Migrene - pasientinformasjon

Hva er migrene?

 Migrene er en kronisk, nevrologisk anfallssykdom. Moderate til kraftige hodepineanfall er det mest fremtredende symptomet. Sykdommen rammer begge kjønn. Barn har også migrene.

  • Migreneanfall varer fra 4 timer (fra 2 timer innen 18 års alder) til 3 døgn uten behandling.
  • Hodepinen kjennes ofte på en side av hodet, men ikke alltid.
  • Smerten kan være dunkende/pulserende.
  • Det er typisk at smerten forverres ved bevegelse som for eksempel trappegang.
  • Mange blir overfølsomme for lys og lyd, og noen ganger også for lukter.
  • Kvalme, uvelhet og brekninger forekommer hos mange.
  • Nakkestivhet og tretthet forekommer ofte i forbindelse med anfall.
  • Svimmelhet kan forekomme.
  • Mange kvinner har migreneanfall i forbindelse med menstruasjon.
  • Synsforstyrrelser, føleforstyrrelser og talevansker kan forekomme som en del av migreneanfallet, men kun hos ca. 20 %. Dette kalles aura.
  • I perioden etter hodepinen kan man føle seg utslitt, ha verk i kroppen og ømhet i hodebunnen.

Migreneplager debuterer som regel i puberteten og begynner sjelden etter 35-årsalderen. Minst 15% av alle kvinner og 7% av alle menn er plaget av migrene i Norge. Omtrent 20% av voksne husker de har hatt migrene i løpet av livet.

Er min hodepine migrene?

For å hjelpe deg å avgjøre om din hodepine kan være migrene, kan denne testen være nyttig:

  1. Blir du lysømfintlig under hodepineanfall?
  2. Blir du kvalm eller uvel når du har hodepine?
  3. Har hodepineanfall ført til at du ikke har kunnet fungere/har måttet være borte fra jobb eller skole en dag eller mer de siste 3 månedene?

Dersom du svarer ja på 2 eller 3 av disse spørsmålene, er det svært sannsynlig at du har migrene. For å få bekreftet diagnosen og få riktig behandling, bør du oppsøke lege. Det anbefales at du fører hodepinekalender og at du tar den med til legen når du skal snakke om din hodepine.

Vi skiller mellom episodisk og kronisk migrene. Dersom du i minst 3 måneder på rad har hodepine mer enn 15 dager per måned hvorav minst 8 dager er eller behandles som migrene, kalles tilstanden ikke lenger episodisk- men kronisk migrene. Dette kan ha betydning for behandlingen.

 

Hva er årsaken til sykdommen? 

Årsaken til denne lidelsen er ikke fullstendig klarlagt. Man mener at migrene starter i hjernen, hvor nivåene av signalstoffer endres. Arv er trolig av betydning når det gjelder hvem som utvikler migrene, men det er flere faktorer som kan bidra til å utløse anfall. Dette kalles triggere. Vanligste triggere er kontraster mellom stress og avslapping, uregelmessig søvn, og menstruasjon. Sult kan utløse anfall, sjeldnere kan ulike typer mat og drikke, f.eks. ost og alkohol trigge anfall. Spesifikke sanseinntrykk (for eksempel parfymeduft), værvekslinger og avslapping etter kraftig fysisk aktivitet kan også utløse migrene.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Det finnes ingen tester, blodprøver eller røntgenundersøkelser som kan stille diagnosen.

De klassiske symptomene er vanligvis tilstrekkelig for å stille diagnosen i henhold til internasjonale kriterier (IHS kriterier). Man vil ikke finne noe galt ved undersøkelse av en migrenepasient.

Hvordan behandles migrene? 

En viktig del av behandlingen er å unngå de triggerne som utløser migrene hos nettopp deg. Fysisk trening og mental avslapping kan hjelpe. Dersom du likevel får anfall, er det ofte mest behagelig å hvile i et mørkt, svalt og stille rom. Det finnes flere ulike medisiner som kan brukes ved migrene. Felles for anfallsmedisinene er at de bør tas med en gang du tror hodepinen er migrene. I noen tilfeller er det også nødvendig med kvalmedempende medikamenter. Dersom ikke reseptfrie smertestillende legemidler gir tilstrekkelig eller rask smertefrihet, bør du benytte spesifikk migrenebehandling som er reseptbelagt. Det er antatt at bruke av anfallsbehandling mer enn 8-10 dager per måned kan bidra til å forverre tilstanden idet man på sikt kan utvikle såkalt medikamentoverforbrukshodepine (se egen pasientbrosjyre). Hos personer med hyppige eller plagsomme anfall som går ut over funksjonsevne og livskvalitet kan det være aktuelt å forsøke kontinuerlig behandling med forebyggende medikamenter. Dersom du har migreneanfall ofte, dvs. mer enn 2-3 dager per måned bør du snakke med legen om forebyggende migrenebehandling.

Hvordan er langtidsutsiktene? 

Migrene starter vanligvis i ungdommen, endrer ofte karakter under
graviditet, blir verre i overgangsalderen (hos kvinner) for så ofte å reduseres
med alderen. Noen kan få mange og plagsomme anfall som påvirker
arbeidssituasjonen og det sosiale liv i stor grad. Du må selv passe på å søke
hjelp hos fastlegen ved plagsom migrene

Fagmedarbeidere

  • Norsk hodepineselskap
  • Mattias Linde, spesialist i nevrologi, professor PhD

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.