Høyt blodtrykk - pasientinformasjon

De fleste som har høyt blodtrykk, føler seg ikke syke. Høyt blodtrykk er heller ingen sykdom i seg selv, men det øker risikoen for flere sykdommer, blant annet hjerteinfarkt og slag. Det finnes behandling og selvhjelp som reduserer blodtrykket.

Hva er høyt blodtrykk?

Høyt blodtrykk kalles på fagspråket hypertensjon. Når leger tar blodtrykket ditt, måler de hvor hardt blodet presser mot veggene i blodårene. Det er blodtrykket som driver blodet gjennom kroppen, og faller det for mye, er det farlig. Hvis trykket er for høyt over tid, kan det skade blodårene. Dette kan bidra til sykdommer som hjerteinfarkt, slag og nyreskade.

Blodtrykket er ikke konstant. Det kan variere betydelig med tiden på døgnet og hvilken situasjon du er i. Det er når blodtrykket stadig er forhøyet at legene kaller det hypertensjon.

Leger bruker to tall når de måler blodtrykk. De kan forklare at blodtrykket ditt for eksempel er 140 over 90. Det første tallet kalles ofte overtrykket og på fagspråket omtales det som det systoliske blodtrykket. Dette er trykket når hjertet slår og danner en trykkbølge i blodårene. Disse trykkbølgene kan du kjenne som pulsslag. Det andre tallet kalles ofte undertrykket eller det diastoliske blodtrykket. Dette er trykket i blodårene mellom pulsslagene.
Leger sier vanligvis at du har høyt blodtrykk hvis overtrykket er 140 eller høyere eller undertrykket er 90 eller høyere. Blodtrykket må være forhøyet over tid, og derfor måler legene oftest flere ganger før du får diagnosen.

Sannsynligheten for at du har høyt blodtrykk øker med alderen, hvis du har folk i familien med høyt blodtrykk, er gravid eller overvektig, ikke trener, røyker, spiser usunt eller lever et stressende liv.

Hva er symptomene?

De fleste merker ingen ting til høyt blodtrykk. Hodepine, tretthet, svimmelhet og tendens til neseblødninger kan være symptomer, særlig ved svært høyt blodtrykk. For å vite sikkert om du har høyt blodtrykk må du måle det. Leger bruker oftest en oppblåsbar mansjett rundt overarmen og et stetoskop som registrerer lydene fra pulsåren når den åpnes og lukkes. Blodtrykket bør helst måles på begge armer.

Behandling

Dersom blodtrykket ikke er svært høyt eller du har stor risiko for sykdom fra før, er endringer i livsstil den første og beste behandlingen av høyt blodtrykk. Hvis du trenger medisiner, vil du ofte trenge flere typer samtidig. Legen din vil forsøke å få blodtrykket ditt ned til 140 over 90 eller mindre. Hvis du har diabetes, nyreproblemer eller har hatt hjerteinfarkt eller slag, kan legen forsøke å senke blodtrykket til 130 over 80 eller lavere.

Livsstilstiltak

Det finnes flere ting du selv bør gjøre for å redusere blodtrykket. Røyking kan øke blodtrykket med 10 enheter. Ved å slutte å røyke kan du for eksempel redusere overtrykket fra 150 til 140. Det kan bety at du ikke trenger å ta medisiner og slipper bivirkninger. Røyking øker i tillegg risikoen for en rekke andre sykdommer, så spør legen din om hjelp.

Dersom du er overvektig, vil vektnedgang ofte gi blodtrykksnedgang. Selv et par kilo mindre kan ha innvirkning på blodtrykket. Vektreduksjon gjør også at blodtrykksmedisinene virker bedre. Går du ned i vekt, er det gode muligheter for at du kan redusere dosene og dermed unngå mulige bivirkninger. Noen kan slutte helt med blodtrykksmidler. Du bør også kutte ned på salt i maten. Dette kan redusere blodtrykket ytterligere. De fleste av oss spiser mer salt enn vi behøver. Ferdigmat som brød og ferdigmiddager på boks og pose, inneholder ofte mye salt. Sjekk varedeklarasjonen. En diett med lite mettet fett er vist å kunne senke blodtrykket. Du spiser da mindre mettet fett av typen smør, ost og fløte, mye grønnsaker og frukt (hvis ikke frukten er for søt) og små mengder melkeprodukter. Du spiser helkornsprodukter som grovt brød og også fisk, fugl og nøtter. Unngå farseprodukter, sukkertøy og produkter med tilsatt sukker. Mange lettprodukter kan lure deg ved å inneholde lite fett, men mye sukker. Dersom du skal gå ned i vekt, er imidlertid ikke dietten det viktigste. Det viktigste er at du spiser mindre enn det kroppen din bruker. Dette kan være en krevende læringsprosess der du må endre vanene du har hatt i flere år.

Trening og mosjon minst tre ganger i uken gir også bedre sjanser for å redusere blodtrykket. Du må forsøke å gjøre dette til en vane. Hvis du slutter å mosjonere, kan blodtrykket gå opp igjen. Leger anbefaler at yngre og stort sett friske pasienter trener tre ganger i uken på en måte som får hjertet til å slå fortere. Eldre pasienter bør trene 20 minutter daglig, for eksempel ved å gå fort.

Hvis du har et stort alkoholforbruk, kan redusert inntak senke blodtrykket. Anbefalingen er å holde seg under 3–4 alkoholenheter daglig for menn og under 2–3 for kvinner

Annen behandling

Tran inneholder omega-3 fettsyrer. Dette er de samme fettsyrene som finnes i fet fisk. Tre gram med fiskeoljetilskudd daglig kan senke blodtrykket. Forskningsstudiene på fiskeoljer har brukt mange forskjellige typer, og det er ikke holdepunkter for at noen merkevarer virker bedre enn andre. For mye tran kan gi mageproblemer og transmak i munnen.

Kaliumtilskudd kan også bidra til å redusere blodtrykket, men det må tas i små mengder. Mat med mye kalium er bananer, grapefrukt, appelsiner, tomater og meloner. Ikke spis mye slik mat hvis du allerede tar kaliumtilskudd. For mye kalium kan være farlig for hjertet, og folk med nyresvikt må være ekstra forsiktige. Snakk med legen hvis du har spørsmål om kaliumtilskudd.

Medikamentell behandling

Det finnes flere legemidler som kan senke blodtrykket. De fleste fungerer omtrent like godt. Mange må ta flere enn én medisin for å få trykket ned på et akseptabelt nivå. Snakk med legen om hvilke medisiner som passer best i din situasjon. Her er hovedgruppene av blodtrykksmedisiner og noen eksempler fra hver gruppe.

  • Diuretika (vanndrivende medisiner): Bendroflumetiazid og hydrolortiazid.
  • Adrenerge beta-reseptorantagonister (beta-blokkere): Propranolol, timolol, atenolol, bisoprolol og metoprolol.
  • ACE-hemmere: Kaptopril, enalapril, lisinopril og ramipril.
  • Angiotensin II-reseptorantagonister (ATII-blokkere): Kandesartan, losartan og valsartan.
  • Kalsiumantagonister (kalsiumblokkere): Nifedipin og amlodipin.

Det finnes mye forskning som viser at disse medisinene kan redusere blodtrykket og risikoen for hjerteinfarkt og slag. De virker på forskjellige måter. Den siste forskningen kan tyde på at beta-blokkere ikke virker like godt som de andre gruppene. Derfor velger leger ofte de andre gruppene først. Her er noen av de vanligste bivirkningene av blodtrykksmedisiner:

  • Diuretika: Svimmelhet, kvalme, impotens, muskelkramper, tørste og behov for å late vannet oftere.
  • Beta-blokkere: Tretthet, kvalme, impotens, konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer og kalde hender og føtter. Brukt sammen med vanndrivende tiazider kan beta-blokkere øke faren for diabetes. I for store doser kan hjerterytmen bli for lav, og i verste fall kan beta-blokkere bidra til hjertesvikt.
  • ACE-hemmer: Tørrhoste, svimmelhet (spesielt i starten) og økt risiko for nyresvikt.
  • ATII-blokkere: Hoste, svimmelhet og impotens.
  • Kalsiumkanalblokkere: Hodepine, svimmelhet, hovne ankler og rødming.

Alle blodtrykksmedisiner kan i for store doser føre til blodtrykksfall. Eldre mennesker kan få blodtrykksfall når de reiser seg. Da kan de bli svimle og falle. Eldre med falltendens bør få måle blodtrykket stående. Du kan trenge regelmessige kontroller for å sikre deg mot alvorlige bivirkninger. Snakk med legen din hvis du opplever bivirkninger. Kanskje kan han skifte medisin, endre dosen eller ta bort medisinen. Ikke slutt med medisinen uten å snakke med legen.

Prognose

Høyt blodtrykk er ingen sykdom i seg selv, og ut fra blodtrykket alene er det vanskelig å angi prognosen. Prognosen er avhengig av:

  • Hvor høyt blodtrykket er.
  • Hvor lenge du har hatt høyt blodtrykk.
  • Om du har andre helseproblemer.
  • Om du har andre risikofaktorer for alvorlig sykdom som røyking, diabetes, høyt kolesterol og nyresvikt.

De viktigste helseproblemene som kan komme av høyt blodtrykk, er hjerteinfarkt, slag og nyresvikt. Langt fra alle med høyt blodtrykk får disse problemene. Få legen din til å forklare deg hvor stor risiko du har. Høyt blodtrykk kommer ikke over natten. Dette gir deg oftest en del tid til å få blodtrykket ned. Det er gode sjanser for at du kan senke det ved å endre noen sider ved livsstilen din eller ved å ta medisiner.

Kilder

Best practice


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.