Epilepsi pasientinformasjon

Kort om

Epilepsi er en samlebetegnelse for ulike typer anfall som skyldes forstyrret elektrisk aktivitet i hjernen. Epileptiske anfall er på samme måte som smerte eller feber, bare et symptom. De normale elektriske signalene mellom hjernecellene forstyrres av unormale elektriske utladninger som kalles epileptisk aktivitet. Det er vanlig å dele anfallene inn i generaliserte anfall, hvor hele hjernen er involvert, og partielle anfall, hvor kun deler av hjernen er involvert. Snaut én prosent av Norges befolkning har epilepsi.

Hvilke symptomer har sykdommen?

Epileptisk anfall kan arte seg veldig forskjellig avhengig av hvor i hjernen den epileptiske aktiviteten utspiller seg.
Når det er epileptisk aktivitet i begge hjernehalvdeler samtidig, er bevisstheten vanligvis påvirket. Den anfallsformen som folk flest forbinder med epilepsi, er de store krampeanfallene, som på fagspråket blir kalt GTK-anfall (generaliserte tonisk-kloniske anfall). Man mister bevisstheten, stivner, slutter å puste og faller hvis man står. Deretter kommer det rykninger i armer og ben. Anfallet er som oftest over i løpet av to minutter. Det er ikke uvanlig å bite seg i tungen under anfallet, og det kan komme ufrivillig urin eller avføring.
Absenser er en annen generalisert anfallstype. De arter seg som korte episoder, vanligvis av få sekunders varighet, der man stopper opp med det man holder på med og blir fjern i blikket.
Myoklonier er betegnelsen på svært korte, ufrivillige rykk i kroppen eller armene.
Når den epileptiske aktiviteten holder seg til et begrenset område av hjernebarken, er man vanligvis ved bevissthet. Eksempler på slike anfall kan være rykning i en hånd, en føleforstyrrelse i benet, en underlig smak, lukt eller et sug i magen. Noen får angst. Vedkommende kan følge med på det som skjer og forsette en samtale. Av og til kan en slik lokal epileptisk aktivitet spre seg til større områder og over til den andre hjernehalvdelen. Dette gir som regel anfall med nedsatt bevissthet. Vedkommende blir fraværende og stopper å snakke. Noen begynner å fomle med ting, gjentar det de holder på med eller de reiser seg og går planløst rundt. Noen begynner å tygge, fukte leppene eller svelge. Det er mange årsaker til epilepsi. Hos ca 2/3-deler er det ikke mulig å påvise noen bestemt årsak. Årsakene kan skyldes mikroskopiske avvik som er for små til å synes på billedundersøkelser.

Hva forårsaker sykdommen?

Hos omtrent en tredel av pasientene med epilepsi finner man ingen årsak til sykdommen. Hos de resterende skyldes tilstanden avvik i hjernens oppbygning eller stoffskifte. Alle skader, sykdommer eller misdannelser som rammer hjernebarken, gir økt risiko for epilepsi. Den vanligste årsaken er hjerneslag. Andre årsaker er utviklingsforstyrrelser, hodeskader, svulster og infeksjoner.
Det antas at arv har betydning, men det er bare ved noen få epilepsiformer der man har påvist arvemønsteret.

Hvordan stilles diagnosen?

Utredningen starter med samtale og undersøkelse hos nevrolog eller barnelege. En god og nøyaktig sykehistorie fra pasient og pårørende er det viktigste i utredningen av epilepsi. Alle pasienter som mistenkes for å ha epilepsi, henvises til EEG-undersøkelse (måling av den elektriske aktiviteten til hjernecellene ved hjelp av små elektroder som klistres til hodebunnen). Det gjøres også rutinemessig billedundersøkelser av hjernen. Dette gjøres for å se om man kan finne årsaken til epilepsien. CT og MR er undersøkelser der man tar snittbilder av hjernen i ulike plan.

Hvordan behandles sykdommen?

Behandlingens hensikt er først og fremst å forebygge nye anfall, men også å avbryte langvarige pågående anfall.
Levesett: Forskjellige forhold som søvnmangel, lite mat, stress, alkohol og at man glemmer å ta medisinene kan utløse epileptiske anfall hos enkelte personer. Å bedre den fysiske formen kan bidra til at enkelte får færre anfall. Det er derfor mulig å forebygge anfall ved en regelmessig og sunn livsstil.
Medisiner: Dersom du har hatt to eller flere anfall, anbefales forebyggende medisiner (antiepileptika). Disse medisinene virker i mange tilfeller slik at du blir fullstendig anfallsfri. En del av medikamentene kan ha bivirkninger som døsighet, svimmelhet, konsentrasjons-, hukommelses- og læringsvansker. Gravide som er under medikamentell behandling, må følges tett opp av en nevrolog. Det finnes mange typer antiepileptika og du vil få egen informasjon om den medisinen du skal bruke.
Operasjon: Personer som ikke har tilfredsstillende effekt av medisiner bør vurderes om de kan opereres. Forutsetningen er at man klarer å påvise det anfallsgivende området i hjernen. Dette området blir fjernet av kirurgene. Operasjonsresultatene er svært gode idet 60-70% blir anfallsfrie.
Vagusnervestimulator: Ved denne behandlingsformen opereres det inn en liten stimulator på brystet under kravebenet. En ledning føres under huden opp til halsen og festes rundt vagusnerven. Ved hjelp av stimulatoren, sendes pulser med strøm opp til hjernen via vagusnerven.

Dersom du er vitne til et epileptisk anfall, kan du redusere skadene ved å beskytte vedkommendes hode mot støt og fjerne potensielt skadelige gjenstander. Det er videre viktig at du forholder deg rolig. Ikke forsøk og gi personen drikke eller stikk noe mellom tennene. Når krampene gir seg, er det viktig å passe på at luftveiene er frie.

Hvordan er forløpet?

Med dagens medisiner blir ca. 70 prosent av epilepsipasientene anfallsfrie. Blant de 30 prosent som har liten eller ingen effekt av medisinene, kan noen opereres med vellykket resultat. Selv om ikke alle blir helt anfallsfrie, klarer de fleste seg bra.
Dersom man har epilepsi, finnes det en del yrkesrestriksjoner. Epileptikere kan ikke bli flygere, sjøfolk i utenrikstjeneste, arbeide ved jernbane eller med sikkerhetstjeneste, eller være sjåfører i offentlig transport. De kan heller ikke betjene verktøy eller maskiner, eller ha annet arbeid der risikoen for skade er stor ved et eventuelt anfall. De fleste fritas fra militærtjeneste. Pasienter med epileptiske anfall kan heller ikke ha førerkort. Har du imidlertid vært anfallsfri i ett år eller mer, kan du få førerkortet ditt tilbake.
Komplikasjoner ved epilepsi kan være skader påført under anfall, som for eksempel slag mot hodet, tannskader og tungebitt. Den mest fryktede komplikasjonen er imidlertid langvarig anfall. Slike anfall kan medføre skader dersom pasienten ikke får behandling straks.

Kilder

NEL
Nevroklinikken OUS


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.