Peroneusparese (dropfot) - pasientinformasjon

Hva er peroneusparese?

Peroneusnerven er en nerve som leder impulser til muskulaturen på forsiden av leggen. Ved skade på nerven vil musklene som løfter fotbladet opp mot leggen, bli svekket, samtidig som følesans på ytre del av fotryggen blir forstyrret.

Nerven snor seg rundt utsiden av det tynne skinnbeinet (fibula) i leggen like nedenfor kneet. I sitt forløp er nerven utsatt for trykk eller skade med påfølende hemmet nervefunksjon. Denne tilstanden kalles peroneusparese, eller peroneus-lammelse.

Hva skyldes peroneusparese?

Skade eller trykk mot nerven kan skyldes stramme støvler eller bånd som klemmer nerven like under kneet. Skade kan også forekomme etter langvarig huksitting f. eks. ved bærplukking. Sjeldnere årsaker er en tilstand som kalles Baker cyste i knehasen, eller hevelse i muskulatur i forbindelse med langvarig kraftig muskelbruk, f. eks. hos løpere. Nerven kan også skades ved leggbrudd, spark eller støt mot utsiden av leggens øvre del.

Hvilke symptomer gir peroneusparese?

Peroneusparese resulterer i et bilde som også kalles dropfot. Man klarer ikke, eller har svekket kraft når fotbladet beveges oppover mot leggen. Ved uttalt lammelse klarer en ikke å holde foten i horisontal stilling når den løftes opp, og fotbladet vil falle (droppe) ned. Dette fører til vansker med gangfunksjonen, man snubler lett og må dra foten etter seg. I tillegg vil et tap av følelsen på ytre del av fotryggen ytterligere kunne føre til plager.

Hvordan behandles peroneusparese?

Hvis medisinske tiltak skal settes i verk vil disse rettes mot en eventuell utløsende årsak som bør behandles, for eksempel beinbrudd eller Baker cyste. Dersom det ikke foreligger noen ytre skade som må repareres viser det seg at tilstanden i de fleste tilfeller går over av seg selv i løpet av noen uker eller måneder. I denne perioden er det svært viktig at nerven ikke utsettes for nye påkjenninger som kan skade.

Kilder

NEL


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.