I det følgende gis anbefalinger for hvordan en kan forebygge kardiovaskulære hendelser (hjerneinfarkt, hjerteinfarkt og vaskulær død) hos pasienter som har hatt hjerneinfarkt eller TIA. Anbefalingene bygger primært på Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling og profylakse (kapittel 9 fra side 737) fra Norsk Selskap for Trombose og Hemostase (2014) (GRADE anbefalinger: sterk/svak) og Guidelines fra American Stroke Association ASA (2014)1 (Anbefalinger: Class I (anbefales) , IIa (reasonable option), IIb (might be considered), III (no benefit/harm). Se kildene for detaljer ang evidens. Ved 2015 revisjon er det lagt til noen enkeltstudier.

Platehemmende behandling

Anbefalte medikamenter/kombinasjoner

 

Hos pasienter med gjennomgått ikke-kardioembolisk hjerneinfarkt eller TIA anbefales platehemmende langtidsbehandling med ett av følgende (sterk anbefaling):

    • Acetylsalicylsyre (ASA) (Albyl-E® (B01A C06)) 75mg én gang daglig, (hvit resept)
    • Klopidogrel (Plavix® (B01A C04)) 75mg én gang daglig (refusjon på blå resept ved cerebrovask sykdom fra 1. des 16)
    • Kombinasjonen ASA og langsomt frigjørende dipyridamol: ASA 75 mg og dipyridamol (Persantin Retard® (B01A C07) 200 mg to ganger daglig, eller kombinasjonstabletten ASA 25mg/dipyridamol 200mg 2 ganger daglig (Asantin Retard® (B01A C30). Råd: start med halv dose dipyridamol i 1-2 uker for å unngå hodepine.
    • Kombinasjonen ASA og klopidogrel (tidsbegrenset): ASA 75 mg og klopidogrel 75mg en gang daglig i 3mnd. En metaanalyse fra 2016 viste at kombinasjonen gitt i en begrenset periode (<3mnd) ga betydelig redusert slagrisiko uten økt risiko for intrakraniell blødning, mens langtidsbehandling (>1 år) ga økt blødningsrisiko2. Ved lakunært slag har man ikke funnet klar fordel av dobbel platehemming framfor monoterapi3 og faren for blødning kan være større2.
      • kombinasjonen kan vurderes etter TIA og lite slag, med varighet begrenset til 3 mnd (og oppstart innen 24 timer) etter TIA/slag (Class IIb).
      • kombinasjonen er særlig aktuell (som tidsavgrenset strategi) ved høy embolifare, hyppige TIA, uttalte karstenoser eller ved tilleggsfaktorer som perifer arteriesykdom, coronarsykdom, etter stenting.
      • kombinasjonen anbefales ikke som langtidsprofylakse (mer enn 3 mnd) pga økt blødningsfare4 (Class III; Level of Evidence A).

Valg av medikament bør individualiseres på basis av pasientens risikoprofil, toleranse, andre kliniske faktorer og preferenser (Class I). Trippel platehemming (aspirin, klopidogrel og dipyramol) har vist økt blødningsrisiko, men ikke økt forebyggende effekt sammenliknet med standardbehandling5.

Pasienter som får hjerneinfarkt/TIA på ASA

Ingen evidens for at økt ASA dose er effektivt. Andre platehemmere (evt i tillegg) kan vurderes, men mangelfull evidens for nytten av det. Motstridende funn når det gjelder gevinst av å legge til clopidogrel til ASA67. Betydning og prevalens av aspirinresistens er omdiskutert8-9. I en studie fra 2016 var aspirinresistens assosiert med økt alvorlighet av slag, og det ble anbefalt laboratorietesting på aspirinresistens ved gjennombrudds TIA på Albyl (lavt evidensnivå). 

Pasienter med slag/TIA, atrieflimmer, og koronarsykdom

Usikker nytte av å kombinere ASA og antikoagulante midler når det gjelder å forebygge iskemiske cardiovaskulære og cerebrovaskulære hendelser (Class IIb). Samtidig bruk av NOAKs og platehemmere innebærer ekstra blødningsrisiko og bør derfor unngås, unntatt ved akutt koronarsyndrom og behov for stenter i koronarkar hos pasienter med indikasjon for antikoagulasjonsbehandling grunnet atrieflimmer eller venøs tromboembolisme10

Profylakse mot gastrointestinal blødning

  • ASA gir økt risiko for gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon. Vurder profylakse med protonpumpehemmer (feks lansoprazol (A02B C03)) 15 X 1, eller omeprazol (A02B C01)) 20mg X1).
  • Klopidogrel gir også økt risiko for gastrointestinal blødning, men farmakokinetiske studier indikerer at protonpumpehemmere reduserer den platehemmende effekten av klopidigrel. Det er usikkert om dette har klinisk betydning, men hos klopidogrelbrukere kan det likevel være et bedre alternativ å gi høy dose H2-blokker, i form av ranitidin eller famotidin11, eller pantoprazol (A02B C02) - en protonpumpehemmer som iflg RELIS ikke påvirker den platehemmende effekten av klopidogrel.
  • Profylakse med protonpumpehemmer eller H2-blokker ved bruk av platehemmere må søkes dekket via HELFO på paragraf 3. Les mer.

Atrieflimmer

  • Pasienter med gjennomgått TIA/hjerneinfarkt som har paroksysmal eller permanent atrieflimmer anbefales peroral antikoagulasjonsbehandling fremfor ingen behandling, ASA eller kombinasjonsbehandling med ASA og klopidogrel (Sterk anbefaling). Oppstartstidspunkt uavklart
  • Antitrombotisk behandling med dabigatran, rivaroxaban12, eller apixabin (NOAKs) foreslåes fremfor warfarin i tilpassede doser (INR målområde 2,5 (+/- 0,5). (Svak anbefaling). I en Norsk kohort studie13 var apixaban og dabigatran assosiert med lavere risiko for alvorlig blødning enn Marevan. Risiko for intrakraniell blødning var lavere, men risiko for gastrointestinal blødning var høyere for NOAKs.
  • Sterke anbefalinger:
    • Dabigatran (Pradaxa® (B01A E07)). Blå resept.
      Dosering 150mg to ganger daglig anbefales for de fleste.
      Dosering 110mg to ganger daglig anbefales ved:
      - alder > 80 år
      - bruk av interagerende medikamenter (feks verapamil, fenytoin)
      - høy blødningsrisiko (HAS-BLED skår 3 eller høyere)
      - moderat nyresvikt (GFR 30-49 mL/min)
      (merk: dabigatrin utskilles i hovedsak via nyrene, og nyrefunksjonen bør kontrolleres før behandlingsstart og jevnlig under behandling).
    • Apixaban (Eliquis® (B01A F02)). Blå resept.
      Dosering 5 mg to ganger daglig anbefales for de fleste.
      Dosering 2,5mg to ganger daglig anbefales ved:
      - alder > 80 år
      - kroppsvekt < 60kg
      - serumkreatinin > 133 mikromol/L
      (merk: apixaban utskilles i hovedsak via nyrene, og nyrefunksjonen bør kontrolleres før behandlingsstart og jevnlig under behandling.
    • Rivaroksaban (Xarelto® (B01A X06)). Blå resept.
      Dosering 20mg en gang daglig anbefales for de fleste.
      Dosering 15mg en gang daglig anbefales ved:
      - høy blødningsrisiko (HAS-BLED skår 3 eller høyere)
      - moderat nyresvikt (GFR 30-49 mL/min)
      (merk: rivaroksaban utskilles i hovedsak via nyrene, og nyrefunksjonen bør kontrolleres før behandlingsstart og jevnlig under behandling).
    • Hos pasienter som ikke kan bruke warfarin eller NOAKs anbefales kombinasjonen ASA og klopidogrel fremfor ASA alene (svak anbefaling).
    • NOAKs i kombinasjon med platehemmere: samtidig bruk av NOAKS og platehemmere innebærer ekstra blødningsrisiko og bør derfor unngås, unntatt ved akutt koronarsyndrom og behov for stenter i koronarkar hos pasienter med indikasjon for antikoagulasjonsbehandling grunnet atrieflimmer eller venøs tromboembolisme10

Lipidsenkende behandling

  • Statin behandling anbefales etter hjerneslag/TIA med antatt aterosklerotisk årsak. Mest effektive dose er ukjent, men det anbefales å senke LDL nivået til < 1.8 mmol/L (2B evidens), med gradvis doseøkning. Aktuelle medikamener er simvastatin (Simvastatin® (C10A A01)) og atorvastatin (Lipitor® (C10A A05)) (blå resept punkt 26).
    • Endring av levevaner og endret kosthold vil kunne ha en betydelig tilleggseffekt

Hypertensjonsbehandling

  • BT reduksjon anbefales ved hypertensjon (BT > 140 mm Hg eller diastolisk BT > 90 mm Hg) som vedvarer 3-4 døgn etter TIA/hjerneinfarkt. (Class I).
  • Pasienter som sto på BT behandling ved TIA/hjerneinfarkt bør fortsette med behandlingen (Class I).
  • Optimalt BT nivå er usikkert og bør individualiseres.
  • Gi råd om livsstilsendringer som kan bidra til BT reduksjon: salt restriksjon, vekttap, kost med mye frukt, grønnsaker, og lite fett, regelmessig aerob trening, og begrenset alkoholinntak. (Class IIa)
  • Medikamenter: Valg av medikament kan individualiseres, det er ikke gjort sammenliknende studier. ACE hemmere, diuretika eller kombinasjon av disse er effektive (Class Ia).

Behandling av diabetes mellitus

  • Alle med gjennomgått TIA/hjerneinfarkt bør us for diabetes mellitus med fastende pl-glukose eller HbA1c (Class IIa).
    • Kriteriene for diabetes er oppfylt hvis pasienten har symptomer på hyperglykemi og fastende glukose > 7.0 mmol/L, eller HbA1c > 6.5%, eller tilfeldig glukose > 11.1 mmol/L. Kjent diabetes er dårlig regulert hvis HbA1c > 7%
  • Hyperglykemi (HbA1c > 7%) anbefales behandlet med fokus på diett, økt fysisk aktivitet, orale medikamenter, eller insulin (Behandlingsmål HbA1c < 7%, men ikke under 6.5%). (ASA guidelines 2013)

Røykeslutt

  • Gi sterk anbefaling om røykeslutt (Class I) og opplys om at det også kan være grunn til å unngå passiv røyking (Class IIa).
  • Gi råd om at spesiell rådgivning (kurs, røyketelefon), nikotin produkter, og orale medikamenter er effektive hjelpemidler (Class I).

Reduksjon av alkoholforbruk

  • Pasienter med høyt alkoholforbruk bør få råd om avhold eller reduksjon (Class I).
  • Små til moderate mengder av alkohol (opptil to drinker daglig for menn og opptil en drink daglig for kvinner) kan tilrådes, men pasienter som ikke bruker alkohol bør ikke oppfordres til å starte med det (Class IIb).

Fysisk aktivitet

Det er grunn til å anbefale trening/fysisk aktivitet i regi av fysioterapeut /treningsgruppe til de som ønsker og kan (Class IIa).

Kost

Det er grunn til å måle BMI og gjennomgå kosten for å se etter tegn på over- eller underernæring (Class IIa).
Pasienter som er underernært bør henvises dietetiker for ernæringsråd (Class I)
Det er grunn til å anbefale saltinntak mindre enn ca 2,4 g/dag (Class IIa).
Det er grunn til å anbefale "middelhavsdiett" fremfor lavfetts diett, dvs: mye grønnsaker, frukt, hele korn, produkter med lavt fettinnhold, kjøtt fra fugl, fisk, belgfrukter, olivenolje, og nøtter, samt begrense inntaket av søtstoffer og rødt kjøtt.

Overvekt

Overvekt (BMI > 30 kg/m2) er en uavhengig risikofaktor for cerebrovaskulær sykdom og tidlig død. Det finnes imidlertid ingen studier som viser at vektreduksjon gir redusert risiko for nytt TIA/hjerneinfarkt.

Søvn apnoe

Utredning mtp søvn apnoe bør vurderes pga høy forekomst ved TIA/hjerneslag, og sannsynlig forebyggende effekt av CPAP behandling (Class IIb)

Karotis stenose

Se eget kapittel

Vertebralis stenose

I en nederlandsk fase II studie (2015)14 fant man at stenting av symptomatisk vertebralis stenose (>50%) var forbundet med vaskulære komplikasjoner hos 1 av 20 pasienter og at slagforebyggende effekt av "best medical treatment" var god.

Intrakraniell stenose

  • Ved TIA/hjerneinfarkt som skyldes alvorlig stenose (70-99%) i stor antrakraniell arterie vil noen gi tillegg av clopidogrel 75 mg en gang daglig i tillegg til ASA (i 30 dager etter iktus), men her er det motstridende funn av effekt15.
  • Angioplastikk /stenting er forbundet med dårligere utkomme og anbefales derfor ikke16,17 18(Class III). Bør utforskes nærmere med tanke på mulige effekt i subgrupper. 

Akutt hjerteinfarkt med trombe i venstre ventrikkel

Behandling med warfarin (Marevan® (B01A A03)) med tilsiktet INR 2.5 (2.0-3.0) evt NOAKs i 3 mnd kan vurderes ved ekkokardiografisk påvist fremre apikal akinesi/dyskinesi (Class IIb).

Kardiomyopati

Mangelfull evidens for effekt av antitrombotisk behandling vs platehemmere. Konf kardiolog.

Klaffesykdom

Ved rheumatisk mitralklaffesykdom som sannsynlig årsak til hjerneinfarkt/TIA: Marevan med INR 2.5 (2.0-3.0). Vurder å legge til ASA hvis TIA/slag på Marevan (Class IIb).
Ved aortastenose eller ikke-rheumatisk mitralklaffesykdom med eller uten kalk: ASA 75mg (Class I)
Ved mekanisk hjerteklaff: Warfarin med INR 3.0 (2.5-3.5) (Class I). Hvis TIA/infarkt tross adekvat INR kan en vurdere å legge til ASA 75 mg.
Ved biologisk klaff og ingen andre indikasjoner for Warfarin utover postoperativ periode anbefales platehemmer (Class I).

Arteriell disseksjon

Se eget kapittel

Patent foramen ovale

Behandling med platehemmer anbefales (Class I). Ved venøs embolikilde anbefales i tillegg antikoagulasjonsbehandling, evt venøs sil (Class I). En Cochrane rapport konkluderer med at det ikke er forskjell mellom lukking av PFO med perkutan teknikk og medisinsk behandling når det gjelder slagforebyggende effekt19. I svært sjeldne tilfeller av residiverende TIA/slag tross for adekvat medisinsk behandling og uten andre kjente mekanismer kan det vurderes lukking med AMPLATZER PFO Occluder (Nivå C). Ferske  metanalyser har vist at PFO lukking hos pasienter med kryptogent slag fører til lavere slagrecidiv risiko enn medikamentell behandling, men økte risikoen for atrieflimmer eller flutter20-23

Homocystenemi

Det er ikke grunn til rutinemessig måling av homocystein (Class III).

Trombofili/hyperkoagulasjon

Rutinemessig screening med henblikk på arvelig trombofili, fosfolipid-antistoffer, andre autoantistoffer eller homosystein er til liten hjelp for å stille diagnose, predikere risiko for nye hjerneslag, eller for valg av behandlingstiltak, og anbefales bare i spesielle tilfeller. Les mer (Class IIb).
Ved holdepunkter for trombofili eller antifosfolipidsyndrom som årsak til hjerneinfarkt/TIA kan en vurdere platehemmer eller antikoagulasjonsbehandling med Marevan®.

Behandling ved graviditet

ASA (Albyl-E®) er trygt under svangerskap, fødsel og amming. Marevan® er teratogent. Fragmin® kan brukes (erfaringen hos gravide er større med Fragmin enn Klexane).

Hormonterapi

Kvinner som har hatt TIA eller hjerneinfarkt bør ikke ha østrogentilskudd24-25 eller p-piller med østrogen. I en studie fant man ikke økt slagrisiko ved transdermal eller vaginal østrogen25

Antikoagulasjonsbehandling etter intrakraniell blødning

Ved spontan intracerebral, subaraknoidal, eller subdural blødning er det fornuftig å seponere antikoagulasjonbehandling og platehemmere i minst 1-2 uker. (IIB evidens) Les mer

Pasientinformasjoner

Pasientinfo om atrieflimmer
Pasientinfo om høyt blodtrykk
Pasientinfo om røykeslutt
Pasientinformasjon om Marevan

Kilder

Referanser

  1. Kernan WN, Ovbiagele B, Black HR, Bravata DM, Chimowitz MI, Ezekowitz MD, Fang MC, Fisher M, Furie KL, Heck DV, Johnston SC, Kasner SE, Kittner SJ, Mitchell PH, Rich MW, Richardson D, Schwamm LH, Wilson JA. Guidelines for the Prevention of Stroke in Patients With Stroke and Transient Ischemic Attack: A Guideline for Healthcare Professionals From the American Heart Association/American Stroke Association.. Stroke 2014. pmid:24788967 PubMed
  2. Ge F1, Lin H1, Liu Y1, Li M1, Guo R1, Ruan Z1, Chang T1.. Dual antiplatelet therapy after stroke or transient ischaemic attack - how long to treat? The duration of aspirin plus clopidogrel in stroke or transient ischaemic attack: a systematic review and meta-analysis.. Eur J Neurol. 2016 Jun;23(6):1051-7. . pmid:27021849 PubMed
  3. Kwok CS, Shoamanesh A, Copley HC, Myint PK, Loke YK, Benavente OR. Efficacy of antiplatelet therapy in secondary prevention following lacunar stroke: pooled analysis of randomized trials. Stroke. 2015 Apr;46(4):1014-23 . pmid:25721018 PubMed
  4. Ge F, Lin H, Liu Y, Li M, Guo R, Ruan Z, Chang T.. Dual antiplatelet therapy after stroke or transient ischaemic attack - how long to treat? The duration of aspirin plus clopidogrel in stroke or transient ischaemic attack: a systematic review and meta-analysis.. Eur J Neurol 2016. pmid: 27021849 PubMed
  5. Bath PM, Woodhouse LJ, Appleton JP, Beridze M, Christensen H, Dineen RA, Duley L, England TJ, Flaherty K, Havard D, Heptinstall S, James M, Krishnan K, Markus HS, Montgomery AA, Pocock SJ, Randall M, Ranta A, Robinson TG, Scutt P, Venables GS, Sprigg N; TARDIS Investigators. Antiplatelet therapy with aspirin, clopidogrel, and dipyridamole versus clopidogrel alone or aspirin and dipyridamole in patients with acute cerebral ischaemia (TARDIS): a randomised, open-label, phase 3 superiority trial. Lancet. 2017 Dec 20. PMID: 29274727 PubMed
  6. Lee M, Wu YL, Saver JL, Lee HC, Lee JD, Chang KC, Wu CY, Lee TH, Wang HH, Rao NM, Ovbiagele B. Is clopidogrel better than aspirin following breakthrough strokes while on aspirin? A retrospective cohort study. BMJ Open. 2014 Dec 2;4(12):e006672 . pmid:25468508 PubMed
  7. Côté R1, Zhang Y, Hart RG, McClure LA, Anderson DC, Talbert RL, Benavente OR.. ASA failure: does the combination ASA/clopidogrel confer better long-term vascular protection?. Neurology. 2014; Feb 4;82(5):: 382-9. pmid:24384643 PubMed
  8. Zheng AS, Churilov L, Colley RE, Goh C, Davis SM, Yan B. Association of aspirin resistance with increased stroke severity and infarct size. JAMA Neurol 2013; 70: 208-13. PMID: 23165316 PubMed
  9. Reny JL, Berdagué P, Poncet A, Barazer I, Nolli S, Fabbro-Peray P, Schved JF, Bounameaux H, Mach F, de Moerloose P, Fontana P; Antiplatelet Drug Resistances and Ischemic Events (ADRIE) Study Group. Antiplatelet drug response status does not predict recurrent ischemic events in stable cardiovascular patients: results of the Antiplatelet Drug Resistances and Ischemic Events study. Circulation 2012; 25: 3201-10. Circulation
  10. Johansen H1, Rutherford OW2, Aamodt AH1, Russell D3, Atar D4, Ghanima W5.. New anticoagulants in combination with antiplatelet agents.. Tidsskr Nor Laegeforen. 2016 Oct 11;136(18):1543-1546 . pmid:27731598 PubMed
  11. Søberg T. Protonpumpehemmer forebygger medikamentindusert blødende magesår. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 1208-9. Tidsskrift for Den norske legeforening
  12. Hong KS, Kwon SU, Lee SH, Lee JS, Kim YJ, Song TJ, Kim YD, Park MS, Kim EG, Cha JK, Sung SM, Yoon BW, Bang OY, Seo WK, Hwang YH, Ahn SH, Kang DW, Kang HG, Yu KH; Phase 2 Exploratory Clinical Study to Assess the Effects of Xarelto (Rivaroxaban) Versus Warfarin on Ischemia, Bleeding, and Hospital Stay in Acute Cerebral Infarction Patients With Non-valvular Atrial Fibrillation (Triple AXEL) Study Group. Rivaroxaban vs Warfarin Sodium in the Ultra-Early Period After Atrial Fibrillation-Related Mild Ischemic Stroke: A Randomized Clinical Trial.JAMA Neurol. 2017 Oct 1;74(10):1206-1215.PMID: 28892526 PubMed
  13. Halvorsen S1, Ghanima W2, Tvete IF3, Hoxmark C4, Falck P5, Solli O5, Jonasson C6.. A nationwide registry study to compare bleeding rates in patients with atrial fibrillation being prescribed oral anticoagulants. Eur Heart J Cardiovasc Pharmacother. 2016. pmid:27680880 PubMed
  14. Compter A, van der Worp HB, Schonewille WJ, Vos JA, Boiten J, Nederkoorn PJ, Uyttenboogaart M, Lo RT, Algra A, Kappelle LJ; VAST investigators. Stenting versus medical treatment in patients with symptomatic vertebral artery stenosis: a randomised open-label phase 2 trial. Lancet Neurol. 2015 Jun;14(6):606-14 . pmid:25908089 PubMed
  15. Liu, Liping MD *; Wong, Ka Sing Lawrence MD *; Leng, Xinyi PhD; Pu, Yuehua MD; Wang, Yilong MD; Jing, Jing MD; Zou, Xinying MD; Pan, Yuesong MD; Wang, Anxin MS; Meng, Xia MD; Wang, Chunxue MD; Zhao, Xingquan MD; Soo, Yannie MD; Johnston, S. Claiborne MD; Wang, Yongjun MD; For the CHANCE Investigators. Dual antiplatelet therapy in stroke and ICAS: Subgroup analysis of CHANCE.. Neurology. 2015 Aug 28 . pmid:26330567 PubMed
  16. Lutsep HL, Lynn MJ, Cotsonis GA, Derdeyn CP, Turan TN, Fiorella D, Janis LS, Lane BF, Montgomery J, Chimowitz MI; SAMMPRIS Investigators. Does the Stenting Versus Aggressive Medical Therapy Trial Support Stenting for Subgroups With Intracranial Stenosis?. Stroke. 2015 Nov;46(11):3282-4 . pmid:26382173 PubMed
  17. Derdeyn CP, Chimowitz MI, Lynn MJ, Fiorella D, Turan TN, Janis LS, Montgomery J, Nizam A, Lane BF, Lutsep HL, Barnwell SL, Waters MF, Hoh BL, Hourihane JM, Levy EI, Alexandrov AV, Harrigan MR, Chiu D, Klucznik RP, Clark JM, McDougall CG, Johnson MD, Pride GL Jr, Lynch JR, Zaidat OO, Rumboldt Z, Cloft HJ; Stenting and Aggressive Medical Management for Preventing Recurrent Stroke in Intracranial Stenosis Trial Investigators. Aggressive medical treatment with or without stenting in high-risk patients with intracranial artery stenosis (SAMMPRIS): the final results of a randomised trial. Lancet. 2014 Jan 25;383(9914):333-41 . pmid:24168957 PubMed
  18. Tsivgoulis G1, Katsanos AH2, Magoufis G3, Kargiotis O3, Papadimitropoulos G4, Vadikolias K5, Karapanayiotides T6, Ellul J7, Alexandrov AW8, Mitsias PD9, Alexandrov AV10.. Percutaneous transluminal angioplasty and stenting for symptomatic intracranial arterial stenosis: a systematic review and meta-analysis.. Ther Adv Neurol Disord. 2016 Sep;9(5):351-8 . pmid:27582890 PubMed
  19. Li J, Liu J, Liu M, Zhang S, Hao Z, Zhang J, Zhang C. Closure versus medical therapy for preventing recurrent stroke in patients with patent foramen ovale and a history of cryptogenic stroke or transient ischemic attack. Cochrane Database Syst Rev. 2015 Sep 8;9:CD009938 . pmid:26346232 PubMed
  20. Ando T, Holmes AA, Pahuja M, Javed A, Briasoulis A, Telila T, Takagi H, Schreiber T, Afonso L, Grines CL, Bangalore S. Meta-Analysis Comparing Patent Foramen Ovale Closure Versus Medical Therapy to Prevent Recurrent Cryptogenic Stroke. Am J Cardiol. 2017 Dec 11. pii: S0002-9149(17)31862-3. doi: 10.1016/j.amjcard.2017.11.037. Epub ahead of print PMID: 29306484 PubMed
  21. De Rosa S, Sievert H, Sabatino J, Polimeni A, Sorrentino S, Indolfi C. Percutaneous Closure Versus Medical Treatment in Stroke Patients With Patent Foramen Ovale: A Systematic Review and Meta-analysis. Ann Intern Med. 2018 Jan 9. doi: 10.7326/M17-3033. Epub ahead of print PMID: 29310133 PubMed
  22. Shah R, Nayyar M, Jovin IS, Rashid A, Bondy BR, Fan TM, Flaherty MP, Rao SV. Device Closure Versus Medical Therapy Alone for Patent Foramen Ovale in Patients With Cryptogenic Stroke: A Systematic Review and Meta-analysis. Ann Intern Med. 2018 Jan 9. doi: 10.7326/M17-2679. Epub ahead of print PMID: 29310136 PubMed
  23. Kamel H. Evidence-Based Management of Patent Foramen Ovale in Patients With Ischemic Stroke. JAMA Neurol. 2017 Dec 26. doi: 10.1001/jamaneurol.2017.3982. Epub ahead of print No abstract available. PMID: 29279905 PubMed
  24. Boardman HM, Hartley L, Eisinga A, Main C, Roqué i Figuls M, Bonfill Cosp X, Gabriel Sanchez R, Knight B. Hormone therapy for preventing cardiovascular disease in post-menopausal women. Cochrane Database Syst Rev. 2015 Mar 10;3:CD002229 . pmid: 25754617 PubMed
  25. Løkkegaard E, Nielsen LH, Keiding N. Risk of Stroke With Various Types of Menopausal Hormone Therapies: A National Cohort Study.Stroke. 2017 Aug;48(8):2266-2269. PMID: 28626058 PubMed
  26. Mas JL, Derumeaux G, Guillon B, Massardier E, Hosseini H, Mechtouff L, Arquizan C, Béjot Y, Vuillier F, Detante O, Guidoux C, Canaple S, Vaduva C, Dequatre-Ponchelle N, Sibon I, Garnier P, Ferrier A, Timsit S, Robinet-Borgomano E, Sablot D, Lacour JC, Zuber M, Favrole P, Pinel JF, Apoil M, Reiner P, Lefebvre C, Guérin P, Piot C, Rossi R, Dubois-Randé JL, Eicher JC, Meneveau N, Lusson JR, Bertrand B, Schleich JM, Godart F, Thambo JB, Leborgne L, Michel P, Pierard L, Turc G, Barthelet M, Charles-Nelson A, Weimar C, Moulin T, Juliard JM, Chatellier G; CLOSE Investigators. Patent Foramen Ovale Closure or Anticoagulation vs. Antiplatelets after Stroke.N Engl J Med. 2017 Sep 14;377(11):1011-1021. PMID: 28902593 PubMed
  27. Wang Y, Wang Y, Zhao X, Liu L, Wang D, Wang C, Wang C, Li H, Meng X, Cui L, Jia J, Dong Q, Xu A, Zeng J, Li Y, Wang Z, Xia H, Johnston SC; CHANCE Investigators. Clopidogrel with aspirin in acute minor stroke or transient ischemic attack. N Engl J Med 2013; 369: 11-9. PMID: 23803136 PubMed
  28. Wang Y, Pan Y, Zhao X, Li H, Wang D, Johnston SC, Liu L, Meng X, Wang A, Wang C, Wang Y; CHANCE Investigators. Clopidogrel With Aspirin in Acute Minor Stroke or Transient Ischemic Attack (CHANCE) Trial: One-Year Outcomes. Circulation. 2015 Jul 7;132(1):40-6 . pmid:25957224 PubMed
  29. Sharma M, Cornelius VR, Patel JP, Davies JG, Molokhia M. Efficacy and Harms of Direct Oral Anticoagulants in the Elderly for Stroke Prevention in Atrial Fibrillation and Secondary Prevention of Venous Thromboembolism: Systematic Review and Meta-Analysis. Circulation. 2015 Jul 21;132(3):194-204 . pmid:25995317 PubMed
  30. Messé SR1, Gronseth G1, Kent DM1, Kizer JR1, Homma S1, Rosterman L1, Kasner SE1.. Practice advisory: Recurrent stroke with patent foramen ovale (update of practice parameter): Report of the Guideline Development, Dissemination, and Implementation Subcommittee of the American Academy of Neurology.. Neurology. 2016 Aug 23;87(8):815-21. . pmid: 27466464 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Eivind Berge, spesialist i indremedisin og kardiologi, dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor, PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.