Hjerneslag - akuttbehandling pasientinformasjon

Et hjerneslag kan være alvorlig og krever akutt behandling. Men mange pasienter kommer seg godt.

Hva er et hjerneslag?

Et hjerneslag inntreffer når blodtilførselen til en del av hjernen er brutt. Hvis hjernecellene er for lenge uten tilførsel av blod, vil de dø.

Det er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag. Den vanligste er en blodpropp. Hvis en blodpropp blir sittende fast i en blodåre i hjernen, kan det blokkere blodstrømmen.Dette skader den delen av hjernen som ikke lenger får tilførsel av blod.

Et hjerneslag kan også være forårsaket av blødning. Hvis et blodkar sprekker i eller nær hjernen, kan blødningen forårsake skader og føre til hjerneslag.

Hva er symptomene?

Hjerneslag inntreffer vanligvis raskt og uten forvarsel. Symptomene kan være alvorlige. Men de symptomene som pasientene har i de første dagene etter et slag, behøver ikke bli varige.

Et hjerneslag kan føre til at en føler seg svak eller nummen i den ene siden av kroppen. Pasientene kan bli lam i den ene siden av kroppen. De kan føle seg svimle og har problemer med å gå. Den ene siden av ansiktet kan henge slapt ned.

Noen kan få problemer med å snakke eller å forstå hva som blir sagt til dem. De kan ha problemer med å se på ett eller begge øynene. Enkelte besvimer. Et hjerneslag kan også føre til en svært intens hodepine. Noen pasienter har problemer med å svelge.

Et hjerneslag er en nødssituasjon. Det er veldig viktig å få medisinsk tilsyn med én gang. Det kan imidlertid hende at ambulansen ikke tar deg med til nærmeste sykehus. Det er fordi sykehus med spesialiserte slagenheter oftest oppnår bedre behandlingsresultater. Det kan være bedre å kjøre litt lengre til et sykehus som kan gi spesialisert behandling.

Hvilken behandling virker?

Hvis du har hatt slag, trenger du akuttbehandling på sykehus. Du kan bli gitt væske gjennom et rør til en blodåre. Noen mennesker trenger et rør som er lagt i munnen deres for å hjelpe dem å puste. Når pasienten kommer fram til sykehuset, vil legene forordne CT- eller MR-undersøkelse av hjernen. Disse testene kan fortelle legene hvilken type hjerneslag pasienten har hatt. Behandlingen for slag avhenger av om det var forårsaket av en blodpropp eller en blødning.

Behandling for et slag forårsaket av en blodpropp

De fleste slag er forårsaket av en blodpropp som blokkerer en blodåre. Legene kan bruke legemidler for å prøve å fjerne blodproppen eller få blodet til å flyte normalt igjen.

Acetylsalisylsyre (Aspirin) er godt kjent som et smertestillende middel. Men det stopper også blodlevring (koagulering). Det finnes god forskning som viser at acetylsalisylsyre innen 48 timer etter et slag, reduserer risikoen for å dø eller bli alvorlig funksjonshemmet.

Fordi acetylsalisylsyre levring av blodet, finnes det en liten risiko for hjerneblødning. I studier var det 2 ekstra hjerneblødninger for hver 1 000 personer som tok acetylsalisylsyre. Eksperter er enige om at fordelene med acetylsalisylsyre oppveier risikoen for bivirkninger.

Selv om acetylsalisylsyre hemmer levring av blodet, vil det ikke løse klumper som allerede finnes. Legemidler for å løse opp blodpropper kalles trombolytiske medikamenter. Det ene som brukes i Norge, heter alteplase. Det gis som et intravenøst drypp. Det må gis så snart som mulig etter at man har fått et hjerneslag. Retningslinjer for leger sier det må gis innen tre timer.

Det finnes forskning som viser at blodproppoppløsende legemidler gjør det mindre sannsynlig at en vil dø av hjerneslag eller trenger fulltids omsorg etterpå. Men disse stoffene kan ha alvorlige bivirkninger. De kan øke risikoen for blødning i hjernen. I studier døde 25 mennesker ekstra av en hjerneblødning for hver 1 000 personer som fikk alteplase. På grunn av denne risikoen er ikke alteplase egnet for alle. Legene må balansere risikoen mot fordelene.

Legemidler som kalles antikoagulanter, kan også brukes hvis slaget ble forårsaket av en blodpropp. De kalles noen ganger blodfortynnende legemidler. De løser ikke opp blodpropper, men de kan hindre dem i å bli større. Standardmiddelet heter heparin.

Antikoagulerende midler ser ikke ut til å hjelpe folk til å komme seg fra et slag. Men de kan forebygge enkelte helseproblemer som noen ganger opptrer sammen med hjerneslag. Folk som tar antikoagulanter, kan ha mindre sannsynlighet for å få en blodpropp i beina (dyp venetrombose) eller i lungene (lungeemboli). En blodpropp i lungene er spesielt farlig.

Som blodpropp-oppløsende medisiner, kan antikoagulerende midler forårsake blødninger i hjernen. Forskning har funnet at det er én ekstra person som får blødning i hjernen for hver 131 mennesker som blir behandlet.Den eksakte risikoen avhenger av dosen. Leger må balansere risikoen ved denne behandlingen mot fordelene.

Behandling for et hjerneslag forårsaket av blødning

Hvis slaget ble forårsaket av blødning, kan det bli nødvendig med en operasjon. Da prøver legen å reparere det ødelagte blodkaret og fjerne blodansamlingen i hjernen. Kirurgi ved hjerneblødning har blitt forbedret over tid. Nyere studier tyder på at moderne kirurgiske teknikker kan redusere risikoen for å dø av hjerneblødning eller trenge fulltids omsorg etterpå.

Prognose

Det er veldig vanskelig å si hva som vil skje etter et hjerneslag, spesielt i begynnelsen. For noen står det om livet, mens andre blir ganske bra og kan bo hjemme og ta vare på seg selv. Forskning viser at nesten to tredjedeler av alle som har hatt slag, kommer seg godt nok til å bo hjemme tre måneder seinere. Noen får en vedvarende funksjonshemming.

Forskning viser at behandling av spesialister i et slagteam, for eksempel en fysioterapeut eller logoped, kan hjelpe til å redusere uførhet etter et hjerneslag.

Ett hjerneslag setter deg i fare for å få et slag til. Leger anbefaler ofte behandling for å redusere risikoen. For å finne ut mer, se brosjyren vår om forebygging av hjerneslag.

Omsorg for noen som har hatt slag

Omsorg for slagrammede kan være fysisk og følelsesmessig krevende. Omsorgspersoner må kanskje bidra med påkledning, mating og vasking. De kan måtte endre sin egen livsstil for å kunne yte omsorg.

Omsorgspersoner sier de største problemene er følelsen av isolasjon og at de ikke får nok søvn. For å unngå å bli utmattet er det viktig for pårørende å innse at de ikke kan gjøre alt selv. De kan trenge ekstra hjelp i hjemmet. Eller de kan trenge å legge til rette for at noen andre kan overta omsorg for en tid, slik at de selv kan få en pause.

Støttegrupper kan hjelpe pårørende til å føle seg mindre isolert. Legen din kan gi deg råd og sette deg i kontakt med organisasjoner som gir hjelp og støtte.

Landsforeningen for slagrammede er en frivillig organisasjon som tilbyr informasjon og støtte til folk som har hatt hjerneslag og deres familier. Du kan finne ut mer på foreningens hjemmeside www.hjerneslag.org.

Kilder

Denne teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Originaltekst finnes på http://bestpractice.bmj.com/ . Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell. Søk lege dersom du har et helseproblem. 
 



På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.