Nevroborreliose - pasientinformasjon

Hva er nevroborreliose?

Nevroborreliose er en betennelsestilstand i nervesystemet som mennesker og dyr kan utvikle etter å ha blitt smittet med bakterien Borrelia. Borrelia kan finnes i tarmsystemet hos den blodsugende flåtten (skaubjønn, hantikke) som finnes langs kysten av sør Norge. Dersom flåtten får bitt seg fast i huden en tid (24 timer), kan Borrelia bakterien vandre over i blodet og lage et lokalt utslett (Erytema migrans) rundt bittstedet. Dette kalles Lyme Borreliose og opptrer typisk 2-30 dager etter bittet. Noen får også en lett nedsatt almenntilstand som kan minne om influensa. Hos 10-15 % av de som får lokal infeksjon vandrer Borrelia bakterien videre i kroppen og kan gi infeksjoner i andre organer som ledd, hjerte og nervesystem. I Norge foretrekker bakterien nervesystemet (Nevroborreliose). Vanligvis skjer dette 6-8 uker etter bittet, men det kan ta flere måneder. Så mange som 50 % husker da verken flåttbitt eller utslett.

Hva er symptomene på nevroborreliose?

Den vanligste formen for nevroborreliose kalles Bannwart syndrom og er en betennelse i hjernehinner og nerverøtter. Dette kan gi betydelige smerter i nakken eller ryggen som etter hvert flytter de seg ut i arm, bein eller belteformig på kroppen. Ofte virker ikke vanlige smertestillende og smertene øker på om natten. Det kan utvikle seg lammelser i muskler, særlig vanlig er slapphet i halve ansiktet (Facialisparese). Følelsesendringer i huden i de smertefulle områdene er ikke uvanlig. Særlig hos barn kan det også følge med slapphet og trøtthetsfølelse kan minne om influensasymptomer. En sjelden gang kan nevroborreliose forløpe mer alvorlig og gi betennelse i de sentrale deler av nervesystemet (hjernebetennelse eller ryggmargbetennelse).

Hvor vanlig er nevroborreliose?

For å få nevroborreliose må du ha vært i et område hvor det finnes flått som er bærer av Borrelia bakterien. Flåtten tåler lite tørke og lave temperaturer, og derfor liker den seg best langs kystnære skog og busk områder i sør Norge. Nord for polarsirkelen eller langt inne i landet er det lite sannsynlig at man pådrar seg Borreliose. Ikke alle flåttene er bærere av Borrelia, det kan variere veldig fra sted til sted. Det skal tid til for bakterien å komme seg over fra flåtten til blodet vårt, så dersom flåtten fjernes før 24 timer er gått, er sjansen for smitte veldig liten. Det er bare en liten prosentdel av de som får Borrelia i seg som blir syke. Det er ca 0,5 % sjanse for å få nevroborreliose etter flått bitt.

Hvordan stilles diagnosen?

Fordi bakterien er vanskelig å påvise i blod og i ryggmargsvæsken, måles forskjellige indirekte markører i kroppsvæsker som viser at bakterien er der eller har vært der. De beste markørene per i dag er Borrelia antistoffene IgG og IgM som kroppen produserer mot Borrelia bakterien. Ved nevroborreliose finnes disse nesten alltid i blod og i ryggmargsvæske, men det kan ta noen uker (2-8) før det er produsert nok antistoffer til at vi kan påvise dem. Mange har antistoffer i blodet etter tidlige ubemerkede infeksjoner med Borrelia (ca 20 % av den sørlandske befolkningen). Særlig i tidlig fase av sykdommen (første 6-8 ukene) kan det være vanskelig å stille diagnosen sikkert, og antistoffverdiene må alltid vurderes sammen med andre tegn til betennelse i nervesystemet (nevrologiske symptomer og funn) og betennelsesforandringer i ryggmargsveska (blant annet hvite blodlegemer). Det er altså nødvendig med både blodprøve og spinalpunksjon (ryggmargsprøve) for å stille diagnosen nevroborreliose sikkert. Spinalpunksjon gjennomføres som oftest på sykehuset uten innleggelse (poliklinisk).

Hvordan behandles det?

De fleste tilfeller av Lyme sykdom ville gått tilbake av seg selv uten behandling, men man skal alltid behandle lokalinfeksjoner å forhindre senere spredning og komplikasjoner som nevroborreliose. Dette er ikke alltid mulig, men selv om sykdommen har etablert seg i nervesystemet, hjelper det godt med antibiotika. En tablettkur på 2 uker med doxycyklin er god behandling. Sykehusinnleggelse med intravenøs antibiotikabehandling er sjeldent nødvendig, men kan være aktuelt i de tilfellene der bakterien har gått over i det sentrale nervesystemet. Ofte blir smerter og lammelser bedre allerede under tablettkurens første dager. Noen ganger er det nødvendig å gi tileggsbehandling med smertestillende medikamenter mot nevrogene smerter (antiepileptika) den første tiden.

Hvordan er langtidsutsiktene?

De aller fleste blir friske i løpet av dager eller få uker. For noen tar det lengre tid å bli frisk, plager som utmattelse (fatigue), milde problemer med hukommelse og arbeidskapasitet (kognitive problemer), samt resttilstander etter lammelser og følelsesendringer i huden kan sette ned livskvaliteten i lang tid etterpå (måneder til år). Det er dessverre ikke funnet noen god behandling for de som får slike langtidsplager, men det er viktig å kartlegge plagene og utelukke andre sykdommer.

Hvordan forebygge?

Sjansen for å bli alvorlig syk etter flåttbitt er liten. Allikevel er det viktig å ta sine forhåndsregler når du ferdes i områder hvor det er flått, særlig i områder med langt gress og buskas. Ha på lange bukser og putt buksene oppi sko/ sokker. Sjekk huden hver kveld, spesielt hos barn er det viktig å sjekke hodebunnen også. Dersom en flått finnes, fjern den med en gang med pinsett eller negler. Det er ikke så farlig dersom det blir stående litt rester etter bein og mothaker igjen i huden. Hold øye med bittstedet de første ukene for å se om det utvikles et utslett. En lokalreaksjon på under 5 centimeter i diameter er vanlig og ikke utrykk for Lyme sykdom. Får du utslett kontakt lege for antibiotikakur. Det finne per i dag dessverre ingen vaksine mot Borreliose, og det er viktig å ikke forveksle dette med den vaksinen som finnes mot den mer sjeldne virus nervesykdommen du kan få overført ved flåttbitt, TBE (Tick borne Encephalitis). Denne beskytter ikke mot Borreliose

Kilder

Fagmedarbeidere

  • Randi Eikeland, spesialist i nevrologi.

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.