Facialisparese - pasientinformasjon

Hvis du våkner en morgen og oppdager at ansiktet ditt er slapt på den ene siden, kan du ha ansiktslammelser, også kalt perifer facialisparese ellerBells parese. De aller fleste blir helt bra igjen.

Hva skjer ved facialisparese?

Ved facialisparese er musklene i ansiktet plutselig blitt svake. Det skjer fordi en nerve som sender meldinger fra hjernen din til ansiktsmusklene har blitt svekket. Dette oppstår nesten alltid bare på den ene ansiktshalvdelen.

Vi vet ikke alltid sikkert hva som forårsaker facialisparese. Det kan være forårsaket av hevelse som trykker rundt nerven på grunn av et virus. Hos noen skyldes det infeksjon med den flåttbårne bakterien borrelia.

Ikke alle som har lammelse i ansiktsmusklene har perifer facialisparese. Om lag tre av ti personer har en annen tilstand som bakgrunn for dette, det kan være en skade eller en øresykdom. Legen din vil undersøke deg for disse øvrige tilstandene.

Noen mennesker som får hjerneslag får lammelse i ansiktsmusklene. Dette arter seg annerledes enn ved Bells parese. Dersom du får et hjerneslag, er som regel også andre deler av kroppen berørt. Det kan hende du må ta noen tester, for eksempel en MR eller CT, for å utelukke andre årsaker til lammelsene enn Bells parese.

Om lag en av 60 personer får facialisparese. Gravide kvinner synes å ha økt risiko.

Hva er symptomene?

Du kan oppdage slapphet på den ene siden av ansiktet, og at det er vanskelig å åpne eller lukke øyet. Det kan være vanskelig å rynke pannen skikkelig, eller smile som du normalt gjør. Dessuten kan talen bli sløret. Det er også vanskelig å holde spytt inne i munnen, så man har lett for å sikle.

Noen mennesker kjenner smerte bak øret som varer noen få dager, men Bells parese er vanligvis smertefritt. Man kan oppleve å bli lydømfintlig, eller å miste smakssansen på den berørte siden av tungen.

Symptomene kommer brått. De kan ytterligere forverres de neste to døgn. Dersom du ikke kan lukke øyet skikkelig, kan øyet bli tørt og ta skade. Det kan være nødvendig å bruke kunstig tårevæske (øyedråper), eller å holde øyet lukket med kirurgisk hudvennlig tape.

Bells parese rammer kun ansiktet. Hvis du føler deg svak eller nummen i andre deler av kroppen, bør du fortelle det til legen din umiddelbart.

Hvilken behandling virker?

De fleste blir helt friske av perifer facialisparese, enten de får behandling eller ikke. Mange får ingen behandling, men det finnes noe du kan forsøke.

Legemidler

Hvis du har infeksjon med borrelia må du behandles med antibiotika

Behandling med kortikosteroider (kortisonliknende legemidler) er aktuelt hvis man ikke finner sikker årsak til lammelsen. Det gir best effekt dersom du starter opp behandlingen innen tre dager etter symptomstart. Den vanligste typen kortisonliknende legemiddel er prednisolon. Denne likner på noen av kroppens egne kjemikalier, og hjelper til å dempe betennelsesreaksjoner i kroppen. Det kan være skadelig å ta høye doser prednisolon over lang tid. Bivirkninger inkluderer høyt blodtrykk, diabetes og beinskjørhet, men dette er uvanlig dersom du tar en prednisolonkur på bare en uke.

Er du gravid, snakk med legen din før du tar noen av disse legemidlene.

Andre typer behandling som kan bli nødvendig

Dersom du ikke blir helt bra av facialisparese kan man trenge ytterligere behandling. Du kan prøve fysioterapi eller logoped, der du trener med en terapeut for å styrke ansiktsmusklene. Dette kan hjelpe deg å bevege ansiktet ditt mer normalt.

Dersom man, etter behandling for facialisparese, likevel har et øyelokk som ikke lukkes helt kan en operasjon vurderes. En kirurg kan legge inn en gullvekt i øyelokket som gjør det lettere å lukke øyet.

Hva er prognosen?

Det er stor sannsynlighet for å bli helt frisk av facialisparese. Dette vil si at ansiktet blir normalt igjen og at alle ansiktsmusklene fungerer. Men om lag tre av ti pasienter plages med noe muskelsvakhet.

Omlag to av ti pasienter får også andre langsiktige følgeskader. Ansiktet kan se annerledes ut enn det gjorde tidligere fordi ansiktsmusklene er blitt forkortet. Hos noen kan ulike deler av ansiktet bevege seg sammen, slik at kinnet kan få smilehull når du blunker. Det skjer når en nerve i ansiktet vokser ut igjen på en annen måte enn slik den var før.

Disse endringene kan være vanskelig å akseptere. Du kan snakke med legen din om videre behandling. For noen hjelper samtaleterapi med å takle forandringene i ansiktet deres. Sannsynligheten for følgeskader er økt hos de som:

  • ikke har noen som helst bevegelse i den affiserte siden av ansiktet
  • er eldre enn 60 år
  • har høyt blodtrykk eller diabetes, eller er gravid
  • ikke har blitt bedre etter seks uker.

Kilder

Helsebiblioteket, BMJ


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.