Klasehodepine pasientinformasjon

Hva er klasehodepine? 

Klasehodepine er en hodepine med kraftige smerteanfall som vanligvis er lokalisert rundt eller bak ett øye. Anfallene kommer som regel i puljer (cluster/klaser) på 1-8 anfall pr dag i 1-12 uker. Smerten er ensidig, og varigheten av hvert anfall er på mellom 15 minutter og 3 timer uten behandling. Smertene er sterke, og har en skjærende eller sprengende karakter. I mellom puljene med anfall er det som regel ingen hodepine.

Med hodesmertene følger også ofte tilleggssymptomer som rødt øye, tåreflod, nesetetthet, renning fra nesen, svetting i pannen og ansiktet, liten pupill samt nedfall og hevelse av øyelokket på samme side. Lysskyhet, rastløshet og uro er også vanlig under anfallene.

Klasehodepine er en sjelden sykdom som rammer menn 3-4 ganger oftere enn kvinner. Debutalderen for denne tilstanden er vanligvis mellom 20 og 40 år, ofte noe senere hos kvinner. Nattlige anfall forekommer ofte, og pasientene våkner ofte av hodepine. Noen få pasienter har en kronisk form av sykdommen uten anfallsfrie perioder.

Hva forårsaker klasehodepine? 

Man kjenner ikke årsaken til denne tilstanden, men en feilfunksjon i det ikke-viljestyrte (autonome) nervesystemet er sannsynligvis en del av sykdomsmekanismen. Det er ikke funnet noe som tyder på at sykdommen er arvelig. Hodepinen er heller ikke uttrykk for en annen underliggende sykdom, men man kan få lignende symptomer av andre årsaker og dette bør utelukkes.

Anfallene kan utløses av alkohol, histamin (et stoff i kroppen som er av betydning ved allergi) og nitroglyserin i form av hjertemedisin som virker på blodkarene.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Diagnosen kan stilles etter en vanlig legeundersøkelse der sykdomshistorien din ofte vil være avgjørende. Vanligvis må du ha hatt minst 5 typiske anfall før en sikker diagnose kan stilles. Dersom man foretar en undersøkelse mellom anfallene vil man ikke finne noe unormalt.

Ingen blodprøver er kan påvise sykdommen, men det kan være aktuelt å foreta en bildeundersøkelse av hjernen, ved CT-røntgen eller MR, for å utelukke andre årsaker til smertene.

Hvordan behandles klasehodepine? 

Målet med behandlingen er å lindre smertene under anfall, samt å forebygge nye anfall.

Behandling av hodepineanfall kan skje ved hjelp av oksygen eller medikamenter. Behandling med oksygen på maske i ca. 15 minutter har omtrent jevngod effekt som de beste medikamentene, og er i tillegg både rimelig og ufarlig. Men du trenger en oksygenkolbe, og det kan være litt upraktisk. Den mest brukte behandlingen under anfall er Sumatriptan (Imigran) sprøyter, som har rask og god effekt. Dersom du av en eller annen grunn ikke kan eller vil bruke sprøyter, kan du bruke Sumatriptan (Imigran) eller Zolmitriptan (Zomig) nesespray. Tabletter har ofte ikke så god effekt ved klasehodepineanfall, de har for sen virketid. Man må ofte ta medisin daglig i perioder med hyppige anfall.

Forebyggende medikamenter vil kunne redusere antall hodepineanfall og forkorte hodepineperioden, men man vil som regel ikke kunne unngå anfall helt. Verapamil (Isoptin) er det vanligste forebyggende medikamentet. I tillegg er det vanlig å gi en kortisonkur i noen uker for å dempe plagene i starten.

Vær oppmerksom på at alkohol og nitroglycerin (mot angina pectoris) kan utløse anfall.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Symptomene vil som regel være like fra gang til gang, men det første anfallet i en periode kan være ekstra smertefullt. Anfallene kommer ofte på samme tidspunkt, og man er helt smertefri mellom anfallene. Periodene med daglig hodepine varer fra uker til måneder.

De anfallsfrie periodene vil hos de fleste være lange, med opphold fra 1 måned til år. Omtrent 10% har imidlertid daglige anfall over en periode på mer enn ett år.

Som regel vil klasehodepinen bli bedre etter hvert som man blir eldre.

Hvordan er det å leve med klasehodepine?

Dersom du lider av denne sykdommen bør du unngå alkohol i perioder med anfall. Det er også viktig å vite at selv om smertene er intense vil de ikke føre til skade eller ha negative konsekvenser for din generelle helse.

Kilder

  • NEL
  • Norsk hodepineselskap

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.