Hereditær spastisk paraparese HSP

Se oversiktsartikkel (2015)1

Kort om

Hereditær spastisk paraparese (HSP) er fellesbetegnelsen på en heterogen gruppe arvelige sykdommer som gir progredierende spastiske pareser særlig i bena. Arvegangen kan være autosomalt dominant, X bundet eller recessiv 2,3.

Diagnostikk

Kliniske kjennetegn

Ren (ukomplisert) HSP: Progredierende gangvansker med symmetrisk spastisitet i ueks, hyperrefleksi, inverterte plantarreflekser, og hos noen lette pareser i spastisk muskulatur. Kan debutere fra barndom til 80 års alder, vanligst i 20-40 års alder. Noen har sensoriske symptomer, og noen har vannlatingsforstyrrelser. Distal muskelatrofi kan forekomme etter lengre tids sykdom. Pes cavus hos 50%. Affeksjon av armer kan i sjeldne tilfeller forekomme, men i svært mild grad. Ofte redusert vibrasjonssans i underekstremiteter. Restless leg syndrom er mer vanlig enn i normal befolkningen.

Komplisert HSP: Har i tillegg til spastisk paraparese ett eller flere av flg tilleggssymptomer: optikusatrofi, retinopati, ekstrapyramidale tegn, amyotrofi, kognitiv svikt, ataksi, nystagmus, dysartri, døvhet, epilepsi, perifer nevropati, ichthyosis, fatigue4, smerter, depresjon, og nevropsykiatriske symptomer.

På grunn av stor heterogenisitet i fenotyper har den tradisjonelle inndelingen i ren vs komplisert HSP vist seg å være kanskje mer kunstig enn nyttig. Innen en og samme familie kan affiserte invidider ha forskjellige symptomer, feks en med ren HSP og en med HSP + polynevropati eller ataksi. Som regel vil HSP med recessiv arv oftere være komplisert enn HSP med dominant eller X-bundet arv.

Supplerende undersøkelser

  • Cervikal og cerebral MR
  • EMG og nevrografi
  • Blodprøver mtp diff diagnoser: Ultralange fettsyrer, HTLV1, HIV, syfilis, borrelia, mycoplasma, elfo, laktat, binyrefunksjon (ACTH, cortisol, na, k), B 12, folat, vitamin E, ACE, ANA, RF, T3, TSH, T4, evt anti GAD, NMO-antistoffer, nevronantistoffer, ceruloplasmin, kopper
  • Spinalvæskeundersøkelse: Celler, protein, isoelektrisk fokusering, IgG index, borrelia (evt andre) antistoffer, PCR (HSV,VZV, Enterovirus) og dyrkning
  • Gentest. Hittil genetiske defekter funnet i over 40 gener, og mer enn 70 loci5. SPG3 og SPG4 er de hyppigst forekommende i Europa. Les mer om tilgjengelige tester og hvor de analyseres i norsk portal for medisinsk genetiske analyser.
    EFNS guidelines6 for molekylær diagnose av HSP anbefaler:
    • Ved ren HSP og familieanamnese bør man teste på SPG4. Hvis første test er negativ, test på MLPA (delesjoner), deretter test på SPG3 ved ren HSP og debut < 20 år.
    • Ved tidlig debut, komplekse former for HSP og typiske MR funn bør man teste på SPG1 og SPG2 (X bundet arv).
    • Ved reccesiv arv og tynn corpus callusum bør man teste på SPG11 og sekundært på SPG15
    • Ved cerebellære trekk teste på SPG7.
    • Ved sporadisk HSP og andre årsaker utelukket, bør man teste på SPG4 mutasjoner inkl MLPA. Ved neg svar kan man us på SPG7.
  • Behandlingsforsøk med l-dopa

Differensial diagnoser

Vurder andre diagnoser hvis mer markerte pareser enn spastisitet, uttalt atrofi, uttalt affeksjon av overekstremiteter, asymmetri, retinal pigmentering, hjernenerveutfall, eller ekstrapyramidale symptomer.

Mulig differensialdiagnoser: MS (hyppigst), stiff person syndrom, infeksjoner (Borrelia, Syfilis, HIV, HTLV-1), adrenomyeloneuropati (AMN), tumores, vitamin E mangel, B12 mangel, spinale vaskulære malformasjoner, spinale blødninger, spinal ischemi, syringomyeli, vertebrogen myelopati, ALS, dopa-responsiv dystoni, mitokondriesykdommer, abcesser/traumer/transvers myelitt/metastaser. Les mer i kapittel om myelopatiutredning.

Behandling

Symptomatisk behandling. Les om spastisitet. I en liten åpen ukontrollert pasientserie7 viste behandling med dalfampridin (Fampyra® (N07X X07)) lovende resultater. Les mer om Fampyra®

Pasientinformasjon

Hva finnes av skriftlig pasientinformasjon

Pasientorganisasjoner

Kilder

Fagmedarbeidere

  • Chantal Tallaksen, spesialist i nevrologi, professor dr med
  • Unn Ljøstad, spesialist i nevrologi, professor PhD
  • Åse Mygland, spesialist i nevrologi, professor dr med

Referanser

  1. Hensiek A1, Kirker S, Reid E.. Diagnosis, investigation and management of hereditary spastic paraplegias in the era of next-generation sequencing.. J Neurol. 2015; Jul;262(7):1601-12.: 1601-12.. pmid: 25480570 PubMed
  2. Tallaksen CM, Dietrichs E. Genetikk ved bevegelsesforstyrrelser – spinocerebellære lidelser. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2233-5. Tidsskrift for Den norske legeforening
  3. Salinas S, Proukakis C, Crosby A, Warner TT. Hereditary spastic paraplegia: clinical features and pathogenetic mechanisms. Lancet Neurol 2008; 7: 1127-38.
  4. Servelhere KR, Faber I, Saute JA, Moscovich M, D'Abreu A, Jardim LB, Teive HA, Lopes-Cendes I, Franca MC Jr. Non-motor symptoms in patients with hereditary spastic paraplegia caused by SPG4 mutations. Eur J Neurol. 2016 Feb;23(2):408-11 . pmid:26806216 PubMed
  5. Kara E, Tucci A, Manzoni C, Lynch DS, Elpidorou M, Bettencourt C, Chelban V, Manole A, Hamed SA, Haridy NA, Federoff M, Preza E, Hughes D, Pittman A, Jaunmuktane Z, Brandner S, Xiromerisiou G, Wiethoff S, Schottlaender L, Proukakis C, Morris H, Warner T, Bhatia KP, Korlipara LV, Singleton AB, Hardy J, Wood NW, Lewis PA, Houlden H. Genetic and phenotypic characterization of complex hereditary spastic paraplegia. Brain. 2016 Jul;139(Pt 7):1904-18 . pmid:27217339 PubMed
  6. Gasser T, Finsterer J, Baets J, Van Broeckhoven C, Di Donato S, Fontaine B, De Jonghe P, Lossos A, Lynch T, Mariotti C, Schöls L, Spinazzola A, Szolnoki Z, Tabrizi SJ, Tallaksen CM, Zeviani M, Burgunder JM, Harbo HF. EFNS guidelines on the molecular diagnosis of ataxias and spastic paraplegias. Eur J Neurol 2010; 17: 179-88. pmid: 20050888 PubMed
  7. Béreau M, Anheim M, Chanson JB, Tio G, Echaniz-Laguna A, Depienne C, Collongues N, de Sèze J. Dalfampridine in hereditary spastic paraplegia: a prospective, open study. J Neurol 2015. pmid:25808501 PubMed

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.