Rastløse bein - pasientinformasjon

Hva er rastløse bein ?

Tilstanden betegnes også "restless legs", urolige bein. Personer med denne tilstanden opplever episoder med plagsom, uimotståelig behov eller trang til å bevege leggene. Samtidig oppleves ofte en ubehagelig, men vanligvis ikke smertefull, fornemmelse av kribling og mauring i tykkleggene. Kriblingene kan hos noen gi muskelsmerter og muskelspenninger.
Vanligvis er plagene mest uttalt 15-30 minutter etter at du har lagt deg, men de kan også forekomme ved hvile på dagtid. Plagene blir gjerne mer fremtredende jo mer komfortabelt du har det (f.eks. ligger i en god seng versus på hardt underlag). Plagene forsvinner nesten omgående hvis du beveger på bena, men de kommer ofte raskt tilbake når du legger deg ned igjen.
Tilstanden kan utvikle seg til redusert konsentrasjon og hukommelse, svekket motivasjon og drivkraft, ev. depresjon og angst. Lange flyreiser kan være et problem. Den første tiden du opplever disse plagene, opptrer symptomene ved sengetid eller om natten. Over tid kan symptomene starte tidligere på dagen og bli mer intense om natten. Plagene kan medføre dårlig søvn, og du kan føle deg trøtt på dagen og være mindre opplagt.
Tilstanden er vanligere blant kvinner og eldre personer. I aldersgruppen 18-64 år regner vi at nærmere 10% er rammet, men bare 5% er behandlinstrengende. Hos mer enn en tredjedel debuterer tilstanden før 20 års alder. Hyppigheten øker med alderen.

Hva er årsaken til rastløse bein ?

Der det ikke finnes noen underliggende sykdom (se nedenfor), kan pasienten i 60-90% av tilfellene berette om at andre i familien har de samme plagene. Tilstanden er derfor i mange tilfeller arvelig. Det vil si at dersom noen i familien din har sykdommen, kan du risikere å få den også. Men ofte følger ikke tilstanden et arvelig mønster, og for denne gruppen vet man lite om årsaken.
Det er også funnet at noen sykdommer, medikamenter og livsfaser kan øke risikoen for å få sykdommen. Dette gjelder:
Graviditet og stress
Diabetes (type 1 eller type 2 )
Jernmangel og folsyremangel
Nyresvikt
Alkoholmisbruk
Kvalmestillende medikamenter, antihistaminer (allergimedisin) og antipsykotika (medisiner mot sinnslidelser)

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles ut i fra symptomene som du beskriver. Det finnes ingen tilleggsundersøkelser som kan bekrefte eller avkrefte diagnosen. Men det anbefales å kontrollere jernlagrene i kroppen. Dette gjøres med en enkelt blodprøve. Viser prøven jernmangel, kan jerntilskudd i noen tilfeller føre til at symptomene forsvinner. Unntaksvis kan legen være usikker på diagnosen, da kan det være behov for å gjøre andre undersøkelser, som f.eks. nerveledningsmålinger eller undersøkelser i søvnlaboratorium.

Hva er behandlingen?

Behandlingen har som formål å lette symptomene. Det finnes ingen behandling som kan kurere tilstanden. Behovet for behandling avhenger av det ubehag, reduksjon i livskvalitet, som du opplever. Vi tror at 25% av tilfellene er behandlingskrevende.
Det er viktig å avklare om det foreligger underliggende årsaker, som for eksempel jernmangelanemi, og behandle disse. Eventuelt stanse behandlingen med medikamenter som kan forårsake rastløse bein.
Det finnes medikamenter som hjelper mot tilstanden, såkalte dopaminerge preparater, midler som brukes i behandlingen av Parkinsons sykdom. De to tilstandene har dog ingenting med hverandre å gjøre. Dopaminerge midler gir symptomlindring hos 90-100%. Dette er imidlertid preparater som ikke er frie for bivirkninger. Sammen med legen bør du kritisk vurdere om du trenger medikamentell behandling. Vi regner at bare 1 av 4 med rastløse bein trenger medikamenter. Noen av disse preparatene må tas fast, mens andre kan du forsøksvis ta ved behov.

Ting du kan gjøre selv:

  • Det hjelper å bevege seg når plagene setter inn.
  • Massasje og tøyninger lindrer.
  • Enkelte opplever færre plager dersom de tøyer musklene på baksiden av leggene før de legger seg for natten (støtt hendene mot veggen, stå skrått, sett den ene foten lengre bak enn den andre og strekk baksiden av leggen ved å presse hælen mot gulvet. Gjør det samme med den andre leggen. Gjenta flere ganger.)
  • Varmepose og ispakninger kan også forsøkes.
  • Noen opplever mindre plager dersom de holder seg unna kaffe og tobakk om kvelden.

Gravide

Rastløse bein forekommer ikke sjelden under graviditet. Det er påvist at gravide kvinner som har lavt jernnivå i blodet (ferritin) tidlig i svangerskapet, er disponert for å utvikle tilstanden i siste tredjedel av svangerskapet. Det er også påvist en sammenheng mellom symptomene og lavt innhold av folat. Derfor anbefales tilskudd av folat, ev. behandling med jern og B12 før spesifikk medikamentell behandling av gravide overveies.
Symptomene bedrer seg nesten alltid etter fødsel.

Hvordan er prognosen?

Det er stor variasjon i forløpet. Rastløse bein er en livslang tilstand som ikke lar seg fjerne med medikamenter. Symptomer kan i noen tilfeller forverres med alderen, og det største problemet blir etter hvert søvnforstyrrelse. Innsovningsvansker forekommer hyppig. Problemer med å holde på søvn, og opprettholde døgnrytme, tilkommer ofte etter hvert.

Pasientorganisasjon

Foreningen rastløse bein
Rådhusgaten 4,
0151 Oslo

Postboks 8, Sentrum
0101 Oslo

Tlf. nr: 22 20 03 90
E-post: post@rastlos.org

Kilder

NEL


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.