Lumbal spinal stenose

Hva er spinalstenose?

Ryggmargen (medulla spinalis) går fra hjernen og nedover i ryggen. Den sender ut nerver til hver side fra nakken og ned til korsryggen. Ryggmargen ligger godt beskyttet inne i en kanal i ryggsøylen - denne kanalen kalles på fagspråket spinalkanalen.

Spinalstenose er en innsnevring i nedre del av spinalkanalen. Innsnevringen medfører risiko for trykk på nerverøtter, noe som kan føre til smerter, forstyrret følesans og muskelsvakhet i bena. I de fleste tilfeller skyldes spinalstenosen slitasjeforandringer i ryggen. Forkalkninger og sammenfall av mellomvirvelskiver gjør spinalkanalen trangere.

Tilstanden opptrer vanligvis hos eldre personer, gjennomsnittlig debutalder er 65 år. Unntaksvis kan tilstanden opptre hos yngre personer som følge av en medfødt tranghet i spinalkanalen.

Hva er symptomene?

Spinalstenose er en tilstand som utvikler seg langsomt over lang tid. Symptomene er i starten vage, mest i form av lave ryggsmerter og stivhet. Etter hvert blir plagene mer uttalte. Du får ryggsmerter og morgenstivhet, utstrålende smerter nedover i bena - ofte på utsiden og baksiden av legger og lår. Du kan også kjenne nummenhet, prikking i huden og svekket kraft i bena. Plagene blir verre når du er i aktivitet, ved gange og i stående stilling. På grunn av ubehaget må du stoppe opp når du er ute og går.

Ubehaget kan oppleves som om det starter nederst i bena og brer seg oppover. Symptomene kan være mere fremtredende på den ene siden, men de kan også variere fra side til side. Typisk så lindres smertene når du bøyer deg fremover - da blir det mer plass i spinalkanalen.

Diagnosen

Diagnosen bygger på sykehistorien din, og de funn legen gjør. Ved den vanlige kroppsundersøkelsen finner legen sjelden noe unormalt, men refleksene i bena dine kan være svekket, og legen kan også finne at kraften i muskulaturen i bena dine er redusert.

Røntgen kan gi mistanke om diagnosen. Ved behov for å gjøre mer avansert diagnostikk, er MR aktuelt.

Behandling

I de fleste tilfellene består behandlingen i at du må ta hensyn til ryggen din. Du må være litt mer forsiktig med større fysiske belastninger. Smertestillende medisiner vil hjelpe deg til å kontrollere plagene. Noen finner nytte i å få tilpasset en korsett. Opptrening og øvelser hos fysioterapeut kan også være til hjelp.

Operasjon er aktuelt når gangdistansen blir uakseptabel kort, ved mer kontinuerlige smerter og når det en sjelden gang oppstår problemer med kontroll over urinveiene og endetarmen. Inngrepet består i å fjerne forkalkninger og mellomvirvelskiver som buker inn i spinalkanalen. Operasjonsresultatene er relativt gode.

Prognose

De fleste får god kontroll over plagene. Også de som blir opererte, får redusert sine plager fra bena, men virkningen på ryggsmertene er noe mer usikker.

Kilder

NEL


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.