Skrivekrampe - pasientinformasjon

Link til brosjyre.pdf

Hva er skrivekrampe?

Spesifikke handlinger kan forårsake dystoni i bestemte kroppsdeler. I nær sammenheng med faglærte aktiviteter er disse aktivitets - eller yrkesrelaterte dystoniene kjent som aktivitetsdystonier. Skrivekrampe er den mest kjente formen av denne type dystoni. Dette er en ren handlingsdystoni som kun utløses når personen utfører bestemte bevegelser, som for eksempel skriver, eller spiller på et musikkinstrument. Det skjer en ufrivillig bøyning eller strekning av musklene i hånden eller fingeren. Dette medfører at handlingen hemmes eller at feilstillingen opprettholdes. Noen opplever at hånden stivner når de forsøker å bevege den over arket. Dette beskrives som at hånden har en egen vilje. Når man legger fra seg pennen slapper musklene av.

Skrivekrampe har vært kjent som en medisinsk tilstand siden det 19. århundre. Det første rapporterte tilfelle stammer fra 1830 årene. Årsaken er ukjent og det er mistanke om at tilstanden ofte ikke blir diagnostisert eller rapportert. Noen vanlige feildiagnoser av skrivekrampe inkluderer tennisalbue, overanstrengelse, stress, carpal tunnel syndrom eller en psykogen forstyrrelse.

Diagnostisering og symptomer

Diagnose av skrivekrampe stilles utelukkende på klinisk observasjon. Av og til benyttes elektromyografi (EMG) for å lokalisere hvilke muskler som er overaktive og i hvilken grad. De første symptomene kan vise seg så snart personen tar opp pennen eller etter kun å ha skrevet noen få ord. Symptomene starter vanligvis i alderen 30 til 50 år og rammer både menn og kvinner. To former for skrivekrampe er beskrevet: "enkel" og dyston. Mennesker med "enkel" skrivekrampe har kun problemer med å skrive. Med en gang de holder i pennen eller har skrevet noen få ord knyter hånden seg, og vanskeliggjør både hurtigheten og nøyaktigheten av skrivingen. Vanlige utslag av "enkel" skrivekrampe inkluderer et urimelig hardt grep om pennen. Bøying i håndleddet, strekking av albuen, og noen ganger strekning av en eller flere fingre som fører til at pennen faller ut av hånden. Noen ganger utvikler tilstanden seg videre og fører til heving av skuldrene eller en sammentrekning i armen når man skriver. Skjelving sees sjelden.

Hos mennesker med dystone skrivekramper forekommer symptomene på dystoni også når man utfører andre oppgaver enn å skrive. Dette gjelder for eksempel å spise med bestikk, sminke seg, barbere seg, bruke saks, skrutrekker eller andre typer verktøy, eller når man utfører annet manuelt arbeid. Krampe eller smerter i hånden er ikke vanlig. Lett ubehag i fingrene, håndleddet eller underarmen kan av og til forekomme. En lignende type krampe kan forekomme blant musikere som for eksempel spiller fiolin, hos enkelte idrettsutøvere som for eksempel golfspillere eller hos mennesker som skriver mye på maskin.

Prognose

Dystoni varierer i grad. Derfor er det vanskelig å forutsi prognosen. Av og til kan skrivekrampe utvikle seg videre etter å ha vært stabil i flere år. Hos de fleste derimot vedvarer tilstanden mer eller mindre uforandret. Spontan bedring er sjelden, men kan forekomme

Aktuelle behandlingsformer

Dessverre finnes det ikke på nåværende tidspunkt noen helbredende behandling for dystoni. Behandlingen er rettet mot å bedre symptomene på spasmer, smerte, feilstillinger og funksjon. Målet for alle typer behandling, inkludert behandling av skrivekrampe, er å oppnå de beste fordelene med minst mulig risiko. Dette innebærer å kartlegge fordelene og ulempene ved ulike behandlingsformer og begynne med den minst risikofylte behandlingen. For å etablere et tilfredsstillende behandlingsopplegg kreves det tålmodighet hos både lege og pasient.

Konservativ behandling

Den bevarende fremgangsmåten er å redusere skrivingen med den affiserte hånden og benytte andre kommunikasjonsmetoder. Dette kan være å skrive på maskin, eller diktere. Å bruke en båndopptaker i klasserommet eller i andre situasjoner hvor det kreves at man tar notater kan være til god hjelp. Notatene kan skrives av senere i en mindre stresset situasjon. Noen syns det hjelper å bruke plast eller skumgummi rundt pennen. Mange tilegner seg bestemte måter å skrive på. En annen skrivestilling kan hjelpe. Noen holder pennen vertikalt, mellom den krummete pekefinger og langemann, i en knyttet neve, flytter den fra mellom tommel og den første fingeren til mellom den første og andre fingeren, eller støtter den affiserte armen med den andre armen. Det er viktig å ikke holde pennen i samme stilling over lang tid. Skriv i korte perioder og ta hyppige pauser.

Det interessante er at skrivekrampe vanligvis ikke oppstår når man skriver på veggtavle med kritt, eller maler. Viser disse metodene seg å være ineffektive kan det lønne seg å lære å skrive med den andre hånden. Man kan også utvikle symptomer på dystoni i den andre hånden. En ytterligere bekreftelse på at problemet styres fra hjernen og ikke kun er et lokalt problem med hånden.

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling av skrivekrampe har vært en skuffelse. Antikolinergike medikamenter kan kanskje hjelpe et fåtall av pasientene, men begrenser seg ofte på grunn av bivirkningene.

Botulinumtoksin-injeksjoner

Injeksjoner med botulinum toksin i utvalgte muskler hjelper i behandlingen av mange typer dystoni, også skrivekrampe. Spesielt i de tilfeller hvor det er betydelig feilstilling i håndledd eller fingerledd.

Botulinum toksin er et komplekst protein som produseres av bakterien Clostridium botulinum. Toksinet svekker muskelen nok til å redusere spasmene uten å lamme den helt. For at en muskel skal trekke seg sammen, er det nødvendig at det frigjøres et stoff, acethylcolin, som overfører nerveimpulsen til muskelen. Ved å injisere botulinum toksin i en muskel, hindrer man frigjøringen av acetylcholin, og resultatet er at muskelen ikke kan trekke seg sammen. Injeksjonene settes med en tynn nål, av og til ved hjelp av EMG. Vanligvis merkes kun midlertidig ubehag på injeksjonsstedet. Effekten inntrer vanligvis etter 5 - 10 dager og varer i 3 -4 måneder. Bivirkningene er minimale.

Denne behandlingen er ikke effektiv for alle. Minst 2/3 av pasientene derimot opplever betydelig bedring i forhold til å skrive, samt redusert smerte. Noen opplever vedvarende funksjonell bedring etter behandling med botulinum - toksin.

Kirurgisk behandling

Da skrivekrampe generelt berører et lokalt område av armen i forbindelse med visse aktiviteter som for eksempel å skrive, betraktes ikke kirurgisk behandling som noe alternativ.

Fysikalsk - og arbeidsterapi

Fysikalsk behandling kan hjelpe med å forbedre tilstanden (svekke dystonien og styrke de friske musklene). Gjennom arbeidsterapi kan man få opplæring i ny - eller assisterende skriveteknikk, og andre kommunikasjonsteknikker. Bedret kroppskoordinering kan gi økt mestringsevne av dagligdagse aktiviteter som matlaging, spising og påkledning. Selv om stress tydeligvis ikke forårsaker skrivekrampe forteller mange at symptomene forverres i stressede situasjoner. Dessverre er det ikke mulig å fjerne all form for stress. Et kurs i hvordan man kan mestre stress eller lære avslappningsteknikker er nyttig.

Støttende behandlingsformer

Ved å skaffe deg informasjon om dystoni har du tatt det første steget i mestring av din situasjon. Støtte av familie, venner og andre med skrivekrampe er til god hjelp. Støttegrupper kan tilby oppmuntring, vennskap og informasjon om nye behandlingsformer og medisinske fremskritt.

Norsk Dystoniforening

Informasjonen du nå har lest er utgitt av Norsk Dystoniforening (www.dystoniforeningen.no). Vi håper du er medlem av foreningen, eller ønsker å bli det. Sammen er vi sterkere. Dersom du ikke er medlem, ta kontakt med oss så vil du få tilsendt nødvendig informasjon, og komme i kontakt med likesinnede.


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.