Hjerneslag pasientinformasjon

Hva er hjerneslag?

Et hjerneslag inntreffer når blodtilførselen til en del av hjernen blir stoppet. Det vanligste er et hjerneslag, der en blodpropp blokkerer blodstrømmen (80-85 %). Et hjerneslag kan også være forårsaket av en hjerneblødning (10-15 %). Noen ganger er blodtilførselen til hjernen avskåret i bare en kort stund. Dette kalles TIA (drypp), de fleste TIA varer under en time.

Hjerneslag rammer hvert år ca. 15000 i Norge.

Symptomer på hjerneslag.

Hjerneslag inntreffer vanligvis raskt. Symptomer er svakhet, nummenhet eller lammelse i den ene kroppshalvdelen, noen kan føle seg svimle eller få akutt hodepine, noen får talevansker, nedsatt koordinasjon, nedsatt balanse, ansiktsskjevhet, endret personlighet.

FAST-regelen

FASTHva sjekkesHvordan sjekkeSymptom
F=FjesAnsiktslammelseBe personen smileSmiler skjevt
A=ArmLammelse i armBe personen om å løfte begge armeneKan ikke holde armen løftet
S=SpråkSpråkforstyrrelseBe personen si en enkel setning, som "sola skinner idag"Finner ikke ord
T=TaleTale forstyrrelseSjekk om personen snakker utydeligUtydelig tale

Lær FAST-regelen (FAST=RASKT) som hjelper deg å avsløre hjerneslag, det kan redde liv.

En slagpasient skal raskt til sykehus, selv om symptomene er lette eller forsvinner raskt. Ved et eller flere FAST-symptomer, RING 113.

Behandling av hjerneslag.

Målet med akutt slagbehandling er å begrense omfanget av hjerneskaden og eventuell funksjonsnedsettelse, samt forebygge nytt hjerneslag. I akuttfasen er behandlingen av hjerneinfarkt og hjerneblødning forskjellig og det er viktig å komme raskest mulig til sykehus for å få mest mulig effektiv behandling. Hvis hjerneslaget er forårsaket av en blodpropp som blokkerer en blodåre kan lege under visse forutsetninger bruke legemidler for å prøve å fjerne blodproppen. Dette er en av grunnene til at det er viktig å raskt komme på sykehus.

Fra sykehuset blir mange slagpasienter overført til rehabiliteringssenter eller sykehjem for videre opptrening, mens andre kan vende direkte hjem. Rehabiliteringen starter så tidlig som tilstanden tilsier det og foregår parallelt med kartlegging og utredning. Rehabiliteringsteamet består av sykepleier, lege, fysioterapeut, ergoterapeut.

Forebygging av nytt hjerneslag.

Har du hatt hjerneslag tidligere, har du økt risiko for å få dette igjen. Av de som får hjerneslag har 25 % hatt det før. Effektiv forebygging av hjerneslag kan gi betydelig helsegevinst. Forebyggingen retter seg mot sykdom og levevaner.

Noen risikofaktorer kan behandles, blant annet høyt blodtrykk, høyt kolesterol, hjertesykdom, røyking, åreforkalking, inaktivitet og diabetes.

Hva kan du selv gjøre for å forebygge nytt hjerneslag

  • Regelmessig fysisk aktivitet. Trening minst 30 minutter de fleste dager er en god målsetting. Prøv å velge en aktivitet som gjør deg varm og litt andpusten, for eksempel rask gange.
  • Spise sunt. Øk inntaket av grønnsaker, frukt og bær til minst fem porsjoner daglig.
  • Røykestopp. Veiledning kan fåes på gratis røyketelefon: 80040085
  • Hvis du drikker alkohol, ikke drikk for mye.
  • Vektreduksjon ved overvekt.

Bilkjøring

Det er vanlig med kjøreforbud i en begrenset periode etter et hjerneslag.

Kilder

Helsedirektoratet, NEL, best practise

Fagmedarbeidere

  • Agno Vabo Ødegaard, sykepleier

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.