Suduralt hematom, kronisk - pasientinformasjon

Hva er et kronisk subduralt hematom ?

Hjernen og ryggmargen er dekket av noe vi kaller hjernehinner. Dette er egentlig én hinne, som består av tre lag. Det innerste laget kalles pia, så kommer arachnoidea og ytterst dura. Subduralt betegner området mellom dura og arachnoidea. Med hematom menes en blodansamling. Et subduralt hematom er en blodansamling mellom dura og arachnoidea. En slik blodansamling øker ofte i størrelse over tid på grunn av nye småblødninger i samme området. Slike nye blødninger kan komme uten nye slag eller traumer mot hodet. Når dette skjer, fører det til økt trykk på hjernevevet. Det økende trykket er opphavet til symptomene.

Kronisk subduralt hematom er derfor en tilstand som over uker medfører økende symptomer fra hjernen. Tiltstanden ses hyppigst hos eldre og hos alkoholikere. Eldre, fordi fall er vanlig hos eldre, og fordi blodkarene har lettere for å sprekke og blø. Alkoholikere, fordi de faller mye.

Symptomer

Symptomene tiltar over flere uker. De fleste med denne tilstanden klager over hodepine. I tillegg vil mange oppleve konsentrasjonsvansker, tretthet, økt søvnbehov, forvirring og ustøhet. Enkelte blir i økende grad desorientert og virker "fjerne". Typisk for symptomene er at de svinger og at man opplever gode og dårlig dager.

Ikke fullt så vanlige symptomer kan være lammelser, gangvansker og problemer med å snakke

Diagnostikk

Legen kan få mistanke om diagnosen ut i fra symptomene som beskrives. Mange husker imidlertid ikke at de har skadet hodet. Mistanken om tilstanden kan styrkes ved vanlig legeundersøkelse der det kan påvises tegn til skader på nervesystemet. Ved mistanke om denne diagnosen vil det bli tatt CT-bilder av hodet, og bildene vil bekrefte diagnosen.

Behandling

Ved små og lite symptomgivende hematomer kan kirurgene tillate seg å avvente med behandling, men følge utviklingen med hyppige CT-bilder. Større og symptomgivende hematomer må opereres.

Alle symptomene man får ved denne tilstanden, skyldes at blodansamlingen skaper et trykk mot hjernen. Behandlingen går ut på å minske dette trykket. Operativ behandling gjøres ved å fjerne hematomet gjennom et borehull eller ved å åpne kraniet og tømme ut blodansamlingen (kraniotomi). Det gjøres imidlertid ganske sjelden nå til dags.

Å bore seg gjennom skallen og inn til hematomet er den foretrukne metoden idag. Inngrepet kan gjøres i lokalbedøvelse og ulike teknikker anvendes. Etter fjerningen av blodansamlingen legges det inn et dren som forhindrer at hematomet fyller seg på nytt. Tilbakefallshyppigheten angis i ulike studier fra 2% til 22%. Et godt postoperativt resultat beskrives i 75-90% av tilfellene.

Prognose

Små hematomer kan forsvinne spontant. Hvis hematomet behandles før det blir for stort, er muligheten for full tilheling god. Store hematomer kan gi varige skader, risikoen er størst hos eldre pasienter. Ubehandlet kan et stort hematom i visse tilfeller være dødelig.

Oppfølging og råd etter operasjonen

  • Du vil få innkalling til kontroll CT bilde av hodet ca 3 uker etter utskrivelsen
  • I sjelden tilfeller oppstår det tilbakefall eller andre komplikasjoner etter operasjonen. Du bør kontakte lege ved hodepine, kvalme, oppkast, svimmelhet, svakhet, endret hudfølelse, synsforstyrrelser, forvirring, hukommelsesproblemer, høretap, talevansker, døsighet
  • Du bør unngå tunge løft og harde fysiske anstrengelser i minst 6 uker etter operasjonen. Unngå bilkjøring hvis du bruker sterke smertestillende eller bruk av antiepileptisk behandling for krampepanfall.

Kilder

NEL, BMJ Best Practice


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.