Trigeminusnevralgi - pasientinformasjon

Hva er trigeminusnevralgi?

Trigeminusnevralgi er anfall med sterke, korte, skarpe, stikkende smerter i deler av ansiktets følenerve (trigeminusnerven). Trigeminusnerven består av tre grener, og smertene ved trigeminusnevralgi er vanligvis lokalisert til de grenene som forsyner områdene i midtre og nedre del av ansiktet med følenerver (sensoriske grener). Sykdommen er sjelden, men forekomsten øker med alderen. Den rammer som regel personer over 50 år, og er noe hyppigere hos kvinner. Det antas å være 15-16 personer per 100.000 som har sykdommen.

Hvilke symptomer gir trigeminusnevralgi? 

Typiske symptomer er kraftige, lynende smerter av 1-2 sekunders varighet. De områdene som oftest blir rammet, er partiet over nesen og kinnet, og over underkjeven. Anfallene kan utløses opp til 100 ganger daglig, og de kan utløses av å tygge, snakke, pusse tenner, kald vind, ved å berøre visse områder av ansiktet eller munnen (triggersoner) etc. Andre ganger oppstår smerteanfallet uten utløsende årsak. Et smerteanfall vil ofte medføre ufrivillige grimaser. Smertene forekommer sjelden under søvn. Tilstanden har et svært variabelt forløp. I perioder kan man være ille plager med meget hyppige anfall. I andre perioder er man helt uten anfall i lange perioder

Hva forårsaker trigeminusnevralgi?

For noen finner man ingen forklaring på årsaken til sykdommen. Anfallene skyldes en overfølsomhet i nerven som for mange kan skyldes vedvarende trykk mot nerven fra en blodåre eller være en følge av herpes zoster infeksjon. Personer med multippel sklerose er mer utsatt enn andre for å få tilstanden.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorien din. Symptomene er typiske. For å utelukke underliggende sykdom bør det utføres bildeundersøkelse av hjernen med MR.

Hvordan behandles sykdommen? 

Målet med behandlingen er å lindre smertene samt å forebygge nye anfall. For å redusere anfallshyppigheten kan du selv forsøke å unngå utløsende faktorer ved for eksempel å dekke ansiktet med et skjerf når det er kaldt, pusse tennene i lunkent vann og tygge mest mulig på den gode siden.
Medikamentell behandling benyttes i form av smertestillende tabletter under anfall, og epilepsimedisin som forebygging. Det finnes etterhvert et stort utvalg av legemidler som kan hjelpe. Fortsatt oppfattes midlet karbamazepin (Karbamazepin®, Tegretol®, Trimonil®) som førstevalg. Dosen trappes forsiktig opp over tid for å unngå bivirkninger. Hos noen taper effekten seg over tid, slik at legen enten vil kombinere karbamazepin med et annet medikament eller skifte til et annet antiepileptikum evt oxcarbazepin (Trileptal®). Acyklovir (Zovirax®) har god effekt der årsaken er herpes infeksjon. Forskning har vist at over 70% av pasientene oppnår lindring ved medikamentell behandling. Ved utilstrekkelig effekt av den medikamentelle behandlingen kan i enkelte tilfeller det være aktuelt med operasjon som letter trykket mot nerven fra et blodkar. Forskjellige former for nerveblokkade kan også ha effekt.

 Hvordan er langtidsutsiktene? 

Sykdomsaktiviteten varierer, men tilstanden har en tendens til å brenne ut med årene. Plagene kan imidlertid vedvare i svært mange år. Mellom anfallene er du smertefri, og bruk av medikamenter vil dempe intensiteten av anfallene betydelig.

Kilder

Fagmedarbeidere

  • Norsk Hodepineselskap
  • Knut Hagen, spesialist i Nevrologi, professor dr med

 


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.