Hjerneinfarkt etter de første minuttene

Kort om

Nær 90% av alle hjerneslag skyldes iskemi (hjerneinfarkt).

Årsaker

  • Atherosklerose i store kar
  • Småkarsykdom
  • Kardial embolisme (atrieflimmer, endokarditt, infarkt, kardiomyopati mm)
  • Non-aterosklerotisk vaskulopati (arteriedisseksjon, migrene, vaskulitt, moyamoya, kokain/amfetamin, genetiske mm)
  • Hematologiske (trombotisk trombocytopenisk purpura, hyperkoagulabilitet pga mangel på prot C, prot S, eller antitrombin (factor 5 Leiden mutasjon, andre mutasjoner)
  • Uten kjent årsak

Diagnostikk og behandling i akuttfasen

Les her

Videre overvåkning og behandling 

 Overvåking etter intravenøs trombolyse

  • BT følges og holdes <185/110 mm i 24 timer.
  • NIHSS etter behandling og deretter jevnlig det første døgnet
  • Ved redusert bevissthetsnivå, hodepine, kvalme, økende utfall: CT caput
  • Blødningskomplikasjoner Se kapittel om hjerneinfarkt akutthåndtering 
  • Ktr CT caput etter 24 t - før oppstart med sekundærprofylakse - platehemmer
  • Tidspunkt for mobilisering. Nytte av tidlig mobilisering før 24 timer er fortsatt uavklart på hjerneslag generelt1. Det foreligger ingen studier på dette ved trombolyse. Forslag til praktisk rutine etter trombolyse:
    • Ingen/minimale utfall, klar tale, ingen mistenkte svelgvansker, god allmenntilstand, ikke kvalm:
      • Etter 6 timer: svelgtest, drikke forsiktig, svelge medisin, vannlatning i sittende stilling
      • Etter 12 timer/(neste morgen) og avtalt med lege: Mobilisering på rommet og til toalett. Kan spise.
    • Markerte utfall, antatt hjelpebehov i basal ADL, markert dysartri, mistenkte svelgvansker:
      • Faste og sengeleie i 24 timer.

Trykkstigning

  • Malignt mediainfarkt2: Ved store arteria cerebri media infarkter (Karotistopp- eller media (M1)-okklusjon) kommer det særlig hos yngre ofte en massiv ødemutvikling. Kirurgisk dekompresjon innen 48 timer etter slagdebut reduserer risiko for død uavhengig av alder3,4 og øker sjansen for godt funksjonelt utkomme, særlig hos unge. Ta tidlig kontakt med nevrokirurgisk avdeling evt overflytt pasienten til observasjon ved regional nevrologisk avdeling der pasienten evt kan opereres uten ytterligere forflytning
  • Cerebellært infarkt: Kan medføre rask og livstruende intrakranial trykkstigning.Tett klinisk overvåking og tidlig drøfting med nevrokirurg
  • Osmotisk terapi: Mest aktuelt i påvente av nevrokirurgisk avlasting for å vinne tid. Hypertont saltvann og Mannitol har omtrent samme effektLes
    • Hypertont saltvann: feks NaCl 3% - start med 200 ml/t og styr etter hyppige s-Na målinger (initialt 1/time, så sjeldnere) og behandlingsmål S-Na ca 150
    • Mannitol (Mannitol® (B05B C01)) 150 mg/ml. Ved behov for rask effekt gis først bolus 500 ml over 30 min. Videre 150 ml x 6 daglig. Urinkateter må innlegges. Mannitol er kontraindisert ved lungeødem, hjertesvikt, anuri- og alvorlig nyrefunksjonsnedsettelse

Ustabil/repeterte TIA

Sentralisering for endarterektomi eller kateterbasert behandling kan være aktuelt ved stenoser i store kar.

Generelle tiltak

  • Kliniske utfall vurderes med NIHSS skåring daglig første uken.
  • Leiring av pasient med respirasjonsvansker eller fare for økt intrakranialt. trykk (store infarkter/blødninger) med lett hevet hodeende (15-30o).
  • Lungefysioterapi ved sekretstagnasjon i luftveier. Vurder inhalasjonsbehandling (saltvann).
  • 0 per os inntil svelgetest.
  • Væske behov ca 30 ml/kg/døgn (2000-2500 ml).
  • Sikre adekvat ernæring (kaloriskjema), kfr evt ernæringsfysiolog (p.o., eller via nasogastrisk sonde i inntil tre uker, ved fortsatt behov, vurder PEG). Les mer i nasjonal prosedyre om ernæring i akuttfasen etter hjerneslag.
  • Forebygg obstipasjon.
  • Unngå permanent urinkateter.
  • Kontroller resturin, evt. intermitterende kateterisering.
  • Tverrfaglig rehabilitering. Tidlig mobilisering når praktisk mulig. Vurder risiko for fall.
  • Obs symptomer på delirium, angst, depresjon
  • Profylakse mot venetrombose:
    • Beste behandling er tidlig mobilisering
    • Intermitterende pneumatisk kompresjon er en effektiv og billig metode for å redusere DVT og bedre overlevelse hos immobiliserte pasienter5
    • Kompresjonsstrømper anbefales ikke 6
    • Det er vist at lavdosert Heparin/Klexane/Fragmin til slagpasienter (infarkt og blødning) ikke har effekt på mortalitet eller forekomst av venetrombose, og det gir økt risiko for blødning - samlet sett. Det anbefales derfor en individuell 5 vurdering av risikofaktorer for venetrombose opp mot risiko for blødning før man evt starter profylakse6 med Klexane 40 mg x 1 sc eller Fragmin 5000 x 1 sc.
      • Risikofaktorer for trombose: factor V Leiden mutation, protein S og protein C mangel, antithrombin mangel, kirurgi, cancer, immobilisering, traume, CVK, svangerskap, nyresvikt, antifosfolipid syndrom, fedme, røyking, høy alder, tidligere venetrombose
      • Risikofaktorer for blødning: høy alder, kvinnelig kjønn, diabetes, hypertensjon, cancer, alkoholisme, lever sykdom, nyresvikt, ulcus sykdom, anemi, tidligere hjerneinfarkt eller blødning, bruk av platehemmer, NSAID, antibiotika, statiner og steroider
    • Etter trombolyse bør det ikke gis lavmolekylært heparin de første 24 t etter behandling
    • Pasienter med INR i terapeutisk område skal ikke ha lavmolekylært heparin som tromboseprofylakse
  • Høyt blodtrykk
    • Hjerneinfarkter som ikke er behandlet med trombolyse: Det finnes ingen eksakt kunnskap om "optimale BT grenser". Aktiv BT reduksjon av et moderat forhøyet BT kan hemme verdifull cerebral kollateralsirkulasjon. BT>220/120 ved gjentatte målinger behandles med mål om moderat reduksjon forslagsvis til syst BT 180, eller med 15% reduksjon ila 24 timer7. Link til behandlingsforslag. Ved hypertensiv encefalopathi, arteriedisseksjon eller hjertesvikt overveies behandling ved BT>200/100 mmHg
    • Hjerneinfarkt behandlet med mekansik trombektomi: Heller ikke her eksakt kunnskap, men en studie tyder på at høyt BT de første 24 timene er assosiert med økt 3 mnd mortalitet og avhengighet8. Resultatene kan tyde på at det er forsvarlig å holde systolisk BT < 160 (må evt justeres utfra rekanaliseringsgrad, kollateraler, trombolyse, baseline BT, hjerte og nyrefunksjon)9
    • Tidligere antihypertensiv medikasjon kan kontinueres ved BT >140/90 mmHg. Ved BT<140/90 mmHg er det vanlig å redusere eller seponere antihypertensiv behandling. Hvis antihypertensiv behandling stoppes i akuttfasen kan den gjenopptas etter 24 timer. Den cerebrale kollateralstatus må individuelt vektlegges ved BT vurderinger
  • Atrieflimmer: Tidlig oppstart av NOAK er trolig trygt hos pasienter med nonvalvulær atrieflimmer og små og mellomstore kardioemboliske iskemiske slag (lite evidens). Tidlig er definert ulikt i tre studier men ligger et sted mellom 1 og 7 dager etter slaget/TIA10-12 Ved store slag bør man vente minst 7 dager.
  • Feber: Paracetamol 4-6 g/dgn. Vanligste infeksjoner er UVI og luftveier. Urin micro/bact. u.s. og rtg thorax. Lav terskel for oppstart av antibiotika. Begynn bredspektret, skift til smalspektret når bact. u.s. svar foreligger.
  • Vurder prognose, planlegg utskrivning og vurder videre rehabiliteringsbehov tidligst mulig.
  • Ta stilling til behandlingsnivå i sykehus og etter sykehusbehandling. Vurder indikasjon for evt resuscitering.

Spesielle forhold

Arteriell disseksjon13

Behandles som andre iskemiske slag. Link til kapittel om arteriell disseksjon

Epileptisk anfall

Epileptisk anfall som oppstår innen 7 dager etter hjerneslag kalles ofte akutt symptomatiske anfall. Det er vanlig praksis å ikke starte med profylaktisk antiepileptisk behandling etter slike anfall. En prospektiv undersøkelse fra 2016 viste imidlertid at ca 22% får nye anfall ila en 4 årsperiode, og forfatterne anbefalte å behandle med antiepileptika i 4 år.

Kartlegging av årsak og risikofaktorer

Alle som har overlevd og har restfunksjon etter hjerneinfarkt skal kartlegges mht årsak og risikofaktorer

  • Stenoser i store kar? (karotis - vertebrobasilaris - intrakranielt)
    • Ultralyd halskar (transkranial Doppler) / CT-angio eller MR-angiografi
  • Arteriell disseksjon?
    • Ultralyd halskar / CT-angio eller MR-angiografi
  • Kardial embolikilde? (atrieflimmer eller annen kardial patologi). Ukjent atrieflimmer kan påvises hos ca 1/4 av pasienter med hjerneinfarkt14
    • EKG ved innkomst og gjentatt
    • 24 timers hjerterytmeregistrering evt lenger. Insertable cardiac monitor er mer sensitiv enn repeterte EKG registreringer15. Det er foreløpig usikkert hva som er optimal metode for å oppdage flest mulig med atrieflimmer14.
    • Ekko cor når ikke kjent annen årsak. (I en studie vist å endre behandlingsstrategi hos 1 av 7 pasienter med embolisk slag av ukjent åsak16)
      • Ung pasient uten etablert atherosklerose (< 50 år)
      • Ved mistanke om kardial embolikilde (eks infarkt i flere karområder, tidligere hjerteinfarkt med EKG forandringer, kunstig hjerteventil, feber, kardiale symptomer, hjertesvikt, ferskt hjerteinfarkt, nyoppdaget atrieflimmer hos pasienter <60 år) 
  • Småkarsykdom?
    • CT (leukoaraiose og lakunære infarkter) / MR (hvit substanslesjoner og lakunære infarkter)
  • Risikofaktorer? Hypertensjon (evt 24 t BT måling), diabetes mellitus (HbA1c), røyking, alkohol, inaktivitet, hyperkolesterolemi og andre lipidforstyrrelser.

Hos ca 1/4 vil årsaken være ukjent etter initial utredning. I slike tilfeller kan man vurdere sjeldnere årsaker hvis kliniske trekk tilsier det17:

Årsak Kliniske trekk Diagnostisk test
Antifosfolipid syndrom Aborter, venetrombose, forlenget APTT Lupus antikoagulant, antikardiolipinantistoffer. Les mer
Genetisk trombofili Arterielle og venøse tromboser, familieanamnese Antotrombin protein, protein C, protein S, gentest
Cadasil Migrene, etterhvert kognitive og psykiatriske symptomer.  Gentest (NOTCH 3), Hudbiopsi, MR 
Pulmonær fistel hø-ve shunt, Osler sykdom CT thorax m angio
Fabrys sykdom Vertebrobasilar dolicoektasi, hud-, øye-eller nyresykdom GLA enzym aktivitet, evt gentest.
Okkult cancer vekttap, lungeembolus, lokale symptomer, svært høy D-dimer CT thoraks og abdomen
Sneddon syndrom18 Livedo retikularis Hudbiopsi

Sekundærprofylakse (forebygging av nye slag/TIA)

Se eget kapittel

Ved utskrivelse

Sjekk at flg er gjort/vurdert:

  • Utredning av årsak til slaget - risikofaktorer
  • Sekundær profylakse
  • Hvis fortsatt mistenkt paroskysmal atrieflimmer, vurder også ambulant rytmeregistreringsmetoder
  • Kartlegging av funksjonsnivå
  • Plan for rehabilitering og oppfølging
  • Bilkjøring, kjørekarens Les mer
  • Informasjon til pasient og pårørende om diagnosen og sekundærprofylakse, evt om pasientforeninger og likemannsarbeid
  • Epikrise med konkrete behandlingsmål og anbefalt oppfølging
  • Utfylt skjema til Norsk hjerneslagregister (NHR) eller tilsvarende register med overføring av data til NHR

Diverse

  • Smerter: Både muskelsmerter og sentral smerte kan bidra til redusert livskvalitet19
  • Dyfagi. Faryngeal elektrisk stimulering har hittil ikke vist sikker effekt20.
  • Hukommelsesproblemer. En cochrane rapport konkluderte med at kognitiv rehabilitering ga en viss gevinst på kort sikt, men det vedvarte ikke på lang sikt (lite evidens)21.
  • Vitamin D og kalsium tilskudd til slagpasienter med 25(OH)D<75nmol/L ga bedre mRS skår og lavere mortalitet 6 mnd etter slaget i en liten studie22.
  • Unge slagpasienter (<50 år) har høy risiko for cardiovaskulære hendelser i flere år, særlig når slaget skyldes kardial emboli eller storkarsykdom23.

Pasientinformasjon

Pasientinfo om hjerneinfarkt
Pasientinfo om trombolyse
Pasientinfo om afasi
Pasientinfo om rehabilitering etter hjerneslag
Pasientinfo om atrieflimmer
Pasientinfo om høyt blodtrykk
Pasientinfo om røykeslutt
Pasientinfo om marevan
Pasientinfo om hjerneslag akuttbehandling
Pasientinfo forebygging av nye slag

Kilder

Kompetansemiljø

  • Skogli Helse og rehabilitering. Lillehammer. www.skogli.no

Referanser

  1. Sundseth A, Thommessen B, Rønning OM. Outcome after mobilization within 24 hours of acute stroke: a randomized controlled trial. Stroke 2012; 9: 2389-94. pmid: 22700533 PubMed
  2. Kimberly WT, Sheth KN. Approach to severe hemispheric stroke. Neurology 2011; 15;76 (7 Suppl 2): S50-6. PMID: 21321352 PubMed
  3. Yu JW, Choi JH, Kim DH, Cha JK, Huh JT. Outcome following decompressive craniectomy for malignant middle cerebral artery infarction in patients older than 70 years old. J Cerebrovasc Endovasc Neurosurg 2012; 14(2): 65-74.
  4. Jüttler E, Unterberg A, Woitzik J, et al. Hemicraniectomy in older patients with extensive middle-cerebral-artery stroke. N Engl J Med 2014; 370: 1091-100. pmid:24645942 PubMed
  5. Dennis M, Sandercock P, Graham C, Forbes J. The Clots in Legs Or sTockings after Stroke (CLOTS) 3 trial: a randomised controlled trial to determine whether or not intermittent pneumatic compression reduces the risk of post-stroke deep vein thrombosis and to estimate its cost-effectiveness.. Health Technol Assess. 2015; Sep;19(76):: 1-90. pmid: 26307376 PubMed
  6. Qaseem A, Chou R, Humphrey LL, Starkey M, Shekelle P; for the Clinical Guidelines Committee of the American College of Physicians. Venous Thromboembolism Prophylaxis in Hospitalized Patients. Ann Intern Med 2011; 155: 625-632. PMID:22041951 PubMed
  7. Jauch EC, Saver JL, Adams HP Jr, Bruno A, Connors JJ, Demaerschalk BM, Khatri P, McMullan PW Jr, Qureshi AI, Rosenfield K, Scott PA, Summers DR, Wang DZ, Wintermark M, Yonas H; American Heart Association Stroke Council; Council on Cardiovascular Nursing; Council on Peripheral Vascular Disease; Council on Clinical Cardiology. Guidelines for the early management of patients with acute ischemic stroke: a guideline for healthcare professionals from the American Heart Association/American Stroke Association. Stroke 2013; 44: 870-947. pmid:23370205 PubMed
  8. Goyal N, Tsivgoulis G, Pandhi A, Chang JJ, Dillard K, Ishfaq MF, Nearing K, Choudhri AF, Hoit D, Alexandrov AW, Arthur AS, Elijovich L, Alexandrov AV. Blood pressure levels post mechanical thrombectomy and outcomes in large vessel occlusion strokes.Neurology. 2017 Aug 8;89(6):540-547. PMID: 28687721 PubMed
  9. Wartenberg KE, Mayer SA. Determining the optimal target blood pressure after thrombectomy: High or low?Neurology. 2017 Aug 8;89(6):528-529. PMID: 28687719 PubMed
  10. Cappellari M, Carletti M, Danese A, Bovi P. Early introduction of direct oral anticoagulants in cardioembolic stroke patients with non-valvular atrial fibrillation. J Thromb Thrombolysis. 2016 Oct;42(3):393-8 . pmid:27329483 PubMed
  11. Seiffge DJ, Traenka C, Polymeris A, Hert L, Peters N, Lyrer P, Engelter ST, Bonati LH, De Marchis GM. Early start of DOAC after ischemic stroke: Risk of intracranial hemorrhage and recurrent events. Neurology. 2016 Nov 1;87(18):1856-1862. PMID: . pmid: 27694266 PubMed
  12. Macha K, Volbers B, Bobinger T, Kurka N, Breuer L, Huttner HB, Schwab S, Köhrmann M. Early Initiation of Anticoagulation with Direct Oral Anticoagulants in Patients after Transient Ischemic Attack or Ischemic Stroke. J Stroke Cerebrovasc Dis. 2016 Sep;25(9):2317-21 . pmid: 27449113 PubMed
  13. Leung T, Leung H, Soo YO, Mok VC, Wong KS.. The prognosis of acute symptomatic seizures after ischaemic stroke.. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2016. pmid:26818728 PubMed
  14. Sposato LA1, Cipriano LE2, Saposnik G3, Ruíz Vargas E4, Riccio PM4, Hachinski V4.. Diagnosis of atrial fibrillation after stroke and transient ischaemic attack: a systematic review and meta-analysis. Lancet Neurol. 2015 ; Apr;14(4): 377-87. pmid:25748102 PubMed
  15. Sanna T, Diener HC, Passman RS, Di Lazzaro V, Bernstein RA, Morillo CA, Rymer MM, Thijs V, Rogers T, Beckers F, Lindborg K, Brachmann J; CRYSTAL AF Investigators. Cryptogenic stroke and underlying atrial fibrillation.. N Engl J Med 26; 370: 2478-86. pmid:24963567 PubMed
  16. Katsanos AH, Bhole R, Frogoudaki A, Giannopoulos S, Goyal N, Vrettou AR, Ikonomidis I, Paraskevaidis I, Pappas K, Parissis J, Kyritsis AP, Alexandrov AW, Triantafyllou N, Malkoff MD, Voumvourakis K, Alexandrov AV, Tsivgoulis G. The value of transesophageal echocardiography for embolic strokes of undetermined source. Neurology. 2016 Sep 6;87(10):988-95 . pmid:27488602 PubMed
  17. Fonseca AC, Ferro JM.. Cryptogenic stroke.. Eur J Neurol 2015; Apr;22(4): 618-23. pmid:25597418 PubMed
  18. Rutter-Locher Z, Chen Z, Flores L, Basu T, Creamer D, Weeks R, Arya R, Nashef L. Sneddon's syndrome: it is all in the ectoderm. Pract Neurol. 2016 Aug;16(4):300-3 . pmid:26968196 PubMed
  19. Choi-Kwon S, Choi SH, Suh M, Choi S, Cho KH, Nah HW, Song H, Kim JS. Musculoskeletal and central pain at 1 year post-stroke: associated factors and impact on quality of life. Acta Neurol Scand. 2016 Jun 6 . pmid:27265610 PubMed
  20. Bath PM, Scutt P, Love J, Clavé P, Cohen D, Dziewas R, Iversen HK, Ledl C, Ragab S, Soda H, Warusevitane A, Woisard V, Hamdy S; Swallowing Treatment Using Pharyngeal Electrical Stimulation (STEPS) Trial Investigators. Pharyngeal Electrical Stimulation for Treatment of Dysphagia in Subacute Stroke: A Randomized Controlled Trial. Stroke. 2016 Jun;47(6):1562-70 . pmid:27165955 PubMed
  21. das Nair R, Cogger H, Worthington E, Lincoln NB. Cognitive rehabilitation for memory deficits after stroke. Cochrane Database Syst Rev. 2016 Sep 1;9:CD002293 . pmid:27581994 PubMed
  22. Gupta A, Prabhakar S, Modi M, Bhadada SK, Kalaivani M, Lal V, Khurana D. Effect of Vitamin D and calcium supplementation on ischaemic stroke outcome: a randomised controlled open-label trial. Int J Clin Pract. 2016 Sep;70(9):764-70 . pmid:27561415 PubMed
  23. Aarnio K, Siegerink B, Pirinen J, Sinisalo J, Lehto M, Haapaniemi E, Nave AH, Kaste M, Tatlisumak T, Putaala J. Cardiovascular events after ischemic stroke in young adults: A prospective follow-up study. . Neurology. 2016 May 17;86(20): . pmid:27164672 PubMed
  24. Richoz B1, Hugli O2, Dami F2, Carron PN2, Faouzi M2, Michel P2.. Acute stroke chameleons in a university hospital: Risk factors, circumstances, and outcomes. Neurology. 2015; Aug 11;85(6):505-11: 505-11. pmid:26180146 PubMed
  25. Wardlaw JM, Murray V, Berge E, del Zoppo GJ. Thrombolysis for acute ischaemic stroke. Cochrane Database Syst Rev 2014. pmid:25072528 PubMed
  26. Logallo N, Kvistad CE, Naess H, Waje-Andreassen U, Thomassen L. Mild stroke: safety and outcome in patients receiving thrombolysis. Acta Neurol Scand Suppl 2014; 198: 37-40. pmid:24588505 PubMed
  27. Emberson J, Lees KR, Lyden P, Blackwell L, Albers G, Bluhmki E, Brott T, Cohen G, Davis S, Donnan G, Grotta J, Howard G, Kaste M, Koga M, von Kummer R, Lansberg M, Lindley RI, Murray G, Olivot JM, Parsons M, Tilley B, Toni D, Toyoda K, Wahlgren N, Wardlaw J, Whiteley W, Del Zoppo GJ, Baigent C, Sandercock P, Hacke W; for the Stroke Thrombolysis Trialists' Collaborative Group. Effect of treatment delay, age, and stroke severity on the effects of intravenous thrombolysis with alteplase for acute ischaemic stroke: a meta-analysis of individual patient data from randomised trials. Lancet 2014; Aug 5.: S0140-6736. pmid:25106063 PubMed
  28. Schrag M1, Youn T1, Schindler J1, Kirshner H2, Greer D1.. Intravenous Fibrinolytic Therapy in Central Retinal Artery Occlusion: A Patient-Level Meta-analysis. JAMA Neurol. 2015. pmid:1148-54
  29. Müller KI1, Steffensen LH, Johnsen SH.. Thrombolysis in anterior spinal artery syndrome.. BMJ Case Rep. 2012. pmid:2296240 PubMed
  30. O'Neal MA, Feske SK.. Stroke in pregnancy: a case-oriented review.. Pract Neurol 2016; Feb;16(1): 23-34. pmid:26349835 PubMed
  31. Goyal N1, Tsivgoulis G1, Zand R1, Sharma VK1, Barlinn K1, Male S1, Katsanos AH1, Bodechtel U1, Iftikhar S1, Arthur A1, Elijovich L1, Alexandrov AW1, Alexandrov AV2.. Systemic thrombolysis in acute ischemic stroke patients with unruptured intracranial aneurysms.. Neurology. 2015; 2015 Oct 27;85(17):: 1452-8. pmid: 26408492 PubMed
  32. Gattringer T, Enzinger C, Fischer R, Seyfang L, Niederkorn K, Khalil M, Ferrari J, Lang W, Brainin M, Willeit J, Fazekas F.. IV thrombolysis in patients with ischemic stroke and alcohol abuse.. Neurology 2015; Nov 3;85(18):: 1592-7. pmid:26446065 PubMed
  33. Mazya MV, Lees KR, Collas D, Rand VM, Mikulik R, Toni D, Wahlgren N, Ahmed N.. IV thrombolysis in very severe and severe ischemic stroke: Results from the SITS-ISTR Registry.. Neurology 2015; Dec 15;85(24):: 2098-106. pmid:26546630 PubMed
  34. Berkhemer OA, Fransen PS, Beumer D, et al. A randomized trial of intraarterial treatment for acute ischemic stroke. N Engl J Med. 2015; Jan 1;372(1: 11-20. pmid:25517348 PubMed
  35. Campbell BC, Mitchell PJ, Kleinig TJ, et al. Endovascular therapy for ischemic stroke with perfusion-imaging selection. N Engl J Med. 2015; Mar 12;372: 1009-18. pmid:25671797 PubMed
  36. Goyal M, Demchuk AM, Menon BK, et al. Randomized assessment of rapid endovascular treatment of ischemic stroke.. N Engl J Med. 2015. pmid:1019-30
  37. Saver JL, Goyal M, Bonafe A, et al. Stent-Retriever Thrombectomy after Intravenous t-PA vs. t-PA Alone in Stroke.. N Engl J Med 2015. pmid:25882376 PubMed
  38. Román LS, Serena J, Abilleira S, et al. Thrombectomy within 8 Hours after Symptom Onset in Ischemic Stroke.. N Engl J Med 2015. pmid:25882510 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Ole Morten Rønning, spesialist i nevrologi, professor dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med
  • Christian Lund, spesialist i nevrologi, dr med
  • Arnstein Tveiten, spesialist i nevrologi

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.