Diabetisk nevropati

Hva er diabetisk nevropati?

Diabetisk nevropati er en senkomplikasjon til diabetes. Det er en skade på nervene utenfor det sentrale nervesystemet. Hyppigst rammer det nerver i bena, noe sjeldnere nervene i armene. Nevropati er den viktigste risikofaktoren for fotsår og amputasjoner hos pasienter med diabetes mellitus, andre følger kan være smerter i føttene eller erektil dysfunksjon (impotens). Diabetisk nevropati kan gi mangfoldige symptomer og tegn. Tilstanden er i de fleste tilfeller kronisk og økende. I en stor britisk studie fant man at nær 30% av de med diabetes hadde nevropati. Forekomsten økte med alderen, fra 5% i aldersgruppen 20-29 år til 44% i alderen 70-79 år. Det var omtrent like høy forekomst blant pasienter med type 1- og type 2-diabetes.

Hvilke symptomer og tegn kan diabetisk nevropati gi?

Det finnes ulike varianter av diabetisk nevropati, men ved den vanligste typen rammes overveiende følenervene. I første omgang oppstår problemer med tærne, etter hvert kan nerveskaden bre seg oppover foten og beinet. Typisk rammes begge beina nokså likt, og tilstanden øker sakte og går ikke tilbake. Det er to hovedtyper av skader: følelsestap (sensibilitetstap) og smerter. Følelsestap er det vanligste, med nummenhet og/eller prikkende fornemmelser, av og til kuldefølelse. De fleste med følelsestap har ingen smerter, og mange med kroniske smerter har ikke følelsestap. Blandingstilstander er likevel vanlig. Vanlige kjennetegn på smerten er at den føles brennende, verkende, prikkende eller som elektriske støt. Smerter utløst ved normalt smerteløse stimuli er vanlig, likeledes kramper i føttene. Muskelsvinn og muskelsvakhet er sjeldent. Hendene rammes som regel bare ved alvorlig og langtkommet sykdom. Andre, men sjeldnere, tegn på nevropati kan være svetteforstyrrelser, svimmelhet på grunn av lavt blodtrykk når du reiser deg opp og diaré.

Den nevropatiske fot

En nevropatisk fot er typisk varm, tørr, nummen, følelsesløs og/eller smertefull og med områder med fortykket hud. Svekket muskulatur i foten kan gi nedpresset fothvelving og stressår. Nedsatt følesans øker risikoen for sår på grunn av nedsatt smerte- og temperaturfølsomhet. Skade på blodårene kan gi oksygenmangel i vevet og hevelse i foten. Det kan oppstå brudd i fotens småbein (Charcot-artropati). Nedsatt evne til å svette på føttene kan føre til tørr hud med sprekkdanning. Dersom sår oppstår, vil nevropatiske fotsår uten sirkulasjonssvikt tilheles i 90% av tilfellene med trykkavlasting og fjerning av infeksjon.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen er som regel lett å stille, men det krever at legen foretar en målrettet undersøkelse på om tilstanden foreligger. I de tidlige faser av sykdommen er den lett å overse fordi man ikke leter etter den. Derfor anbefales det at legen foretar en årlig kontroll av føttene hos alle pasienter med type 2-diabetes, samt hos alle som har hatt type 1-diabetes i lengre tid.

Dette er spørsmål legen kan stille deg, tenk gjennom svarene:

  • Er du ustø ved gange?
  • Har du brennende, verkende smerte eller ømhet på leggene eller føttene?
  • Har du en følelse av prikking eller stikking i føttene?
  • Har du områder med nummenhet på leggene eller føttene?
  • Hos menn: Har du problemer med ereksjonen - blir ikke penis stiv?

Hvordan behandles diabetisk nevropati?

Hovedelementene i behandlingen er god blodsukkerkontroll, forebygging av fotsår samt god smertebehandling. Depresjon og søvnforstyrrelse på grunn av smerter er vanlig. Muligens kan smertene forverres ved store svingninger i blodsukkernivået.

Det viktigste er det du kan gjøre selv. God blodsukkerkontroll er avgjørende, særlig for pasienter med type 1-diabetes. Det kan forebygge tilstanden eller bremse utviklingen. Når det først foreligger diabetisk nevropati, kan ikke sykdommen bedres med strengere diabetesbehandling og blodsukkerkontroll. Du bør også sørge for å holde andre risikofaktorer under kontroll - ikke røyk, vær forsiktig med alkohol, behandle eventuelt forhøyet blodtrykk og kolesterol, vær fysisk aktiv.

Det viktigste er det du kan gjøre selv. God blodsukkerkontroll er avgjørende, særlig for pasienter med type 1-diabetes. Det kan forebygge tilstanden eller bremse utviklingen. Når det først foreligger diabetisk nevropati, kan ikke sykdommen bedres med strengere diabetesbehandling og blodsukkerkontroll. Du bør også sørge for å holde andre risikofaktorer under kontroll - ikke røyk, vær forsiktig med alkohol, behandle eventuelt forhøyet blodtrykk og kolesterol, vær fysisk aktiv.

Hovedproblemet med nevropati er at du merker ofte ikke følelsestapet. Den tapte følesansen øker risikoen for at du skader føttene. Derfor er det viktig at du er nøye med å stelle og overvåke føttene dine.

Råd om pleie og overvåkning

  • Sjekk føttene hver kveld.
  • Se etter sår, røde punkter og sprekker i huden.
  • Bruk trykkavlastende fottøy, eventuelt spesialtilpassede ortopediske sko.
  • Gå inn nye sko gradvis, kun få timer de første dagene (og se etterpå etter røde områder som har vært utsatt for trykk) .
  • Bruk tykke strømper uten sømmer. Skiftes daglig.
  • Klipp og fil tånegler med forsiktighet.
  • Ikke gå barbeint.
  • Se oppi skoene før de tas på.
  • Kontakt lege snarest ved sår.

Medikamenter: de aller fleste med sterke nevropatiske smerter vil ha nytte av medikamentell behandling. Bedret blodsukkerkontroll synes også å gi bedring av smertene. Det er vanlig å prøve med tradisjonelle smertestillende medisiner som paracetamol og NSAIDs (eks. ibuprofen), men de virker ofte ikke. Det er ofet bedre effekt av andre reseptbelagte typer (amitriptylin, pregabalin etc - spør legen).

Kilder

Pasienthåndboka


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.