Epilepsi og svangerskap

De aller fleste kvinner med epilepsi kan bli gravide og få friske barn. Det er imidlertid enkelte forhold rundt graviditet , svangerskap og barseltiden som du bør tenke gjennom før du bestemmer deg for å få barn.

Det skjer store endringer i kroppen hos en gravid kvinne. Mengden av enkelte hormoner i kroppen økes enormt. Om lag femten til tjue prosent av kvinner med epilepsi kan oppleve anfallsøkning og omtrent like mange får en bedret anfallssituasjon.  Det sees ingen endring i anfallskontroll hos rundt to tredjedeler av pasientene.

Antiepileptika og graviditet

Hyppige anfall kan være skadelig for barnet som utvikler seg i mors mage. Det er derfor viktig å forebygge anfall ved å bruke forebyggende medisin mot epilepsi (et antiepileptikum) når det er behov for behandling. På den andre siden kan disse medisinene (antiepileptika) i seg selv ha en uønsket innvirkning på barnet.

Forskningen peker på at mange av de mest brukte antiepileptika kan øke forekomsten av misdannelser noe. 

Forekomsten av fosterskader og misdannelser er fordoblet hos kvinner med epilepsi, sammenliknet med mødre i den generelle befolkningen. Likevel har de fleste barn som er født av kvinner med epilepsi (cirka 19 av 20) ikke fosterskade eller misdannelse.

Når du behandles med et antiepileptikum er det i de fleste tilfellene tryggere både for moren og barnet at hun holder tilstanden under kontroll ved å fortsette behandlingen. Skadevirkningene av epileptiske anfall kan ofte være en større trussel for barnet enn skadene som medisinene kan gi.

Det anbefales å tilstrebe behandling med ett antiepileptikum i laveste effektive dose, i stedet for kombinasjonsbehandling. Behandling med valproat bør unngås i utgangspunktet, men kan brukes i enkelttilfeller dersom helt nødvendig for anfallskontrollen.

Planlegging av svangerskapet

Når du har epilepsi er det særlig viktig å planlegge svangerskapet nøye, slik at kroppen er så godt forberedt som mulig. Alle kvinner med epilepsi bør få tilbud om rådgivning før svangerskapet. 

De fleste misdannelsene skjer i løpet av de første ukene etter befruktningen, ofte før kvinnen selv vet at hun er gravid. God prevensjonskontroll er derfor viktig. Dersom kvinnen blir gravid uten at det er planlagt, er det svært viktig at hun snarest mulig oppsøker lege.

Aller helst bør planleggingen starte minst et halvt år i forveien. Ofte kan det være aktuelt å redusere medisindosene i forkant av svangerskapet, men det er viktig at dette skjer i samråd med spesialist (nevrolog). Du må aldri justere dosene selv, spesielt ikke i forbindelse med svangerskap. Dersom du har vært anfallsfri i lengre tid, kan det hende du kan redusere og eventuelt slutte med medisinene. Det er da svært viktig at nedtrappingen skjer langsomt, og du skal aldri slutte med antiepileptika uten å ha avtalt det med legen.

Alle kvinner som ønsker å bli gravide, bør ta tilskudd av et vitamin som heter folsyre. Generelle råd om folsyretilskudd til gravide finner du her.

Kvinner med epilepsi anbefales å ta tilskuddet under hele svangerskapet. Folsyre reduserer risikoen for enkelte av de misdannelsene som antiepileptika kan gi. Tilskuddet startes helst en måned før svangerskapet, eller så snart som praktisk mulig.

Vanlig dose er 0,4 mg folsyre daglig. Denne dosen bør ti-dobles (til 4 mg/dag) ved mulig eller usikker fosterskadelig effekt av ditt antiepileptikum, eller hvis du behandles med valproat. Dersom høydose folsyretilskudd (4 mg daglig) gis fortsetter man denne doseringen de tre første månedene av svangerskapet. Senere reduseres dosen til 0,4 mg daglig.

Forøvrig bør du følge gjeldende kostråd til gravide og ammende kvinner. 

Oppfølging

Så snart du vet at du er gravid bør du spørre nevrologen din om ny time for å få råd om din epilepsisykdom under svangerskapet. Hvis du ikke har kontakt med fast nevrolog spør fastlegen din om henvisning. Du bør også du bli henvist til tidlig time på fødepoliklinikk. Det er en fordel å få begge timene allerede ila. de første 6-8 ukene av svangerskapet.

Som kvinne med epilepsi har du rett til fostermedisinsk utredning tidlig i svangerskapet (starter vanligvis i svangerskapsuke 11 - 14). Det kan være aktuelt med utvidet diagnostikk (prenataldiagnostikk). 

På grunn av naturlige forandringer under svangerskapet kan konsentrasjon og fordeling av et antiepileptikum i kroppen endres. Konsentrasjonsmålinger og dosetilpasninger kan være nødvendige.

I tillegg til den vanlige oppfølgingen hos fastlege/jordmor planlegges det vanligvis vekstkontroll på fødepoliklinikken ved 24., 32. og 36. uke.

Fødsel

De aller fleste kvinner med epilepsi kan ha vanlig fødsel ved sitt lokale sykehus. Hvis du har en mer komplisert form av epilepsi som medfører hyppige anfall, bør du føde på et sykehus der nevrolog er tilgjengelig. 

Ta med din fast forebyggende anfallsmedisin, i tilfelle den er ikke tilgjengelig på sykehusapoteket. Akutt anfallsmedisin (for eksempel diazepam som sprøyte) bør være i beredskap på fødestuen. 

Under selve fødselen bør det reduseres stress så langt det lar seg gjøre. Alle vanlige former for smertelindring ved fødsel kan brukes.

Legen har en forholdsvis lav terskel for å hjelpe fødselen med sugekopp eller tang dersom mor er utslitt, fosteret er stresset, eller fødselen stopper opp.

Barselperioden

Etter fødselen bør du innlegges en barselavdeling med mulighet for tilsyn og oppfølging. Du bør ikke overflyttes til et pasienthotell. Om mulig, men spesielt når du har økt dosen av ditt antiepileptikum under svangerskapet, bør du ha tilsyn av nevrolog før hjemreise. Vanligvis bør dosen av ditt antiepileptikum reduseres tilbake til din vanlige dose, i løpet av de første dagene etter fødselen.

Barnet ditt vil bli undersøkt etter vanlige prosedyrer for nyfødte. Legen vil være særlig oppmerksom på sykdomstegn som man ser noe hyppigere hos barn fra mødre som behandles mot epilepsi. 

Amming

Kvinner med epilepsi bør amme, på samme måte som kvinner i den generelle befolkningen. Amming er vanligvis uproblematisk, selv om moren bruker et antiepileptikum. Det anbefales at legen din allerede før fødselen søker informasjon om din medisin, vedrørende overgang til morsmelk og mulige virkninger for barnet. 

Små mengder av medisinen kommer over i morsmelken. Mengden som barnet tar opp i kroppen sin er betydelig mindre en det barnet var utsatt for via blodsirkulasjonen før fødselen. Vanligvis er ikke dette nok til å påvirke barnet, men det kan skje. I disse tilfellene vil mor og barn ha behov for ekstra hjelp.

Problemene som kan oppstå kan inndeles i tre hovedgrupper. Noen barn får abstinenssymptomer på grunn av at de plutselig får mindre av legemiddelet som mor bruker etter fødselen, enn under svangerskapet. Hos andre barn kan det oppstå en opphopning av legemiddelet på grunn av umoden nedbrytingsevne for enkelte legemidler de første tre levemånedene. Risikoen er økt hos for tidlig fødte barn. En annen mulig påvirkning av barnet er at det blir ekstra søvnig og døsig.

Dersom du føler at barnet ditt viser unormal atferd, bør du ta det opp med legen din. 

Sikkerhet

Forholdsreglene som du har vært vant til fra før gjelder nå for to. Tenk alltid på hva som kan skje skulle du få et uventet anfall, og hvordan barnet kan sikres mot å falle ned eller annet uhell. Du kan for eksempel amme midt i dobbeltsengen eller på en madrass på gulvet. Når du bader barnet ditt bør en annen voksen person være til stede. 

Konklusjon

Selv om noe av det som er sagt kan virke skremmende, er det viktig å huske at de aller fleste kvinner med epilepsi har normale svangerskap og føder friske barn.

Vil du vite mer?

  • Epilepsi, oversikt
  • Epilepsi, animasjon
  • Hvordan oppstår epilepsi?
  • Hvordan påvises epilepsi?
  • Hvilke former for epilepsi finnes?
  • Akutte epileptiske anfall
  • Hva kan du gjøre selv?
  • Epilepsi og svangerskap
  • Førerkort og yrkesvalg ved epilepsi
  • Epilepsi hos barn
  • Epilepsi - for helsepersonell
  • Norsk Epilepsiforbund

Referanser

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Epilepsi. Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor.

  1. Spesialsykehuset for epilepsi (SSE): Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi. Versjon 1.2, publisert 12.06.2017. Siden besøkt 16.04.2018. www.epilepsibehandling.no
  2. NEL Nevrologi. Nakken KA, Lossius M, Ljøstad U, Mygland Å: Epilepsi. Sist revidert 22.04.2018. nevro.legehandboka.no
  3. Fisher RS, Cross JH, French JA et al. Operational classification of seizure types by the International League Against Epilepsy: Position Paper of the ILAE Commission for Classification and Terminology. Epilepsia 2017; 58: 522 - 30. Pmid: 28276060 PubMed
  4. Henning O, Nakken KO. Ny klassifikasjon av epileptiske anfall. Tidsskr Nor Legeforen 2017. doi:10.4045/tidsskr.17.0894 DOI
  5. Scheffer IE, Berkovic S, Capovilla G, et al. ILAE classification of the epilepsies: Position paper of the ILAE Commission for Classification and Terminology.Epilepsia. 2017 Apr;58(4):512-521. PMID: 28276062 PubMed
  6. Engel J Jr. Report of the ILAE classification core group. Epilepsia. 2006 Sep;47(9):1558-68. PMID: 16981873 PubMed
  7. Engel J Jr. ILAE classification of epilepsy syndromes. Epilepsy Res. 2006 Aug;70 Suppl 1:S5-10. Epub 2006 Jul 5. PMID: 16822650 PubMed
  8. Syvertsen M, Nakken KO, Edland E et al. Prevalence and etiology of epilepsy in a Norwegian county – A population based study. Epilepsia 2015; 56: 699-706. PMID 25810072.
  9. Svendsen T, Lossius MI, Nakken KO. Age-specific prevalence of epilepsy in Oppland County, Norway. Acta Neurol Scand 2007; 116: 307-11 PubMed
  10. Marson A, Maguire M, Ramaratnam S. Epilepsy. Clinical Evidence, June 2009.
  11. Sander JW. The epidemiology of epilepsy revisited. Curr Opin Neurol 2003; 16: 165-70. PubMed
  12. Forsgren L, Beghi E, Oun A, et al. The epidemiology of epilepsy in Europe - a systematic review. Eur J Neurol 2005; 12: 245-53. PubMed
  13. Rao VR, Lowenstein DH. Epilepsy. Curr Biol 2015; 25(17): R742-6. pmid:26325130 PubMed
  14. Blümcke I. Neuropathology of focal epilepsies: a critical review. Epilepsy Behav 2009; 15(1):34. PMID 19248840
  15. Christensen J, Pedersen MG, Pedersen CB, et al. Long term risk of epilepsy after traumatic brain injury in children and young adults: a population based cohort study. Lancet 2009; Mar 28;373(9669):1105-10. doi: 10.1016/S0140-6736(09)60214-2. DOI
  16. Chung S. Febrile seizures. Korean J Pediatr 2014; 57(9): 384-95. pmid:25324864 PubMed
  17. Pavlidou E, Panteliadis C. Prognostic factors for subsequent epilepsy in children with febrile seizures. Epilepsia 2013; 54(12): 2101-7. pmid:24304433 PubMed
  18. Heaney DC, MacDonald BK, Everitt A, Stevenson S, Leonardi GS, Wilkinson P et al. Socioeconomic variation in incidence of epilepsy: prospective community based study in south east England. BMJ 2002; 325: 1013 - 6. British Medical Journal
  19. Fisher RS, Acevedo C, Arzimanoglou A, et al. ILAE official report: a practical clinical definition of epilepsy. Epilepsia. 2014; Apr;55(4): 475-82. pmid:24730690 PubMed
  20. Erdal J, Høgenhaven H. Faldgruber ved epilepsidiagnostik. Ugeskr Læger 2004; 166: 3915-8. PubMed
  21. Scheepers B, Clough P, Pickles C. The misdiagnosis of epilepsy: findings of a population study. Seizure 1998; 7: 403-6. PubMed
  22. Management of treatment-resistant epilepsy. Evid Rep Technol Assess 2003: 153-8.
  23. Haver B. Fra syk lege til vanskelig pasient. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 373-5. Tidsskrift for Den norske legeforening
  24. Trinka E, Cock H, Hesdorffer D et al. A definition and classification of status epilepticus - Report of the ILAE Task Force on Classification of Status Epilepticus. Epilepsia 2015; 56: 1515-23 PubMed
  25. Duncan JS, Sander JW, Sisodiya SM, Walker MC. Adult epilepsy. Lancet 2006; 367: 1087-100. PubMed
  26. Zaidi A, Clough P, Cooper P, et al. Misdiagnosis of epilepsy: many seizure-like attacks have a cardiovascular cause. J Am Coll Cardiol 2000; 36; 181-4.
  27. Herigstad A, Stefansdottir S, Aurlien H.. EEG - når og hvordan?. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 48-52. doi:10.4045/tidsskr.12.0087 DOI
  28. Herigstad A, Michler RP, Sand T, Todnem K. EEG after sleep deprivation in patients with suspected epilepsy. Tidsskr Nor Laegeforen. 2001 Nov 30;121(29):3387-90. Norwegian. PMID: 11826782 PubMed
  29. Sander JW. The use of antiepileptic drugs - principles and practice. Epilepsia 2004; 45 (suppl 6); 28-34.
  30. Gjerstad L, Taubøll E. Hva er epilepsi?. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1359-61. PubMed
  31. Glauser T, Ben-Menachem E, Bourgeois B, Cnaan A, Chadwick D, Guerreiro C, Kalviainen R, Mattson R, Perucca E, Tomson T. ILAE treatment guidelines: evidence-based analysis of antiepileptic drug efficacy and effectiveness as initial monotherapy for epileptic seizures and syndromes. Epilepsia 2006; 47: 1094-120. PubMed
  32. Perucca E, Tomson T. The pharmacological treatment of epilepsy in adults. Lancet Neurol. 2011 May;10(5):446-56. Review. PMID: 21511198 PubMed
  33. Sander JW and Bell GS. Reducing mortality: an important aim of epilepsy management. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2004; 75: 349-51. PubMed
  34. Birbeck GL, Hays RD, Cui X, et al. Seizure reduction and quality of life improvements in people with epilepsy. Epilepsia 2002; 43: 535-8. PubMed
  35. Nakken KO. Bør personer med epilepsi drive fysisk aktivitet?. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3051-3. PubMed
  36. Capovilla, G., Kaufman, K. R., Perucca, E., Moshé, S. L. and Arida, R. M. (2016), Epilepsy, seizures, physical exercise, and sports: A report from the ILAE Task Force on Sports and Epilepsy. Epilepsia, 57: 6–12. doi: 10.1111/epi.13261 DOI
  37. Krumholz A, Wiebe S, Gronseth GH, et al. Evidence-based guideline: Management of an unprovoked first seizure in adults. Neurology 2015; 84: 1705-13. doi:10.1212/WNL.0000000000001487 DOI
  38. Hauser WA, Rich SS, Lee JR, Annegers JF, Anderson VE. Risk of recurrent seizures after two unprovoked seizures. N Engl J Med 1998; 12: 429 - 34. PMID: 9459646 PubMed
  39. Norsk barnelegeforening; Akuttveileder i pediatri: Konvulsiv status epilepticus. Sist revidert i 2015 av Batman Mjelle A, Hikmat O, Drage IM, Bjurulf B. Siden besøkt 09.05.2018. www.helsebiblioteket.no
  40. Bråthen G. Alkohol og epilepsi. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1536-8. PubMed
  41. Panebianco M, Rigby A, Weston J, Marson AG. Vagus nerve stimulation for partial seizures. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 4. Art. No.: CD002896. DOI: 10.1002/14651858.CD002896.pub2. DOI
  42. DeGiorgio CM, Soss J, Cook IA, et al. Randomized controlled trial of trigeminal nerve stimulation for drug-resistant epilepsy. Neurology 2013 Feb 26;80(9):786-91. doi:10.1212/WNL.0b013e318285c11a. DOI
  43. Kverneland M, Molteberg E, Haavardsholm KC, Pedersen S, Ramm-Pettersen A, Nakken KO. Dietary therapy for epilepsy. Tidsskr Nor Laegeforen. 2017 Sep 4;137(16). Review. English, Norwegian. PMID: 28871763 PubMed
  44. Cheuk DK, Wong V. Acupuncture for epilepsy. Cochrane Database Syst Rev. 2014 May 7;5:CD005062. Cochrane (DOI)
  45. Stockings E, Zagic D, Campbell G, et al. Evidence for cannabis and cannabinoids for epilepsy: a systematic review of controlled and observational evidence. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2018; Mar 6: pii: jnnp-2017-317168. pmid:29511052 PubMed
  46. Nakken KO, Brodtkorb E, Koht J. Epilepsi og rehabilitering. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 309-12. PubMed
  47. Kvan E, Narum S. P-piller med forlenget syklus - et fremskritt?. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2202-3. Tidsskrift for Den norske legeforening
  48. Couldridge L, Kendall S, March A. A systemativ overview - a decade of research. The indormation and councelling needs of people with epilepsy. Seizure 2001; 10: 605-14. PubMed
  49. Smed A, Sahlholdt L, Olesen P. Psykosociale konsekvenser af epilepsi. Ugeskr Læger 2004; 166: 3922-4. PubMed
  50. Nakken KO, Taubøll E. Bone loss associated with use of antiepileptic drugs. Expert Opin Drug Saf 2010; 9: 561-71. PubMed
  51. Aurlien D, Olsen TR, Taubøll E, Gjerstad L, Lossius MI, Nakken KO. Sudden unexpected death in epilepsy (SUDEP).Tidsskr Nor Laegeforen. 2016; Jan 26;136(2) pmid:26813818 PubMed
  52. Ficker DM, So EL, Shen WK et al. Population-based study of the incidence of sudden unexplained death in epilepsy. Neurology 1998; 51: 1270 – 4. PMID 9818844
  53. Wolf P. Aktuelle problemer i epilepsibehandlingen. Ugeskr Læger 2004; 166: 3907. PubMed
  54. Christensen J, Vestergaard M, Mortensen PB, Sidenius P, Agerbo E. Epilepsy and risk of suicide: a population-based case-control study. Lancet Neurol 2007; 6: 693-8. PubMed
  55. Erdal J, Sabers A. Fertilitet, kontraception og graviditet hos patienter med epilepsi. Ugeskr Læger 2004; 166(44): 3925-9. PMID 15554203
  56. Viale L, Allotey J, Cheong-See F, et al. Epilepsy in pregnancy and reproductive outcomes: a systematic review and meta-analysis. Lancet 2015; 386(10006): 1845-52. pmid:26318519 PubMed
  57. Nakken KO, Lillestølen KM, Taubøll E, Engelsen B, Brodtkorb E. Epilepsi og svangerskap - medikamentbruk, anfallskontroll og komplikasjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2507-10. PubMed
  58. Bjørk MH, Veiby G, Reiter SC, et al. Depression and anxiety in women with epilepsy during pregnancy and after delivery: A prospective population-based cohort study on frequency, risk factors, medication, and prognosis. Epilepsia 2015; 56: 28-39. doi:10.1111/epi.12884 DOI
  59. Gaitatzis A and Sander JW. The mortality of epilepsy revisited. Epileptic Disord 2004; 6: 3-13. PMID 15075062.
  60. Gaitatzis A, Johnson AL, Chadwick DW, et al. Life expectancy in people with newly diagnosed epilepsy. Brain 2004; 127: 2427-32. PMID 15371287.
  61. Lossius MI, Hessen E, Mowinckel P, et al. Consequences of antiepileptic drug withdrawal: a randomized, double-blind study (Akershus Study). Epilepsia 2008; 49(3): 455-63. pmid:17888074 PubMed
  62. Gjerstad L, Taubøll E, Røste GK. Behandling av epilepsi. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1864-8. PubMed
  63. Carmichael K, Pulman J, Lakhan SE, et al. Zonisamide add-on for drug-resistant partial epilepsy. Cochrane Database Syst Rev. 2013 ;12:CD001416. doi: 10.1002/14651858.CD001416.pub3. DOI
  64. Shi LL, Dong J, Ni H, et al. Felbamate as an add-on therapy for refractory epilepsy. Cochrane Database Syst Rev. 2014 Jul 18;7:CD008295. DOI: 10.1002/14651858.CD008295.pub3 DOI
  65. Leppik IE, Birnbaum A. Epilepsy in the elderly. Semin Neurol 2002; 22: 309 - 20. PubMed

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.