Hydrocefalus (vannhode) pasientinformasjon

Se nettside for hydrocephaluspoliklinikken OUS: http://www.oslo-universitetssykehus.no/pasient/diagnoser-og-sykdommer/hydrocefalus-hos-voksne

Se brosjyrer fra OUS:
Fastlegeskriv
Pasient og pårørendeskriv

Hva er hydrocefalus?

Inne i hodeskallen ligger hjernen badet i hjernevæske. Hjernevæsken dannes i spesielle hulrom inne i hjernen. Disse hulrommene kalles hjerneventrikler. Fra hjerneventriklene beveger hjernevæsken seg gjennom flere trange kanaler før den ender opp på hjernens overflate. Derfra blir væsken tatt opp av blodårene.

Hvert døgn dannes det omkring 0,5 liter hjernevæske. Hensikten med hjernevæsken er blant annet å beskytte hjernen ved støt mot hodet, og gi næring til hjernecellene.

Ved hydrocefalus er det for mye hjernevæske i hjernen. Dette kan skyldes økt produksjon, tette kanaler eller redusert opptak til blodkarene. Derfor kalles tilstanden ofte vannhode på norsk. Når mengden hjernevæske øker, vil også trykket inne i hodeskallen øke. Det er det forhøyede trykket som forårsaker de fleste symptomene ved hydrocefalus, og som utgjør den største faren.

Hydrocefalus kan være en medfødt tilstand hos spedbarn. Sykdommen kan også oppstå hos voksne og eldre personer.

Hvilke symptomer gir hydrocefalus?

Hos spedbarn med medfødt hydrocefalus vokser som regel hodet betydelig raskere enn det som er normalt. Dette skyldes den økte mengden hjernevæske som presser hodeskallen utover. Barna kan også vise mistrivsel, spise dårlig, være irritable og ha kramper. Hos voksne personer som får hydrocefalus, kan ikke hodeskallen utvide seg. Voksne kan i stedet oppleve hodepine, kvalme, oppkast, synsforstyrrelser, svimmelhet, krampeanfall og redusert bevissthet på grunn av det økte trykket.

Hvordan stilles diagnosen?

For å fastslå diagnosen er det som regel nødvendig å ta CT-røntgen av hjernen. Barn blir ofte undersøkt med ultralyd gjennom hodeskallen. Ofte blir det også gjort MR-undersøkelse.

Hvordan er behandlingen?

For å unngå skadelige følger av forhøyet trykk i hjernen blir det som regel operert inn en såkalt shunt. Dette er en tynn slange med ventil som går fra en av hjerneventriklene til bukhulen. Shunten utjevner trykket.

Av og til kan en shunt gå tett. Dersom dette skjer, vil trykket i hjernen stige, noe som kan være alvorlig. Du skal derfor ta kontakt med lege umiddelbart dersom det oppstår symptomer på høyt trykk (hodepine, kvalme, oppkast, synsforstyrrelser, svimmelhet eller krampeanfall).

Hvordan er langtidsutsiktene?

De fleste spedbarn som får hydrocefalus, vil vokse og utvikle seg forholdsvis normalt dersom de får rask behandling. Vanligvis kan de gå i normal skole og følge samme klassetrinn som jevnaldrende. Endel vil ha behov for hjelpeundervisning. Epilepsi er forholdsvis vanlig hos disse barna, og ca 20% vil ha behov for epilepsimedisiner. På lengre sikt må de fleste være innstilt på at det kan bli nødvendig å skifte ut shunten.

Voksne personer som får hydrocefalus, behøver ikke nødvendigvis shunt for resten av livet. For disse vil langtidsutsiktene være avhengige av den bakenforliggende årsaken til at de fikk hydrocefalus.

Kilder

NEL


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.