Muskelkramper (nevrogene)

Se oversiktsartikkel1

Kort om

Muskelkramper et vanlig symptom definert som vedvarende smertefull kontrasjon av en muskel eller muskelgruppe. De fleste har opplevd det, særlig i forbindelse med langvarig fysisk aktivitet, og forekomsten øker med alderen. Visse fysiologiske, medisinske, og nevrologiske tilstander er assosiert med muskelkramper. Kramper kan oppstå direkte fra muskel, men de fleste er nevrogene. Mekanismene involverer abnorm excitabilitet (sentral eller perifer) og perifer sensitisering.

Differensialdiagnoser

Muskelkramper er definert som vedvarende smertefull kontrasjon av en muskel eller muskelgruppe. Det kan på klinisk grunnlag være vanskelig å skille nevrogene muskelkramper fra andre årsaker til økt muskeaktivitet/tonus.

Differensiering mellom nevrogene muskelkramper og andre hypereksitable nevrologiske fenomener:

Fenomen Klinkk EMG
Nevrogene muskelkramper Smertefull kontrasjon av en muskel eller muskelgruppe Spontane, 50-150Hz utladninger
Myopatiske muskelkramper Smertefulle muskelkramper, vanligvis utløst av fysisk aktivitet Elektrisk stille
Myotoni Forsinket relaxasjon av muskel Karakteristisk "dive bomber" lyd
Myokymi Uregelmessige "napp" i muskler Korte utbrudd
Nevromyotoni Kramper og "napp" i muskulatur Korte utbrudd av høyfrekvente (>150Hz) utbrudd
Hypertoni (spastisitet) Muskelstivhet assosiert med øvre motor tegn Dårlig aktivering av motor-units
Dystoni Kontraksjoner av agonistiske og antagonistiske muskler Kontinuerlig fyring i antagonister og agonister
Stiff person /stiff limb syndrom Smertefulle plutselige muskelspasmer trigget av plutselige stimuli Kontinuerlig lavfrekvent fyring i antagonister og agonister

Årsaker til nevrogene muskelkramper

  • Idiopatiske muskelkramper: ingen påviselig årsak. Vanligst hos eldre, og oppstår ofte i leggene om natten.
  • Fysiologiske tilstander: ekstrem fysisk aktivitet, dehydrering og eksponering for varme, svangerskap.
  • Medisinske tilstander: nyresvikt, leversvikt, hemodialyse (plutselige forandringer i osmolalitet), feilernæring/malabsorbsjon med elektrolyttmangel (kalium, kalsium, magnesium) og vitaminmangel (vit B og D), diabetes, parathyroid dysfunksjon
  • Perifere nevropatier

Utredning

Blodprøver: hematologi, elektrolytter (kalsium, magnesium, fosfat), leverenzymer, kreatinin, HbA1c, CK
Nevrografi ved mistanke om polynevropati.
Andre undersøkelser ved mistanke om differensialdiagnoser (se tabell)

Behandling

Muskelkramper er ofte forbigående, og behandling består ofte av ikke farmakologiske tiltak. Medikamenter kan forsøkes ved kroniske og svært plagsomme tilstander. Det er ikke tilstrekkelig evidens til å gi sterke anbefalinger. Nedentående bygger på erfaring og mangelfull evidens1-2.

  • Ikke-farmakologiske tiltak:
    • korrigere tilgrunnliggende årsak (inkl korreksjon vitaminmangel og elektrolyttmangel),
    • Strekking av muskler før fysisk aktivitet eller om kvelden
  • Medikamenter :
    • kininsulfat (ikke reg): 150-450mg daglig. Effekt dokumentert i en enkel RCT1
    • Vitamin B-kompleks (feks Multivitamin B Forte)
    • Mexiletin: opptil 300mg daglig
    • Karbamazepin: maks 1600mg daglig
    • Levetiracetam: maks 1500mg x 2

Kilder

Referanser

  1. Katzberg HD1. Neurogenic muscle cramps. J Neurol. 2015; Aug;262(8): 1814-21. pmid:25673127 PubMed
  2. El-Tawil S, Al Musa T, Valli H, Lunn MP, Brassington R, El-Tawil T, Weber M. Quinine for muscle cramps. Cochrane Database Syst Rev. 2015 Apr 5;(4):CD005044 . pmid:25842375 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor PhD

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.