Syringomyeli - pasientinformasjon

Hva er syringomyeli?

Ryggmargen går fra nedre del av hjernen og til korsryggen. Den kan beskrives som en lang fingertykk "slange" beskyttet av tre lag hinner og den beinede ryggsøylen. Ryggmargen er egentlig en stor bunt av nervetråder i forlengelsen av hjernen, og fra ryggmargen fordeler de ulike nervene seg ut til kroppen slik at vi kan bevege oss og sanse omgivelsene. Ved syringomyeli har det oppstått et væskefyllt hulrom inne i ryggmargen. Dette kan skyldes medfødte misdannelser i ryggmargen eller være en følge av skader.

Hva forårsaker syringomyeli?

De fleste tilfeller er medfødte og inngår som en del av de skadene som skjer ved misdannelse av nerverøret i fosterstadiet (nevralrørsdefekter). Det dannes et hulrom i ryggmargen. Med tiden vil hulrommet utvides og trykke på omgivende nervevev og forårsake skader på nervebaner. I noen tilfeller skyldes syringomyeli en skade på ryggsøylen med påfølgende alvorlige skader av ryggmargen. Også svulster inne i ryggmargen kan føre til syringomyeli.

Hvilke symptomer gir syringomyeli?

Debutalder er gjerne i 25-40 årsalderen ved medfødt variant. Symptomene kommer som regel gradvis. Til å begynne med vil det være redusert smerte- og temperatursans i deler av kroppen. Senere kan det komme muskelsvekkelser, lammelser og krampaktige spenninger i musklene. Lokalisasjonen av hulrommet i ryggmargen er bestemmende for hvor i kroppen symptomene er mest fremtredende. Forandringer høyt oppe i nakken gir symptomer både fra armer, kropp og ben, mens jo lengre ned i ryggmargen hulrommet befinner seg, vil symptomene begrenses til underkroppen og bena.

Hvordan stilles diagnosen?

Flere undersøkelser kan være aktuelle. Vanligvis gjøres MR av ryggmargen. Andre undersøkelser kan være CT-røntgen, kontrast-røntgen og lumbalpunksjon (prøve av ryggmargsvæsken).

Hvordan er behandlingen?

Det er ulike måter å behandle syringomyeli på, blant annet avhengig av hvor stort hulrommet er og hvor i ryggsøylen det befinner seg. Ofte er det nødvendig med operasjon for å åpne og drenere hulrommet. Omfattende rehabilitering og opptrening kan være nødvendig for å trene opp eller vedlikeholde nevrologiske funksjoner ved lammelser. Prognosen avhenger av hva som er den bakenforliggende årsaken til sykdommen. Hos de fleste vil hulrommet gradvis vokse seg større og gi økende plager, og det blir behov for operasjon.

Kilder

NEL


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.