Parkinsons sykdom - behandling pasientinformasjon

Målet med all behandling av Parkinsons sykdom er å lindre symptomene, samtidig som det er et balansert forhold mellom effekt og bivirkninger. Det finnes en rekke ulike medisiner som brukes i behandlingen, og opplegget må nøye tilpasses den enkelte pasient. De medisinene som virker for én pasient, har ikke nødvendigvis effekt hos andre. En medisin som ikke gir bivirkninger hos den ene, kan gi alvorlige problemer hos den andre. I tillegg mister enkelte av medisinene sin effekt etter langvarig bruk. Alt dette gjør det nødvendig med god og regelmessig kontroll og oppfølging av lege, slik at du til enhver tid får de medisinene som passer best for deg. Ved Parkinsons sykdom er det også svært viktig at du ikke begynner med nye medisiner eller slutter å ta medisiner uten å ha snakket med lege først. Alle medisinene som brukes til å behandle Parkinsons sykdom (antiparkinsonmidler), virker ved å lindre plagene som sykdommen gir. De påvirker imidlertid ikke sykdomsutviklingen. De fleste pasientene vil ha god nytte av behandlingen, men hos enkelte kan bivirkningene bli plagsomme. Hver enkelt medisin har sine bivirkninger, men det er ikke sikkert at du blir plaget av dem. Et vanlig problem ved alle antiparkinsonmidlene er at de kan gi tretthet i kortere eller lengre tid etter inntak. Dette gjelder særlig for eldre pasienter, og sent i sykdomsforløpet. Enkelte må derfor slutte med bilkjøring og betjening av maskiner som krever høy oppmerksomhet.

Levodopa

Hos mange parkinsonpasienter er Levodopa, også kalt L-dopa (Madopar®, Sinemet®) det medikamentet som virker best, særlig i begynnelsen. Levodopa omdannes til dopamin i hjernen, og erstater derfor det dopaminet som mangler. Disse medisinene gis som tabletter, kapsler eller løselige tabletter. De bør tas til faste tider 1/2 - 1 time før måltid, og vanligvis gis 2-4 doser i døgnet. Det er viktig med en gradvis doseøkning i begynnelse, spesielt hos eldre. Enkelte pasienter kan merke bivirkninger. I begynnelsen opplever mange forbigående kvalme og oppkast. Det kan hjelpe dersom medisinen tas sammen med litt kjeks og vann den første tiden. Andre bivirkninger er ufrivillige bevegelser, grimaser, oppstemthet, hallusinasjoner, mareritt og søvnforstyrrelser. Disse bivirkningene opptrer forholdsvis sjelden og helst ved høye doser, med tiden kan de imidlertid opptre ved lavere doser. Effekten av levodopa avtar vanligvis etter noen år. Det første tegnet på at virkningen er i ferd med å avta, er at dosene varer for kort. Ofte vil effekten av levodopa være jevnere og vare lengre dersom man samtidig bruker en COMT-hemmer (se nedenfor).

Dopaminagonister

Hos enkelte unge pasienter kan det være aktuelt å forsøke dopaminagonister (f.eks Parlodel®, Dostinex®, Sifrol®, Requip® og Norprolac®) som første medikament. De kan også ha god effekt sammen med levodopa hos eldre pasienter som ikke får fullgod effekt med levodopa brukt alene, eller når effekten av levodopa er i ferd med å avta. Dopaminagonister ligner på naturlig dopamin, og virker direkte på det stedet i hjernen der det mangler dopamin. De ulike medisinene i denne gruppene virker litt forskjellig, og dersom den første ikke virker, kan det være lurt å forsøke en annen. Disse medisinene bør tas sammen med mat for å redusere mage-tarmplager. Doseøkningen bør foregå langsomt. De bivirkningene som kan opptre ved bruk av dopaminagonister, er stort sett de samme som ved levodopa. Ufrivillige bevegelser er noe sjeldnere, mens psykiske forstyrrelser er hyppigere. En sjelden gang kan skader av lunger eller netthinne oppstå.

COMT-hemmere

COMT-hemmere (Katekol-O-metyltransferasehemmere) brukes i kombinasjon med levodopa hos pasienter som ikke får fullgod effekt med levodopa brukt alene. COMT-hemmere øker effekten av levodopa, og finnes som egne tabletter (Comtess®) eller i kombinasjon med levodopa (Stalevo®). Bivirkningene skyldes vanligvis økt effekt av levodopa (f.eks ufrivillige bevegelser, psykiske bivirkninger og søvnproblemer). I tillegg er det relativt vanlig med kvalme, brekninger, magesmerter, forstoppelse eller diaré.

MAO-B-hemmer

Også MAO-B-hemmere (Selegilin®, Eldepryl®, Azilect®) brukes i kombinasjon med levodopa dersom levodopa ikke har tilstrekkelig effekt alene. Medisinene forsterker og forlenger effekten av levodopa. Mulige bivirkninger ved bruk av MAO-B-hemmere er de samme som for levodopa, men de er ofte mindre uttalte.

Antikolinergika

Antikolinergika (Cogentin®, Akineton®, Disipal®) ble mye brukt tidligere. Medisinen har imidlertid dårligere effekt og flere bivirkninger enn de legemidlene som er omtalt ovenfor, og brukes derfor svært lite nå.

Kirurgisk behandling av Parkinsons sykdom

Kirurgisk behandling er spesielt aktuelt hos yngre pasienter, særlig dersom medikamentell behandling ikke lenger virker. Hos eldre pasienter der skjelvinger er det største problemet, kan også kirurgi være en mulighet. I dag foregår de fleste operasjonene ved at en databrikke som sender ut raske elektriske signaler, settes inn på et bestemt sted i hjernen. Det er viktig at brikken kommer på nøyaktig riktig sted, men takket være moderne bildeteknikker, f.eks MR og CT, kan kirurgen ta hyppige bilder av hjernen under operasjonen for å se at alt blir riktig. Eksperimentelle metoder der hjernevev fra fostre settes inn på bestemte steder i hjernen virker lovende (stamcellebehandling). Metoden er imidlertid vanskelig å gjennomføre og ikke ferdig utviklet.

Kilder

NEL


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.