Lette og moderate hodeskader (TBI)

Definisjoner

Lett traumatisk hodeskade (TBI) (WHO)

  1. En eller flere av følgende: Konfusjon eller desorientering, tap av bevissthet i 30 min eller mindre, posttraumatisk amnesi i < 24 timer, og/eller forbigående nevrologiske tegn som fokale utfall, anfall, og intrakranielle lesjoner som ikke krever kirurgi
  2. GCS 13-15 30 min etter skaden eller senere. Manifestasjonene må ikke skyldes medikamenter, alkohol eller rus, eller forårsaket av andre skader eller behandling for andre skader, eller av andre problemer (feks psykisk traume, språkbarriere, eller komorbiditet), eller forårsaket av penetrerende kraniocerebral skade

Andre inndelinger1-2

  GCS PTA Bevissthetstap
Lett 13-15 < 1 dag 0-30 min
Moderat 9-12 1-7 dager 30 min-24 timer
Alvorlig 3-8 > 7 dager

> 24 timer

Minimal hodeskade
  • GCS 15
  • Intet bevissthetstap
Lett hodeskade
  • GCS 14-15
  • Kortvarig (<5min) bevissthetstap eller amnesi/nedsatt hukommelse eller nedsatt reaksjonsevne
Moderat hodeskade
  • GCS 9-13 eller bevissthetstap>5 min eller fokalnevrologiske utfall
Alvorlig hodeskade
  • GCS 3-8

Posttraumatisk amnesi (PTA)

 PTA kjennetegnes av3

  • Konfusjon (GCS 13-14/15)
  • Episodisk autobiografisk amnesi for hendelser etter skaden
  • Retrograd amnesi (ofte kort, hvis tilstede)
  • Nedsatt fatteevne
  • Nedsatt reaksjonsevne
  • Nedsatt taleflyt
  • Forsinket logisk hukommelse
  • Svekket hukommelse for baklengs tallrekker
  • Agitasjon og rastløshet, eller unormalt stille oppførsel
  • Gjentatte spørsmål, tendens til vandring uten mål

Følgende deler av hukommelsen er oftest intakt: Prosedural, perseptual, og semantisk.

Postconcussion/postcommotio syndrom

Symptomer som varer minst tre mnd etter lett TBI

  • Hodepine
  • Svimmelhet
  • Fatigue
  • Irritabilitet
  • Søvnvansker
  • Konsentrasjonsproblemer
  • Hukommelsesproblemer
  • Dårlig toleranse for stress og alkohol
  • Affektforstyrrelser, angst eller depresjon
  • Personlighetsendring
  • Apati

Traumatisk encefalopatisyndrom

Foreslåtte diagnostiske kriterier (se artikkel for underpunkter/detaljer)4

Obligatoriske kriterier
  • Symptomvarighet > 2 år
  • Ingen andre åpenbare nevrologiske årsaker
  • Eksponert for hodeskade
  • Gjentatte hodeskader
  • Progressivt forløp
  • Forsinket symptomstart
  • Kognitiv dysfunksjon
Støttende kriterier
  • Emosjonell dysregulering
  • Adferdsendring
  • Motoriske forstyrrelser

Behandling 

Akutthåndtering

Se her for algoritme for akutthåndtering av hodeskader hos voksne og barn.

Se kapittel om hodeskader i akuttveileder

Postcommotio syndrom/senfølger

Lite evidens for behandling.

Tiltak kan være psykoedukasjon, kognitiv rehabilitering, og psykoterapi5

Kognitiv adferdsterapi kan forbedre livskvaliteten ved persisterende plager etter lett og moderat hodeskade6.

Initial hvile etter sportsrelatert hodeskade er trolig bra (lite kunnskap om kvalitet og kvantitet av hvile). Lav intensitets trening kan være bra for en idrettsutøver, men optimalt tidspunkt for oppstart er ukjent7.

Methylphenidate er foreslått for langvarig mental fatigue og kognitiv svikt etter TBI, men lav evidens8.

BotulinumtoxinA kan brukes mot spastisitet9.

Hos pasienter som har vært innlagt >48 timer pga hodeskade eller som har symptomer på hypofysesvikt (fatigue, nedtstemthet, vektendring, seksuell dysfunksjon eller svimmelhet) bør screenes (3-6 mnd etter skaden) med følgende10:
Urea, kreatinin, elektrolytter, fritt T4, TSH Cortisol (kl 9).
Menn bør i tillegg måle FSH, LH, SHBG, og albumin.
Postmenopausale kvinner bør måle LH.
Premenopausale kvinner med endring i menstruasjon etter hodeskaden bør måle FS, LH, og østradiol. 

Prognose

Opptil 15% utvikler postcommotio syndrom etter lette/moderate hodeskader, men en studie viste at de fleste pasienter med lette og kompliserte-lette hodeskader oppnådde såkalt "medical decision-making capasity" innen 6 mnd etter skaden11. Noen får tap av lukt og smaksevne12.

Prognostiske faktorer

Ingen validerte prognostiske verktøy, Men noen har funnet at følgende kan predikere prognose13

  • Initial GCS skår
  • Varighet av PTA
  • Amnesia
  • Kjønn, alder
  • År med utdanning 

Somatiseringssymptomer før en sportsrelatert hodeskade kan disponere for postcommotio plager14

Pasientinformasjon

Lette hodeskader - pasientinformasjon

Fagmedarbeidere

  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med 

Kilder

Referanser

  1. Department of Defense and Department of Veterans Affairs (2008). "Traumatic Brain Injury Task Force". www.cdc.gov/nchs/data/icd9/Sep08TBI.pdf.
  2. Ingebrigtsen T, Rise IR, Wester K, Romner B, Kock-Jensen C. Scandinavian guidelines for management of minimal, mild and moderate head injuries. Tidsskr Nor Laegeforen. 2000 Jun 30;120(17):1985-90 . pmid:11008530 PubMed
  3. Friedland D, Swash M. Post-traumatic amnesia and confusional state: hazards of retrospective assessment. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2016 Oct;87(10):1068-74 . pmid:26888959 PubMed
  4. Reams N, Eckner JT, Almeida AA, Aagesen AL, Giordani B, Paulson H, Lorincz MT, Kutcher JS. A Clinical Approach to the Diagnosis of Traumatic Encephalopathy Syndrome: A Review. JAMA Neurol. 2016 Jun 1;73(6):743-9 . pmid: 27111824 PubMed
  5. Cooper DB, Bunner AE, Kennedy JE, Balldin V, Tate DF, Eapen BC, Jaramillo CA. Treatment of persistent post-concussive symptoms after mild traumatic brain injury: a systematic review of cognitive rehabilitation and behavioral health interventions in military service members and veterans. Brain Imaging Behav. 2015 Sep;9(3):403-20 . pmid:26330376 PubMed
  6. Potter SD, Brown RG, Fleminger S. Randomised, waiting list controlled trial of cognitive-behavioural therapy for persistent postconcussional symptoms after predominantly mild-moderate traumatic brain injury. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2016 Oct;87(10):1075-83 . pmid:27496149 PubMed
  7. Sawyer Q, Vesci B, McLeod TC. Physical Activity and Intermittent Postconcussion Symptoms After a Period of Symptom-Limited Physical and Cognitive Rest. J Athl Train. 2016 Nov 4 . pmid:27813685 PubMed
  8. Johansson B, Wentzel AP, Andréll P, Rönnbäck L, Mannheimer C. Long-term treatment with methylphenidate for fatigue after traumatic brain injury.. Acta Neurol Scand. 2016 Mar 15 . pmid: 26991608 PubMed
  9. Gracies JM, Brashear A, Jech R, McAllister P, Banach M, Valkovic P, Walker H, Marciniak C, Deltombe T, Skoromets A, Khatkova S, Edgley S, Gul F, Catus F, De Fer BB, Vilain C, Picaut P; International AbobotulinumtoxinA Adult Upper Limb Spasticity Study Group. Safety and efficacy of abobotulinumtoxinA for hemiparesis in adults with upper limb spasticity after stroke or traumatic brain injury: a double-blind randomised controlled trial. Lancet Neurol. 2015 Oct;14(10):992-1001 . pmid:26318836 PubMed
  10. Tan CL, Alavi SA, Baldeweg SE, Belli A, Carson A, Feeney C, Goldstone AP, Greenwood R, Menon DK, Simpson HL, Toogood AA, Gurnell M, Hutchinson P. The screening and management of pituitary dysfunction following traumatic brain injury in adults: British Neurotrauma Group guidance. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2017 Nov;88(11):971-981 . pmid:28860331 PubMed
  11. Steward KA, Gerstenecker A, Triebel KL, Kennedy R, Novack TA, Dreer LE, Marson DC. Twelve-month recovery of medical decision-making capacity following traumatic brain injury. Neurology. 2016 Sep 6;87(10):1052-9 . pmid:27511180 PubMed
  12. Cecchini MP, Cardobi N, Sbarbati A, Monaco S, Tinazzi M, Tamburin S. Post-traumatic taste disorders: a case series.J Neurol. 2018 Apr;265(4):836-844. PMID: 29404737 PubMed
  13. Brown AW, Malec JF, McClelland RL, Diehl NN, Englander J, Cifu DX. Clinical elements that predict outcome after traumatic brain injury: a prospective multicenter recursive partitioning (decision-tree) analysis. J Neurotrauma. 2005 Oct;22(10):1040-51. pmid:16238482 PubMed
  14. Nelson LD, Tarima S, LaRoche AA, Hammeke TA, Barr WB, Guskiewicz K, Randolph C, McCrea MA. Preinjury somatization symptoms contribute to clinical recovery after sport-related concussion. Neurology. 2016 May 17;86(20):1856-63 . pmid:27164666 PubMed

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.