Frontotemporal demens (FTD)

Se oversiktsartikkel fra 20131 og 20172

Kort om

Frontotemporal demens (FTD) er en fellesbetegnelse på en gruppe demenssykdommer som skyldes opphopning av proteinet Tau i fosforylert form. Makroskopisk ses uttalt kortikal atrofi, mest uttalt frontotemporalt. FTD er ofte assosiert med ALS (motor nevron sykdom) eller parkinsonisme. FTD utgjør ca 10% av alle demenser og 20-50% hos unge (debut før 65 år). 10% har AD arvemønster, men genet er ikke alltid lett å påvise. De vanligste mutasjonene er i C9ORF72, MAPT, og GRN. I en kohort av 114 FTD pasienter hadde 14 C9ORF72 mutasjonen, 34% av pasientene med bvFTD, og 17% av pasientene med FTD-ALS3. Mange spørsmål er ubesvarte når det gjelder FTD-ALS sykdom4.

Diagnostikk

Kliniske kjennetegn

Typiske symptomer er

  • Endret personlighet (uinteressert, apatisk, utålmodig, irritabel, inadekvat adferd, tap av innsikt, tap av empati, tvang, rigide rutiner, perseverasjoner, impulsivitet)
  • Progredierende tap av taleflyt
  • Hukommelsestap, desorientering, apraksi (kommer ofte senere enn personlighetsendring og språkforstyrrelser)
  • Progredierende manglende interesse for arbeid, aktiviteter og sosiale relasjoner. Dårlig hygiene.
  • Debuttidspunkt 50-60 år
  • Endret spisevane. Pasienten spiser glupsk og ikke sjelden mer søtsaker. Økt sigarett- og alkoholkonsum kan forekomme
  • Inkontinens er uvanlig

Hovedtyper av kliniske syndromer ved FTD, definert ved hovedsymptomer ved debut:

  • Adferdsendringer (behavioural variant frontotemporal dementia - bvFTD): apati, og/eller disinhibering (manglende hemming).
  • Språkproblemer (primary progressive aphasia - PPA) kjennetegnet ved enten
    • redusert taleproduksjon (progressive nonfluent/agramatic variant nfv-PPA aphasia),
    • redusert hukommelse for ord (semantisk variant- sv-PPA), eller
    • ordleting eller endret fonologi (logopedisk variant - lv-PPA).

Diagnostiske kriterier for Adferdstype BvFTD5

I. Nevrodegenerativ sykdom.

  • A. Progredierende forfall i adferd og/eller kognisjon (observert eller informasjon fra pålitelig komparent)

II. Mulig bvFTD
Tre av følgende (A-F). Symptomene må være persisterende eller tilbakevendende (ikke engangstilfeller eller sjeldne)

  • A. Tidlig (innen 3 år) adferdsmessig manglende hemninger (en av A.1-A.3)
    • A.1. Sosialt upassende adferd
    • A.2. Tap av manerer
    • A.3. Impulsiv eller hensynsløs adferd
  • B. Tidlig apati eller treghet (en av B.1-B.2)
    • B.1. Apati
    • B.2. Treghet
  • C. Tidlig tap av sympati eller empati (en av C.1–C.2)
    • C.1. Avtagende respons på andre menneskers behov og følelser
    • C.2. Avtagende sosial interesse, relasjonskompetanse og personlig varme
  • D. Tidlig perseverering, stereotypi, eller tvangsmessig/rituell adferd (en av D.1–D.3)
    • D.1. Enkle gjentatte bevegelser
    • D.2. Kompleks, tvangsmessig eller rituell adferd
    • D.3. Stereotyp tale
  • E. Hyperoralitet og diettendringer (en av E.1–E.3)
    • E.1. Endrede mat preferanser
    • E.2. Overdrevent inntak av mat, alkohol eller røyk
    • E.3. Inntak av uspiselige objekter
  • F. Nevropsykologisk profil: Eksekutiv svikt med relativ sparing av hukommelse og visiospatiell funksjon (alle F.1–F.3)
    • F.1. Svikt i eksekutive evner
    • F.2. Relativ sparing av episodik hukommelse
    • F.3. Relativ sparing av visiospatiale evner

III. Sannsynlig bvFTD
Alle (A–C)

  • A. Fyller kriteriene for mulig bvFTD
  • B. Viser betydelig funksjonelt forfall
  • C. Bildefunn forenlig med bvFTD (en av C.1–C.2)
    • C.1. Frontal og/eller anterior temporal atrofi på MR eller CT
    • C.2. Frontal og/eller anterior temporal hypoperfusjon eller hypometabolisme på PET eller SPECT

IV. bvFTD med sikker FTLD Patologi
Kriterium A og enten B eller C

  • A. Fyller kriteriene for mulig eller sannsynlig bvFTD
  • B. Histopatologisk evidens for FTLD på biopsi eller post-mortem
  • C. Tilstedeværelse av an kjent patogen mutasjon

V. Ekslusjonskriterier for bvFTD
Kriterium A og B må besvares negativt for enhver bvFTD diagnose. Kriterium C kan være positivt ved mulig bvFTD

  • A. Svikten forklares bedre av andre ikke-degenerative nevrologiske eller medisinske sykdommer
  • B. Svikten forklares bedre av psykiatrisk diagnose
  • C. Biomarkører indikerer Alzheimer's sykdom eller annen nevrodegenerativ prosess

Diagnostiske kriterier for primær progressiv afasi PPA

Kriterium 1-3 må oppfylles

  1. Mest uttalte symptom er talevansker
  2. Disse plagene er hovedårsaken til problemer i dagliglivet
  3. Afasi er debutsymptom og hovedsymptom i tidlig fase av sykdommen

Eksklusjonskriterier (alle fire må besvares negativt)

  1. Svikten forklares bedre av andre ikke-degenerative nevrologiske eller medisinske sykdommer
  2. Svikten forklares bedre av psykiatrisk diagnose
  3. Uttalt initialt svikt i episodisk hukommelse og visuell hukommelse, og visiospatiell svikt

Klassifisering av PPA
Kriterier for de tre undergruppene er godt beskrevet i artikkel6. Noen mener ikke alle afatiske syndromer kan klassifiseres i henhold til disse kriteriene7.

  • Semantisk variant sv-PPA
  • Nonfluent/agrammatisk variant nfv-PPA
  • Logopedisk variant lv-PPA

Supplerende undersøkelser

  • MR av hjernen viser ofte fokal atrofi i mesial frontal, bifrontal og fremre insula/temporal lapper, ofte asymmetrisk. Hvit substans forandringer forekommer
  • SPECT eller FDG-PET viser ofte hypometabolisme i frontal- og temporallapper 1,8
  • Biomarkører kan vise lett forhøyet T tau og lav albumin (sannsnynligvis mindre nyttig enn MR 9). Les evt mer om testing og tolking av biomarkører i kapittel om demens

Behandling

Svært begrenset nytte av farmakoterapi. Usikker effekt av kolinesterasehemmere10, ingen effekt av memantin i RCT studie11. Disse medikamentene kan forverre adferdsforstyrrelser.

Symptomatisk behandling (lite evidens)12,13.

  • Humørsvingninger - evt SSRI
  • Glupskhet - evt Topiramat
  • Agitasjon - evt Valproat14
  • Alvorlig aggressivitet og tvang - evt Risperidon
  • Sexuell disinhibering- kasuistisk rapport om effekt av aripiorazol (Abilify)15
  • Viktig å lære seg å tolke pasientens signaler

Pasientinformasjon

Om demens

Kilder

Referanser

  1. Warren JD, Rohrer JD, Rossor MN. Clinical review. Frontotemporal dementia.. BMJ 2013 . pmid:23920254 PubMed
  2. Olney NT, Spina S, Miller BL.. Frontotemporal Dementia.. Neurol Clin. 2017. pmid:28410663 PubMed
  3. Devenney E, Hornberger M, Irish M, Mioshi E, Burrell J, Tan R, Kiernan MC, Hodges JR. Frontotemporal dementia associated with the C9ORF72 mutation: a unique clinical profile. JAMA Neurol 2014; 71: 331-9. pmid:24445580 PubMed
  4. Burrell JR, Halliday GM, Kril JJ, Ittner LM, Götz J, Kiernan MC, Hodges JR. The frontotemporal dementia-motor neuron disease continuum. Lancet. 2016 Aug 27;388(10047):919-31 . pmid:26987909 PubMed
  5. Rascovsky K, Hodges JR, Knopman D, Mendez MF, Kramer JH, Neuhaus J, van Swieten JC, Seelaar H, Dopper EG, Onyike CU, Hillis AE, Josephs KA, Boeve BF, Kertesz A, Seeley WW, Rankin KP, Johnson JK, Gorno-Tempini ML, Rosen H, Prioleau-Latham CE, Lee A, Kipps CM, Lillo P, Piguet O, Rohrer JD, Rossor MN, Warren JD, Fox NC, Galasko D, Salmon DP, Black SE, Mesulam M, Weintraub S, Dickerson BC, Diehl-Schmid J, Pasquier F, Deramecourt V, Lebert F, Pijnenburg Y, Chow TW, Manes F, Grafman J, Cappa SF, Freedman M, Grossman M, Miller BL.. Sensitivity of revised diagnostic criteria for the behavioural variant of frontotemporal dementia. Brain 2011; 134: 2456-77. pmid:21810890 PubMed
  6. M.L. Gorno-Tempini, A.E. Hillis, S. Weintraub, A. Kertesz, M. Mendez, S.F. Cappa, J.M. Ogar, J.D. Rohrer, S. Black, B.F. Boeve, F. Manes, N.F. Dronkers, R. Vandenberghe, K. Rascovsky, K. Patterson, B.L. Miller, D.S. Knopman, J.R. Hodges, M.M. Mesulam, M. Grossman. Classification of primary progressive aphasia and its variants. Neurology. 2011 March 15; 76(11): 2011; 76: 1006–1014. pmid:21325651 PubMed
  7. Harris JM, Gall C, Thompson JC, Richardson AM, Neary D, du Plessis D, Pal P, Mann DM, Snowden JS, Jones M.. Classification and pathology of primary progressive aphasia. Neurology 2013; 81: 1832-9. pmid:24142474 PubMed
  8. Ahmed RM1, Paterson RW2, Warren JD2, Zetterberg H3, O'Brien JT4, Fox NC2, Halliday GM1, Schott JM2.. Biomarkers in dementia: clinical utility and new directions. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2014; Dec;85(12):: 1426-34. pmid:25261571 PubMed
  9. McMillan CT, Avants B, Irwin DJ, Toledo JB, Wolk DA, Van Deerlin VM, Shaw LM, Trojanoswki JQ, Grossman M.. Can MRI screen for CSF biomarkers in neurodegenerative disease?. Neurology. 2013 ; 80: 132-8. pmid:23269595 PubMed
  10. Li Y1, Hai S, Zhou Y, Dong BR.. Cholinesterase inhibitors for rarer dementias associated with neurological conditions. Cochrane Database Syst Rev 2015. pmid: 25734590 PubMed
  11. Vercelletto M, Boutoleau-Bretonnière C, Volteau C, Puel M, Auriacombe S, Sarazin M, Michel BF, Couratier P, Thomas-Antérion C, Verpillat P, Gabelle A, Golfier V, Cerato E, Lacomblez L; French research network on Frontotemporal dementia. Memantine in behavioral variant frontotemporal dementia: negative results. J Alzheimers Dis 2011; 23: 749-59. PMID: 21157021 PubMed
  12. Boxer AL, Boeve BF. Frontotemporal dementia treatment: current symptomatic therapies and implications of recent genetic, biochemical, and neuroimaging studies. Alzheimer Dis Assoc Disord. 2007; 21: 79-87.PMID:18090429 PubMed
  13. Seltman RE, Matthews BR. Frontotemporal lobar degeneration: epidemiology, pathology, diagnosis and management. CNS Drugs 2012; 26: 841-70.
  14. Gálvez-Andres A, Blasco-Fontecilla H, González-Parra S, Molina JD, Padín JM, Rodriguez RH. Secondary bipolar disorder and Diogenes syndrome in frontotemporal dementia: behavioral improvement with quetiapine and sodium valproate. J Clin Psychopharmacol 2007; 27: 722-3. PMID: 18004150 PubMed
  15. Nomoto H, Matsubara Y, Ichimiya Y, Arai H. A case of frontotemporal dementia with sexual disinhibition controlled by aripiprazole.. Psychogeriatrics 2017. pmid:28745408 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.