheul F26, Ampapa R27, Amato MP28, McCombe P29, Vucic S30, Sánchez Menoyo JL31, Cristiano E32, Barnett MH33, Hodgkinson S34, Olascoaga J35, Saladino ML36, Gray O37, Shaw C38, Moore F39, Butzkueven H40, Kalincik T1; MSBase Study Group.. Defining secondary progressive multiple sclerosis.. Brain. 2016 Sep;139(Pt 9):2395-405. . pmid:27401521 PubMed
  5. Lorscheider J, Buzzard K, Jokubaitis V. Defining secondary progressive multiple sclerosis. Brain. 2017. pmid: 27401521 PubMed
  6. Feinstein A, Freeman J, Lo AC. Treatment of progressive multiple sclerosis: what works, what does not, and what is needed. Lancet Neurol 2015; 14: 194-207. pmid:25772898 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.