Guillain Barre (AIDP) pasientinformasjon

Hva er Guillain-Barré syndrom?

Guillain-Barré er en akutt innsettende svakhet i beina som kan utvikle seg til lammelser. Sykdommen kan også ramme armene og overkroppen.

Hos ca. 2/3 foreligger en utløsende årsak. I de fleste tilfeller dreier det seg om en infeksjon, influensaliknende eller med magetarm plager. Etter 2-4 dager utvikles prikking og brenning i føtter, ev. hender. Hos ca. halvparten oppstår smerter. Noe senere følger lammelser. Lammelsene starter lengst nede i beina (eller armene), på begge sider og kryper oppover. I alvorlige tilfeller kan lammelsene omfatte puste- og svelgemuskulaturen, samt ansiktsmuskulaturen.

Smertene kan hos noen være sterke. De er oftest lokalisert til skulderpartiet, ryggen og baksiden av lårene. Smertene kan også være ledsaget av muskelkramper, som er mest uttalte om natten.

Lammelsene kan øke i omfang i inntil 4 uker, men hos 3/4 skjer det ingen forverrelse etter at det har gått en uke siden symptomstart.

Hva forårsaker tilstanden?

Årsaken til sykdommen er en betennelse av nerverøttene i ryggmargen. Hvorfor enkelte får slike betennelser, er ikke kjent. Man har ikke kunnet påvise bakterier eller virus som årsak til lidelsen, men man antar at en form for overreaksjon i immunforsvaret spiller en viktig rolle. En slik reaksjon starter med en infeksjon forårsaket av et virus eller en bakterie, eksempelvis Campylobakterinfeksjon eller kyssesyken (mononukleose). Det oppstår en kryssreaksjon der immunapparatets antistoffer mot infeksjonen også angriper nervevev (en autoimmun reaksjon) og utløser Guillian-Barré syndrom.

Hvordan diagnostiseres Guillain-Barré syndrom?

Diagnosen baseres på sykehistorien og typiske funn ved legeundersøkelse. Legen finner svekket kraft, opphevede muskelreflekser og redusert følesans i begge siders bein og ev. armer - mest uttalt jo lengre utover i ekstremiteten man kommer.

En blodprøve kan avsløre om en infeksjon ligger til grunn for sykdommen. Undersøkelse av væsken rundt ryggmargen (cerebrospinalvæsken) og elektriske målinger av nerver og muskler (Nevrografi) gir den endelige diagnosen. Ofte påvises ikke disse forandringene før det har gått en uke.

Hvordan behandles tilstanden?

Sykdommen krever innleggelse på sykehus. Behandlingen går ut på å gi pasienten god pleie for å hindre eventuelle komplikasjoner som liggesår og blodproppsykdom. Pasienten må passes godt på fordi sykdommen i noen tilfeller kan ramme pustemusklene slik at pasienten må kobles til pustemaskin (respirator) for å sikre oksygentilførselen. Fysioterapi med blant annet passive bevegelser av leddene for å motvirke at de stivner og etter hvert opptrening av muskelfunksjonen.

Det finnes ingen medisiner som virker direkte på årsaken til sykdommen. Plasmaferese eller intravenøs Immunglobulin er er likeverdige behandlinsalternativer. Kortison er uten virkning. Blodtynnende medisiner blir gitt for å forhindre blodpropp. Ved plagsomme smerter blir det gitt smertestillende medisiner.

Intravenøs Immunglobulin er et blodprodukt som består av konsentrert immunglobulin (antistoffer) fra norske blodgivere. Det er ikke klart hvorfor det virker, men det gir sannsynligvis en fortynning og blokkering av pasientens skadelige antistoffer mot nervevev. Behandlingen gies som en intravenøs infusjon over noen timer

Plasmaferese er en behandling der en persons blod renses i en maskin. Antistoffer som spiller en sentral rolle i sykdomsutviklingen, fjernes og blodet føres tilbake til pasienten. For å oppnå best mulig effekt bør behandlingen startes i løpet av de to første uker etter symptomdebut. Antall utskiftninger begrenses vanligvis til 4-6. Behandlingen gir kortere sykdomsvarighet og mindre alvorlige symptomer.

Hvordan er langtidsutsiktene?

De fleste som lider av denne sykdommen, vil merke en gradvis forbedring. Hvor fort komplett bedring skjer vil avhenge av graden av lammelser. Som regel vil det ta 6-12 måneder før du er helt frisk. Ca. 85% blir helt friske og gjenvinner normal funksjon i bein og armer. Mange opplever unormal muskeltretthet i flere år etter gjennomgått sykdom. 7-15% får varige nevrologiske skader som dropfot, svekket muskulatur i hendene, redusert følesans og ustøhet. Bare unntaksvis er Guillain-Barrés syndrom en dødelig sykdom.

Kilder

NEL


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.