Komplekst regionalt smertesyndrom - pasientinformasjon

Et regionalt smertesyndrom er lokalisert til et avgrenset område av kroppen, oftest i underarmen eller leggen. Årsaken er uklar. Tidlig behandling er avgjørende for prognosen.

Hva er regionalt smertesyndrom?

Tilstandens fulle navn er komplekst regionalt smertesyndrom. Altså en smertetilstand som opptrer i et avgrenset område, og som foruten smerte også kan bestå av andre plager lokalisert til det samme området. En annen betegnelse på tilstanden er refleksdystrofi.

Komplekst regionalt smertesyndrom er en uvanlig, kronisk tilstand som vanligvis rammer armen eller leggen din. I svært sjeldne tilfeller kan sykdommen ramme andre deler av kroppen. Du kan oppleve intense brennende eller verkende smerter sammen med hevelse, endring i hudfargen, endret temperatur, unormal svetting og overfølsomhet i det angrepne området.

Regionalt smertesyndrom er en litt merkelig tilstand, og årsaken er ikke helt klarlagt. Tilstanden kan skyldes forstyrrelser i det sympatiske nervesystemet, den delen av nervesystemet som kontrollerer blodstrømmen og svettekjertlene dine. Tilstanden oppstår som regel etter en akutt hendelse. Oftest er regionalt smertesyndrom forutgått av en større skade mot en arm eller en legg, men den kan også utløses av slike ting som et hjerteinfarkt eller en mindre skade som du ikke engang kan huske.

Kvinner har større tilbøyelighet til å få regionalt smertesyndrom enn menn. Tilstanden er vanligst blant personer i aldersgruppen 40-60 år, men den kan forekomme i hvilken som helst alder.

Symptomer og tegn

Regionalt smertesyndrom forekommer i to former med like symptomer og tegn, men med ulike årsaker. Type 1, som tidligere ble kalt sympatisk refleksdystrofi syndrom, opptrer etter en sykdom eller skade som ikke skyldes en direkte skade mot nervene i den angrepne armen eller leggen. Type 2, som tidligere ble kalt kausalgi, skyldes en direkte nerveskade.

Symptomer og tegn ved begge typer regionalt smertesyndrom utvikler seg gjennom tre stadier. Noen kommer aldri lengre enn til stadium 1, og bare noen ytterst få når stadium 3. Symptomene og tegnene opptrer i starten nær stedet som ble skadet.

Stadium 1

Stadium 1 varer vanligvis 1-3 måneder og er karakterisert ved

  • Brennende og verkende smerter, ømhet og hevelse
  • Endringer i hudtemperaturen, hudfargen og hudkonsistensen. Til tider kan huden din være svett, til andre tider kald. Hudfargen kan skifte fra hvit og spraglet til rød og blå. Huden blir øm, tynn eller skinnende på de angrepne områdene.
  • Hår og negler vokser kraftigere.
  • Leddene er stive og det er muskelkramper.

Stadium 2

Stadium 2 kan vare fra 3-6 måneder og er karakterisert ved:

  • Sterkere smerter, økt utbredelse og hevelse.
  • Mer uttalte forandringer vedrørende hudfarge og konsistens.
  • Langsommere hårvekst og negleskade. Neglene kan sprekke, det kan danne seg groper og flekker på neglene.
  • Økt stivhet i muskler og ledd i den angrepne armen eller leggen.

Stadium 3

I stadium 3 oppstår varige skader. Symptomene og tegnene kan være:

  • Uttalte smerter som nå kan omfatte hele armen eller beinet.
  • Muskelsvinn (atrofi) og økende leddskade, noe som fører til nedsatt bevegelighet i den angrepne kroppsdelen.
  • Varige hudskader.

Årsaker

De fleste tilfeller av komplekst regionalt smertesyndrom skyldes en kraftig skade mot armen eller benet i form av infeksjoner, beinbrudd, forstuvninger, eller det kan være utløst av et hjerteattakk. Vi har begrenset kunnskap om hvorfor slike skader noen ganger utløser et regionalt smertesyndrom.

Når bør du søke råd?

Hvis du opplever vedvarende, kraftig smerte som omfatter kun ett lem (arm eller bein), og der det å ta på eller bevege lemmet gir sterke smerter, bør du kontakte lege for å få klarlagt årsaken. Tidlig behandling er viktig. Hvis tidlig og riktig behandlet, blir regionalt smertesyndrom bedre hos 75% av de med tilstanden.

Diagnostikk

Legen baserer diagnosen på sykehistorien din. Starten på lidelsen kan føres tilbake til en ulykke, sykdom eller skade i de aller fleste tilfeller. Ved den fysiske undersøkelsen av hud, muskler og ledd kan man få informasjon om hvorfra ømheten og smertene skriver seg. Det kan også være forandringer i den normale vevssammensetningen og hudfargen, og det kan være nedsatt bevegelighet i et eller flere av leddene.

Scintigrafi med radiaktivt merket stoff kan påvise beinsvinn (osteoporose) eller økt sirkulasjon til leddene i det angitte området. Måling av hudtemperaturen lokalt kan vise avvik i temperatur fra de lemmene som ikke er smertefulle. Senere i utviklingen kan også røntgen vise beintap

Komplikasjoner

Dersom regionalt smertesyndrom ikke blir diagnostisert og behandlet i et tidlig stadium, kan tilstanden øke på og gi mer uttalte plager. Hvis du unnlater å bevege armen eller leggen på grunn av smerter, eller hvis du har vansker med å bevege lemmet på grunn av stivhet, kan hud og muskler begynne å svekkes (atrofiere). Du kan også oppleve at musklene dine blir strammere. Det kan føre til en tilstand der hånden og fingrene, eller foten og tærne, krøkes og blir stående slik. Tilstanden kan også spre seg fra der den oppstod til andre områder av kroppen. F.eks. kan den bre seg fra armen til skuldrene, brystkassen og ansiktet. Eller den kan bre seg over til den andre armen eller leggen. Noen ganger kan smerter oppstå på en mer fjerntliggende del av kroppen.

Behandling

Dramatisk bedring og eventuelt helbredelse er mulig hvis behandlingen begynner i løpet av noen få måneder - helst før det er gått 3-6 måneder - etter dine første symptomer. Jo senere behandlingen starter, jo høyere er risikoen for en livslang smertetilstand. Selv om det foreligger mye forskning om sykdommen og dens behandling, er kvaliteten på disse studiene utilfredsstillende. Som det ser ut i dag, er tidlig innsettende behandling med fysioterapi samt behandling med kortikosteroider nyttig. Steroider vil kunne dempe betennelsen.

Smertestillende midler er ofte påkrevd. Enten i form av milde betennelsesdempende midler som du får kjøpt uten resept - f.eks. Dispril, ibuprofen - eller sterkere NSAIDs på resept. Disse midlene demper smerten og betennelsen.

Fysioterapi. Forsiktige, veiledede øvelser med den angrepne armen eller leggen kan bedre bevegeligheten og styrken. Jo tidligere diagnosen stilles, jo mer effektive kan øvelsene være. Hvis overnevnte behandlinger ikke hjelper, kan det bli aktuelt å prøve andre tiltak:

  • Sympatiske nerveblokkerende midler. Ved å sprøyte inn et bedøvelsesmiddel kan smertefibrene blokkeres i de angrepne nervene og smertene lindres.
  • Blodåreutvidende medisiner. Disse medisinene brukes vanligvis til å behandle høyt blodtrykk, men de kan hjelpe til å lindre smerter i det angrepne området ved å utvide blodårer som er sammentrukket.
  • Transkutan elektronisk nervestimulering (TENS). Kroniske smerter lindres noen ganger av å sende elektriske impulser inn i nervene. •
  • Biofeedback. I noen tilfeller kan det hjelpe å lære biofeedback. Da lærer du å bli mer oppmerksom på kroppen din, slik at du bedre kan slappe av i kroppen og oppnå lindring av smertene.
  • Kirurgisk sympatektomi. I sjeldne tilfeller kan det bli aktuelt å anbefale et kirurgisk inngrep der man kutter nervene til det smertefulle området. Dette inngrepet ødelegger også andre sensasjoner (varme, kulde, berøring etc.) og er et kontroversielt inngrep

Prognose

Å leve med en kronisk, smertefull tilstand kan være en utfordring, særlig hvis - som ofte er tilfelle med regionalt smertesyndrom - dine venner og din familie ikke tror at du kan ha så sterke smerter som du beskriver. Del derfor informasjon om tilstanden med dem nær deg, slik at de lettere skal kunne forstå hva du opplever.

Prøv og oppretthold normale daglige aktiviteter som best du kan. Sørg for å få nok hvile. Oppretthold kontakten med venner og familie. Fortsett med hobbier som du liker og som du klarer å utføre. Sørg for å holde deg i god fysisk form, det hjelper også på den mentale helsen. Fornektelse, sinne og frustrasjon er vanlig ved kroniske sykdommer.

Pasientinformasjon

Om komplekst regionalt smertesyndrom

Kilder

NEL


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.