Myositt - pasientinformasjon

Polymyositt og Dermatomyositt regnes tradisjonelt som to varianter av en og samme revmatiske sykdom. Polymyositt betyr betennelse i flere muskler. Dermatomyositt betyr muskelbetennelse og utslett. Det er sjeldne sykdom som angriper både menn og kvinner, barn og voksne. Hos voksne dominerer Polymyositt, mens hos barn sees nesten utelukkende Dermatomyositt.

Årsak

Årsaken er ukjent. Ved Polymyositt oppstår betennelse i muskelcellene, men hva som starter dette vites ikke. Ved Dermatomyositt derimot, sees først og fremst betennelse i små blodkar beliggende i den tverrstripede muskulatur.

Hvilke symptomer har sykdommen?

Polymyositt gir plager fra musklene, og særlig overarmer og lår angripes. Det er først og fremst kraften, altså styrken som blir redusert, men noen pasienter har også smerter. Dermatomyositt gir i tillegg utslett, gjerne rundt øynene, bryst og fingerknokene.

Utredning og undersøkelser

Etter at legen har utført en generell medisinsk undersøkelse med blant annet testing av muskelkraften, tas det blodprøver. Blodet inneholder normalt et stoff som heter Kreatin-kinase (CK). Dette er et avfallsprodukt fra musklene. Ved myositt blir musklene betente og ødelagte slik at store mengder CK skilles ut i blodet. Store mengder CK i blodet taler meget sterkt for diagnosen.
Det utføres også Elektromyografi (EMG) hos nevrolog som avleser de elektriske forholdene i muskulaturen. Metoden kan grovt skille mellom sykdom oppstått i musklene og muskelsymptomer som er utviklet på grunn av nerveskade.
Det må også tas vevsprøve fra lårmuskulaturen (biopsi) som vil være helt avgjørende for diagnosen.
Ved Dermatomyositt hos voksne (over 40 år) skal det alltid gjøres en grundig undersøkelse på samtidig forekommende kreftsykdom. Hos noen voksne (ca 10-15%) kan nemlig Dermatomyositt være et tegn på nylig oppstått ondartet sykdom. Denne kan sitte hvor som helst, men hyppigst i hals og svelg, samt eggstokker hos kvinner.

Behandling

Behandlingen er kortisontabletter (Prednisolon). Som regel gir dette rask bedring av muskelkraften og plagene blir betydelig redusert. Behandlingen strekker seg over flere år, og mengden kortison som gis styres av muskelkraften. Ofte gir man i tillegg til kortison medikamentet Imurel (Azathioprin). Dette gir bedre kontroll av sykdommen, og behovet for kortison kan ofte reduseres. Hjelper ikke dette, kan Methotrexate (cellegift) anvendes sammen med kortison.

Fysioterapeuten tester kraften i muskulaturen, og resultatet av testen sier noe om effekten av behandlingen. I tillegg vil fysioterapeuten gi meget nyttig informasjon om hvordan muskestyrken skal opprettholdes og styrkes.

Oppfølgning

Pasientene skal kontrolleres hos lege så lenge det er behov for medikamentell behandling. Pasienter med Dermatomyositt skal i tillegg kontrolleres i 2-5 år etter at de er bra for å være helt sikker på at det ikke utvikler seg kreftsykdom.

Hvordan er forløpet?

Ved Polymyositt er fremtidsutsiktene gode, og mange pasienter har etter noen år helt minimale plager. Noen få pasienter har så aktiv sykdom at cellegifter må anvendes og dessverre kan det utvikles varig muskelsvekkelse. Pasienter med Polymyositt lever like lenge som andre personer.
Ved Dermatomyositt er fremtidsutsiktene avhengig av om pasienten har kreftsykdom eller ikke. Det er ofte denne som bestemmer prognosen.

Hva må jeg passe på?

Følg doseringen av medikamenter nøye og vær i fysisk aktivitet.

Foreningen for Muskelsyke

Foreningen for muskel syke (FFM): www.ffm.no
Fekjan 7F 1394 Nesbru

Epost: ffm@ffm.no

Kilder

NEL


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.