Interferon-beta (INF) og glatirameracetat

Kort om

Interferon-beta klassifiseres som et cytokin og er et polypeptid som naturlig produseres i kroppens celler. Effektmekanismer ved MS er ikke fullstendig kartlagt. En antar at anti-inflammatorisk mekanismer er viktigst gjennom hemming av T-lymfocytt aktivering og proliferasjon og endring av immunresponsen responsen fra en pro-inflammatorisk profil til en mer gunstig anti-inflammatorisk profil med redusert migrasjon av inflammatoriske celler over blod-hjerne-barrieren.

Interferon-beta er tilgjenglig i rekombinant form for MS behandling som interferon-beta 1b (Betaferon®, Extavia®) eller interferon-beta 1a (Avonex®, Rebif®, Pledigry®). Interferon-beta 1a har identisk aminosyre sekvens som naturlig interferon-beta, mens interferon-beta 1b er noe modifisert.

Glatirameracetat (Copaxone®) er en pool av syntetiske peptider med aminosyre sekvenslikhet med myelin base protein (en av hovedkomponentene i myelin). Medikamentet består av tilfeldige sekvenser (40 til 100 aminosyrer) av de fire aminosyrene tyrosine, glutamic acid, alanin og lysin. Effektmekanismen ved MS er ikke fullstendig kartlagt, men involverer sannsynligvis anti-inflammatoriske effekter gjennom Th2 glatirameracetat-reaktive T-lymfocytter og frigjøring av anti-inflammatoriske cytokiner.

Informasjonsmateriell

Link til pasientinformasjoner
Avonex
Betaferon/Extavia
Copaxone
Rebif

Effekt

Interferoner og galtirameracetat gir redusert attakkhyppighet (relativ risikoreduksjon på ca 30%) i forhold til placebo. (evidens av høy kvalitet).

Indikasjon

  • MS med attakker (RRMS)
  • Interferoner og galtirameracetat er førstelinjepreparater

Extavia er per 2016 av prishensyn anbefalt som første valg av førstelinje injeksjonspreparater (se LIS-anbefaling 2016). Det bør begrunnes i journal hvorfor man evt ikke velger rimeligste alternativ.

Kontraindikasjoner

  • Kjent allergi mot innholdsstoffene
  • Graviditet. Det er ble ikke observert høyere forekomst av komplikasjoner og fosterskader enn normalt i en prospektiv observasjonsstudie av 423 svangerskap1. Materialet er imidlertid ikke stort nok til å fastslå at interferoner er trygt å ta under svangeskap.
  • Leversvikt
  • Se forøvrig felleskatalogen

Bivirkninger

  • Injeksjonsrelaterte bivirkninger (svie, smerte, rubor og/eller hevelse)
  • Influensaliknende symptomer (inteferon-beta) inntrer oftest 2-8 timer etter injeksjon og forsvinner innen 24 timer.
  • Depresjon
  • Postinjeksjonsreaksjon (hjertebank, dyspnoe og ubehag i bryst – selvbegrensende). Kan komme etter glatirameacetat injeksjon (15%). Reaksjonen kan oppleves dramatisk, men er selvbegrensende og ufarlig.
  • Benmargsaffeksjon (interferon-beta)
  • Leveraffeksjon (både interferon-beta og glatirameracetat)
  • Subkutan lipoatrofi (glatirameracetat)
  • Autoimmun sykdom.
  • Vedr interferon beta, flg bivirkninger er rapportert:
    • Trombotisk mikroangiopati (TMA) inkludert dødelige tilfeller1. De fleste har presentert seg som trombotisk trombocytopenisk purpura eller hemolytisk-uremisk syndrom.
    • Nefrotisk syndrom 2
    • Retinopati 3
    Det er rapportert tilfeller av
    Det er også rapportert .
  • Se for øvrig Felleskatalogen og/eller preparatomtale i Legemiddelverket

Før oppstart

  • Blodprøver: Hb, TPK, LPK med diff. telling, kreatinin, ASAT, ALAT, γ-GT etter 1, 3 og deretter hver 6 måned. TSH årlig.
  • Seponer andre immunmodulerende midler. Normalisering av lymfocytter.
    Se eget kapittel om utvaskingsperioder.
  • Instruksjon i sprøyteteknikk (MS sykepleier)

Svangerskap og amming

Se eget kapittel om svangerskap og amming ved MS

Dosering

  • (Avonex® (L03A B07)), INF beta-1a i.m. 30 μg x 1 per uke
  • (Rebif® (L03A B07)), INF beta-1a s.c. 22 eller 44 μg x 3 per uke
  • (Betaferon® (L03A B08)), INF beta-1b s.c. 250 μg annenhver dag
  • (Extavia® (L03A B08)), IFN beta-1b s.c. 250 μg annenhver dag
  • (Plegridy® (L03A B13)), IFN beta-1a s.c.125 μg hver 14. dag
  • (Copaxone® (L03A X13)) Glatirameracetat s.c. 20 mg daglig, eller 40 mg 3 x ukentlig.

Oppfølging

  • Kliniske kontroller hver 6. måned (evt alternerende mellom lege og MS sykepleier) for vurdering av klinisk sykdomsaktivitet og bivirkninger
    • Nye attakker (klinisk eller på MR) ?
    • Progresjon av funksjonssvikt? - EDSS og Symbol Digit Modalities Test (SDMT) utføres årlig
    • Registreres årlig i Norsk MS register og Biobank
    • Nøytraliserende antistoffer
      • Forekomst:
        • Avonex® 2,3% -3,0%
        • Rebif® , 13,7% etter ett år og 17,4 % etter 2 år
        • Betaferon® 17,0% etter 3 år og 12,7% etter 5 år
        • Plegidry® < 1% etter 2 år
      • Screening på nøytraliserende antistoffer (NAB) etter 6, 12, 18 og 24 måneder, og ved terapi svikt. Link til remisse (HUS har sluttet å analysere dette - prøven må sendes til København)
      • Hvis NAB er negativ etter 24 måneder kan screening avsluttes og ny prøve tas kun ved mistanke om terapisvikt
      • Hvis høy NAB konsentrasjon, ny prøve etter 1-2 måneder. Hvis bekreftet høy NAB konsentrasjon skal en skifte til et annet medikament enn interferon beta grunnet kryssreaksjon mellom preparatene
      • Ved lav til middels høy NAb konsentrasjon, ny prøve etter 3 måneder. Ved bekreftet positiv prøve må pasienten følges nøye og ved tegn til terapisvikt bør skifte av behandling vurderes
  • MR kontroll etter 3-6 mnd ("rebaseline") og deretter hvert 1-2 år og ved klinisk mistanke om suboptimal effekt.
  • Blodprøver
    • Interferon- beta: Hb, TPK, LPK med diff. telling, kreatinin, ASAT, ALAT, γ-GT etter 1, 3 og deretter hver 6 måned. TSH årlig.
    • Glatirameracetat: Noen anbefaler blodprøvekontroll som ved interferon-beta særlig leverprøver
  • Vær obs på at trombotisk mikroangiopati (TMA) og nefrotisk syndrom kan oppstå flere år etter oppstart av behandling med interferon beta.
    • Råd som gjelder TMA: kliniske tegn omfatter trombocyttopeni, nyoppstått hypertensjon, feber, nye CNS symptomer og nedsatt nyrefunksjon. Dersom du observerer tegn på TMA; mål blodplater, s-LDH, og nyrefunksjon. Det kan også testes for fragmenter av røde blodceller på blodutstryk.
      Dersom TMA blir diagnostisert er rask behandling nødvendig (plasmautskiftning bør overveies) og interferoner bør seponeres umiddelbart.
    • Råd som gjelder nefrotisk syndrom: Kontroller nyrefunksjon regelmessig og vær oppmerksom på tidlige tegn eller symptomer på nefrotisk syndrom (ødem, proteinuri, og nedsattt nyrefunksjon). Hvis nefrotisk syndrom oppstår, skal dette behandles raskt. Interferoner bør seponeres.

Seponering

  • Indikasjoner
      • Suboptimal effekt: Les mer
      • Intraktable bivirkninger/sprøyteskrekk eller allergi:
      • Bekreftet høy konsentrasjon av nøytraliserende antistoffer (Nabs)
      • Utvikling av sekundær progressiv MS: Ved utvikling til sekundær progressiv MS uten inflammatorisk aktivitet (ingen attakker eller nye MR lesjoner) vurder seponering fordi immunmodulerende behandling ikke har effekt på progresjon i denne fasen
      • Graviditet4. Vurderes i forhold til risiko for sykdomsaktivitet. Les mer.
  • Utvaskingsperiode: link til kapittel om utvasking ved skifte av immunmodulernede MS behandling

Kilder

Referanser

  1. Olea T1, Díaz-Mancebo R, Picazo ML, Martínez-Ara J, Robles A, Selgas R.. Thrombotic microangiopathy associated with use of interferon-beta. Int J Nephrol Renovasc Dis. 2012; 5: 97-100. pmid:22815645 PubMed
  2. Capobianco M1, Piccoli G, Neve Vigotti F, Scapoli P, Deagostini MC, Albera C, Roccatello D, Bertolotto A.. Interferon beta-related nephropathy and interstitial lung disease: a new association and a long-term warning. Mult Scler. 2014. pmid:24446386 PubMed
  3. Gaetani L1, Menduno PS2, Cometa F2, Di Gregorio M1, Sarchielli P1, Cagini C2, Calabresi P1,3, Di Filippo M4.. Retinopathy during interferon-β treatment for multiple sclerosis: case report and review of the literature. J Neurol. 2016; Mar;263(3): 422-7. pmid:26292794 PubMed
  4. Disease-modifying drugs for multiple sclerosis in pregnancy: A systematic review.Lu E, Wang BW, Guimond C, Synnes A, Sadovnick D, Tremlett H.Neurology. 2012 Sep 11;79(11):1130-5

Fagmedarbeidere

  • Kjell-Morten Myhr, spesialist i nevrologi, professor, dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor, PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor, dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.