Karpaltunnelsyndrom pasientinformasjon (NEL)

Hva er karpaltunnelsyndrom?

På håndflatesiden av håndleddet finnes en bred seneskjede som beskytter og har en støttefunksjon for senene i underarmen. Sammen med underarmsbenene danner denne seneplaten en tunnel som kalles karpaltunnelen (karpos = håndledd på gresk).

Gjennom karpaltunnelen går det sener, blodårer og nerver. Den største nerven som går her, er nervus medianus. Det er en av de tre hovednervene i underarm og hånd. Den forsyner flere muskler i underarm og hånd, og den inneholder også de nervetrådene som gir oss følesans i hånd og fingre, inklusive håndflatesiden av tommel, pekefinger, langfinger og halve ringfingeren (på langs).

Hvor hyppig er det?

Karpaltunnelsyndrom forekommer hos 3-4% i den voksne befolkningen, oftere hos kvinner enn hos menn. Forekomsten øker med økende alder. Enkelte yrkesgrupper er mer utsatte enn andre, se nedenfor. Enkelte får tilstanden under svangerskapet. Det har sannsynligvis sammenheng med at det i svangerskapet er økt mengde væske i kroppen, også i karpaltunnelen.

Hva forårsaker karpaltunnelsyndrom?

Av ulike grunner kan det bli trangt i karpaltunnellen. Nervus medianus kommer da i klem, og det kan oppstå symptomer i nervens forsyningsområde, dvs. i hånden og fingrene. Den vanligste årsaken til at det blir trangt, er betennelsesreaksjoner som medfører væskedannelse og hevelse i kanalen, og dermed klem på nerven. Betennelsen kan være f.eks. senebetennelser eller leddgikt. Men ofte finner man ingen god forklaring på hvorfor tilstanden har utviklet seg.

Karpaltunnelsyndrom kan også skyldes andre sykdommer eller skader. Det kan være forandringer etter et beinbrudd i området (håndleddsbrudd), lavt stoffskifte, svangerskap, diabetes, overbelastning gjennom ensidige håndbevegelser i yrket. Særlig utsatt er servitører, frisører, skribenter, maskinoperatører, platearbeidere, slaktere, renholdere og personer som arbeider med vibrerende verktøy.

Hva er symptomene?

  • Smerter, prikking, nummenhetsfølelse og/eller følelsestap tilsvarende nervens forsyningsområde (se tegning) - særlig i langfinger og pekefinger
  • Lammelse og svinn av muskelmasse i tommelmuskulatur
  • Symptomene øker ofte om natten eller når armen holdes i ro. Det hjelper å riste eller massere hånden
  • Følelsestap på fingertuppene kan gjøre det vanskelig å håndtere små objekter, og man kan ha problemer med å vri kluter
  • Nedsatt kraft ved klemming av tommel mot lillefinger
  • Nedsatt kraft ved fingerbøying i tommel, pekefinger og langfinger

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien og funnene ved den fysiske undersøkelse av hånden og armen. Diagnosen kan bekreftes med en såkalt nevrografi, dvs. måling av nerveledningshastighet. Dersom diagnosen er rimelig sikker ut fra symptomer og funn, er det ikke nødvendig å gjøre nevrografi.

Hva er behandlingen?

Avlastning med bruk av ortose (skinne) anbefales, og kan i noen tilfeller føre til at man unngår operasjon.

En lokal kortisoninjeksjon hjelper noen og kan muligens i noen tilfeller erstatte operasjon. Men det mangler dokumentasjon for effekten på lang sikt av denne behandlingen. Andre former for medikamentell behandling synes ikke å hjelpe.

Dersom plagene er langvarige, og avlastning ikke har effekt, er operasjon et alternativ. Inngrepet foregår i lokalbedøvelse og tar ca. 10 minutter. Det utføres enten åpent eller ved hjelp av endoskopi, dvs. kikkehullsteknikk. Under operasjonen spalter kirurgen senebåndet, slik at nerven får bedre plass og ikke lenger blir liggende i klem.

Hvordan er fremtidsutsiktene?

Tilstanden kan være forbigående og bli bra av seg selv hos noen (ca. 1 av 3). Symptomer fra medianusnerven under svangerskap vil i de fleste tilfeller bli bedre etter fødsel.

Ved operasjon forsvinner oftest smerter og ubehag nesten umiddelbart. Men den nedsatte følelsen i hånd/fingre kan vedvare i uker, unntaksvis i måneder.

Kilder

NEL


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.