TIA - pasientinformasjon

Hva er TIA?

Hjerneslag er plutselig innsettende tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Hvis slike symptomer oppstår men går tilbake i løpet av 24 timer, kaller vi det transitorisk iskemisk atakk, TIA - på norsk brukes betegnelsen "drypp". Selv om et TIA-anfall ikke varer så lenge og ikke etterlater seg noen varige skader, er det en hendelse du ikke må underslå. Omtrent en tredjedel av dem som får et TIA-anfall, får et hjerneslag i fremtiden. Et TIA-anfall er både en advarsel og en mulighet. En advarsel om at et hjerneslag kan komme, og en mulighet for å sette iverk tiltak som hindrer at det kommer et hjerneslag.

Hvilke symptomer gir TIA

Symptomer på TIA inntreffer vanligvis raskt og uten forvarsel, og minner om dem vi finner i en tidlig fase av et hjerneslag. Et TIA-anfall varer vanligvis bare i noen få minutter. De fleste symptomene forsvinner i løpet av en time, og alle virkningene er borte innen 24 timer. Du kan ha ett eller flere TIA-anfall, og de tilbakevendende symptomene og tegnene kan være de samme eller nye. Noen eksempler på TIA symptomer:

  • Plutselig svakhet, en unormal følelse, eller lammelse i ansiktet, armen, beinet - typisk på bare den ene siden av kroppen.
  • Svimmelhet, tap av balansen eller tap av koordinasjonsevnen
  • Problemer med å snakke eller å forstå hva som blir sagt
  • Synsproblemer

Årsaker til TIA

Den underliggende årsaken til TIA er som regel åreforkalkning, kolesterolholdige avleiringer (aterosklerose), på innsiden av de blodårene (arteriene) som sørger for oksygen- og næringstilførsel til hjernen. Åreforkalkningene fører til innsnevring av blodåren, noe som i neste omgang kan resultere i dannelse av en blodpropp. I noen tilfeller har blodproppen blitt dannet andre steder, vanligst i hjertet eller i blodårene på halsen. Blodproppen flyter da med blodstrømmen inntil den plugger seg fast i en blodåre som er så trang at blodproppen ikke kan passere.

Risikofaktorer

Enkelte risikofaktorer for TIA og hjerneslag kan du ikke gjøre noe med. Men det å vite at du er i risiko, kan kanskje styrke motivasjonen din til å gjøre noe med andre risikofaktorer:

  • Arv. Du kan ha økt risiko hvis noen i familien din har hatt TIA eller hjerneslag.
  • Alder. Risikoen for hjerneslag øker med alderen.
  • Kjønn. Hvis du er mann, er risikoen for hjerneslag litt høyere i yngre år. I eldre aldersgrupper, hvor den totale risikoen for hjerneslag er høyest, er risikoen for menn og kvinner omtrent den samme.

Følgende risikofaktorer kan du gjøre noe med:

  • Høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk øker risikoen din for TIA eller hjerneslag. Usunt kosthold, lite fysisk aktivitet og overvekt bidrar til denne risikofaktoren.
  • Hjertekarsykdom. Dersom du tidligere har hatt hjerteinfarkt, klaffefeil, hjerteflimmer, så øker risikoen din. Hjertet ditt pumper ut blodet mindre effektivt ved disse tilstandene, og det slår uregelmessig.
  • Sigarettrøyking. Røyking bidrar til utviklingen av de kolesterolholdige avleiringene på innsiden av blodårene. Nikotin øker dessuten hjertefrekvensen og blodtrykket. Kullosen i sigarettrøyken fortrenger oksygen i blodet ditt og nedsetter dermed oksygentilførselen til vevene, deriblant til hjernen. Røyking øker også blodets tendens til å levre seg, danne blodpropp.
  • Diabetes. Diabetes øker alvorlighetsgraden av aterosklerosen - innsnevringen av arteriene som følge av økt fettavleiring - og hvor raskt aterosklerosen utvikler seg.
  • Høyt kolesterol. Høye verdier av LDL-kolesterol ("det dårlige kolesterolet") og lave verdier av HDL-kolesterol ("det gode kolesterolet") øker risikoen for trange eller blokkerte arterier.
  • Sedat livsstil. Personer med lite fysisk aktivitet har økt risiko for hjerneslag. Bare det å gå litt, eller drive med annen form for regelmessig mosjon, kan minske risikoen din for hjerneslag.
  • Overvekt. Risikoen for hjerneslag øker hvis du er overvektig. Det kan samtidig gi økt blodtrykk og økt risiko for diabetes.
  • Karotisstenose. Legen din kan ved hjelp av stetoskopet høre sus fra blodårene på halsen, noe som kan tyde på aterosklerose i arteriene her. For å avklare om dette er riktig, og om forandringene er slik at man må gjøre noe med dem, henvises du til ultralydundersøkelse. Slike trange årer kan være en viktig årsak til TIA og hjerneslag.

Aktuelle undersøkelser ved TIA

Typiske trekk ved et TIA-anfall er rask start, kort varighet og at kroppen vender tilbake til normal funksjon. Legen kan i de fleste tilfeller stille diagnosen på grunnlag av sykehistorien alene. Kroppsundersøkelsen av deg er mest sannsynlig normal. Følgende undersøkelser utføres ofte for å stille en sikrere TIA-diagnose og for å kartlegge risikoprofil:

  • Ultralyd av blodårene på halsen (karotis): Undersøkelsen kan avsløre om det foreligger trange partier, stenoser, i arteriene på halsen.
  • CT av hjernen: Undersøkelsen kan avdekke skader på hjernen fra en hjerneblødning eller hjerneinfarkt. Noen ganger utføres undersøkelsen etter innsprøyting av kontrastvæske i blodet.
  • MR av hjernen: Brukes mindre enn CT, men kan være nyttig i spesielle situasjoner. Også denne undersøkelsen kan gjøres med kontrastinnsprøyting i blodet.
  • Ekkokardiografi: Er ultralydundersøkelse av hjertet som gjøres i noen tilfeller. Brukes for å se etter blodpropper i hjertet som kan løsne og følge med blodstrømmen opp til hjernen.

Behandling

Når legen vet årsaken til ditt TIA-anfall, er målet med behandlingen å korrigere feilen og hindre utviklingen av et hjerneslag. Avhengig av årsaken kan legen skrive ut medisin til deg som skal motvirke blodproppdannelse eller anbefale kirurgi der man "renser" innsiden av den åreforkalkede arterien.

Medikamenter

Ulike medikamenter kan være aktuelle for å redusere risikoen for hjerneslag etter et TIA-anfall. Valg av medikament avhenger av hvor i kroppen TIA-symptomene forekom, årsak, alvorlighetsgrad og type TIA.

Legen krysser på det som er aktuelt for deg og skriver evt opp navnene på de medisinene du skal bruke i hver gruppe

  • Hemmere av blodplateaggregasjon. Disse medikamentene motvirker at blodplatene i blodet ditt klumper seg sammen og danner blodpropp. Det mest brukte preparatet er salisylater som Albyl-E, Dispril, Novid etc. Noen andre legemidler som virker på en lignende måte som acetylsalisylsyre, er klopidogrel (Plavix) og dipyridamol (Persantin). Noen ganger kan legene anbefale at du tar to av disse legemidlene samtidig.
  • Antikoagulerende medisin. Dette er heparin (sykehusbehandling) og warfarin (Marevan). De påvirker blodets koagulasjonsfaktorer og hindrer blodproppdannelse på denne måten. Dette er medikamenter som påvirker blodets levringsevne ganske kraftig, derfor må blodet ditt kontrolleres jevnlig med INR-målinger.
  • Kolesterolsenkende medisin. Legemidlene som kalles statiner, reduserer kolesterolnivået i blodet. Statiner kan gi bivirkninger, men de er som regel til å leve med. Du bør ta blodprøver for å kontrollere at behandlingen ikke skader leveren. Noen mennesker som tar statiner, får også muskelsmerter eller muskelskade. Si ifra til legen din dersom du merker muskelsmerter eller svakhet. Du kan også redusere kolesterolet ved å gjøre livstilsendringer.
  • Blodtrykksmedisin. Hvis du allerede har hatt TIA, kan blodtrykkssenkende legemidler redusere sjansen for å få slag. Du kan ha nytte av behandlingen selv om blodtrykket ditt i utgangspunktet ikke er så høyt. Noen av de vanligste legemidlene er kalsiumblokkere, diuretika og ACE-hemmere. Legemidlene som brukes til å senke blodtrykket, kan gi bivirkninger. Disse er vanligvis milde. Snakk med legen din dersom bivirkningene plager deg. Han eller hun kan redusere dosen eller gi deg et annet medikament. Du kan også senke blodtrykket ditt ved å gjøre livsstilsendringer.

Kirurgi

Dersom du har trange karotisarterier på halsen, kan det være aktuelt å "skrelle vekk" forkalkninger på innsiden av blodårene (endarterektomi). På den måten reduseres risikoen for TIA eller hjerneslag.

Hva kan du gjøre selv?

Den beste måten å forebygge et TIA eller hjerneslag er å kjenne til de viktigste risikofaktorene og leve sunt i forhold til disse. Det gjelder:

  • Ikke røyk. Å slutte å røyke reduserer risikoen for TIA eller hjerneslag. Røyketelefonen er en gratis veiledningstjeneste for deg som ønsker informasjon om eller hjelp til å slutte med røyk eller snus. Ring 800 400 85.
  • Begrens fettinntaket. Å redusere fettinntaket i kosten kan bidra til å redusere åreforkalkningen. Spis rikelig med frukt og grønnsaker. Disse matsortene inneholder næringsstoffer som kan bidra til å gi noe beskyttelse mot TIA og hjerneslag.
  • Mosjoner regelmessig. Det virker gunstig inn på flere faktorer.
  • Drikk alkohol med måte.
  • Prøv å unngå overvekt. Overvekt bidrar til andre risikofaktorer som høyt blodtrykk, hjertekarsykdom og diabetes. Klarer du å gå ned i vekt med et sunt kosthold og mosjon, vil det redusere blodtrykket og bedre kolesterolet ditt.
  • Sørg for regelmessig kontroll av din diabetes, dersom du har det. Den beste behandlingen av diabetes er sunn kost, regelmessig mosjon, vektkontroll og om nødvendig, medisiner.

Kilder

NEL


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.