Hodepine av spenningstype (HST) - pasientinformasjon

Hva er HST?

Denne typen hodepine er episodisk eller kronisk og setter ofte inn i forbindelse med stress. Mange av pasientene som lider av HST, har også migrene. Smertene beskrives ofte som et stramt bånd over pannen og rundt hodet. Hodepinen er av trykkende eller pressende karakter. Den er sjelden til stede fra morgenen, men inntreffer og øker i styrke i løpet av dagen. Enkelte opplever også lett kvalme, lyd- eller lysskyhet, men disse plagene er ikke like fremtredende som ved migrene. Svimmelhet er ikke uvanlig. Oppkast forekommer ikke i forbindelse med denne typen hodepine. Tilstanden kan være ledsaget av depresjon eller angstlidelse. Hodepinen vil vanligvis ikke forverres ved fysisk aktivitet. Smerter i muskulaturen rundt kraniet kan forekomme. Hodepinen kalles kronisk dersom den er tilstede minst 15 dager i måneden over minst de tre siste månedene. Nesten like mange menn (15%) som kvinner (17%) plages av HST i Norge.

Hva er årsaken til HST?

Man tror hodepinen forårsakes av et samspill mellom genetiske mekanismer og psykososiale faktorer. Dette fører til smerter og ømhet i muskler og muskelfester i nakke og bakhode. Du er trolig ekstra utsatt for denne sykdommen dersom du har psykiske plager, er i en vanskelig livssituasjon, eller er under stress.

Hvordan diagnostiseres HST?

Diagnosen baserer seg først og fremst på sykehistorien din, og beskrivelsen av de typiske symptomene. Typiske funn er ømhet i hodet og øvrige deler av kroppen, tegn til pressing av tungen mot innsiden av tennene (eikeløvstunge), og manglende evne til å slappe av i kroppen.

Hvordan behandles HST?

Det er viktig å avkrefte eventuell frykt for at en alvorlig sykdom er årsak til smertene. Målet videre å forebygge og lindre smertene. Du kan selv lære deg forskjellige avspenningsteknikker, sørge for å holde deg i fysisk aktivitet og passe på at du får nok søvn for å bedre tilstanden. Du bør også forsøke å unngå for stor bruk (dvs >9 dager i løpet av 4 uker) av smertestillende medikamenter, da dette i seg selv kan gi hodepine (se medikamentoverforbrukshodepine). Dersom det blir behov for smertestillende medisiner, er det av stor betydning å unngå medisiner som kan være vanedannende. Generelt har smertestillende medisiner dårlig virkning når hodepineplagene er langvarige (kronisk). De eneste medikamentene hvor det er dokumentasjon for effekt er slike som tidligere ble brukt mot depresjon. Samtaler om årsakene til hodepinen, og sammenhengen mellom psykiske påkjenninger og fysiske plager, vil være nyttige. Fysikalsk behandling, avspenningsteknikker, biofeedback og akupunktur vil hjelpe noen, men ikke føre til bedring i det hele tatt hos andre. Enkelte kan også oppleve en forverring ved denne typen behandling. Manipulasjonsbehandling av nakken brukes mye, men det mangler god dokumentasjon for at det har effekt.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Hodepinen kan opptre periodevis eller kronisk med daglige smerter over en lengre periode. Mange vil ha god nytte av informasjon om tilstanden. Det å vite at hodepine er en normal følge av stress og andre psykiske belastninger, kan være til god hjelp. Det kan imidlertid være vanskelig å bli kvitt plagene fullstendig. Det er allikevel viktig å fokusere på mestring av situasjonen, og forsøke å unngå at hodepinen styrer alle dine aktiviteter. Hodepinen forverres som nevnt ikke av fysisk aktivitet. Tvert i mot kan dette være det beste middelet i kampen mot smertene. Forsøk derfor å holde deg i regelmessig aktivitet.

Kilder

NEL


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.