Demens pasientinformasjon

Hva er demens

Demens er en kronisk og ofte gradvis forverrende sykdom eller skade i hjernen som fører til tap av intellektuelle funksjoner. Hvis tilstanden inntrer i høy alder, brukes betegnelsen aldersdemens.
Typiske symptomer på demens er:

  • Svekket hukommelse
  • Konsentrasjonsvansker
  • Tap av dømmekraft
  • Nedsatt evne til planlegging
  • Nedsatt evne til abstrakt tenkning - en tar ting bokstavelig
  • Språket endres og blir gjerne usammenhengende og repeterende
  • Man vil kunne få problemer med enkle hverdagshandlinger, som for eksempel påkledning
  • En vil kunne få vansker med kontroll av blære og avføring
  • Følelsesmessig ustabilitet, irritabilitet, manglende initiativ og sosialt upassende oppførsel

Hva skyldes demens?

Det finnes mange årsaker til demens. Noen former for demens, blant annet Alzheimer, skyldes degenerasjon (endret utseende og funksjon) av hjernevevet av ulike årsaker. Andre former kan skyldes sykdommer i hjernens kar, og også faktorer som vitaminmangel, stoffskiftefeil og alkoholmisbruk kan ligge til grunn. Man er utsatt for å utvikle demens dersom man lider av hjerte- karsykdommer, stoffskiftesykdommer eller bruker medikamenter. Nevrologiske sykdommer eller skadelig påvirkning av hjernen, som epilepsi, hodeskade, alkoholmisbruk og løsemiddelskader gjør en også ekstra disponert for å utvikle tilstanden.

Alzheimer

Ca. 60 prosent av personer med aldersdemens lider av Alzheimers sykdom. Denne sykdommen er oppkalt etter den tyske legen Alois Alzheimer som beskrev sykdommen første gang i 1907. Alzheimers sykdom er en hjernesykdom som starter med at hjerneceller i områder ved tinninglappen skades og dør. Etter hvert sprer skadene seg til store deler av hjernen. Skadene er av flere slag. Utenfor hjernecellene avleires et stoff som heter beta-amyloid. Flere beta-amyloid klumper seg og danner det vi kaller senile plakk som er giftig for hjernecellene. Inne i hjernecellene ser vi at trådene som holder cellestrukturen sammen begynner å nøste seg. To og to tråder tvinner seg rundt hverandre som kordeler på et tau og det danner trådfloker. Cellene skades av denne flokingen og dør. Sykdommen utvikler seg vanligvis langsomt over mange år og redusert hukommelse er første symptom hos de aller fleste pasientene. Imidlertid kan også andre symptomer som for eksempel manglende evne til å føre en samtale eller problemer med å utføre praktiske oppgaver, for eksempel lage mat, betale regninger, holde orden på egne medisiner eller å finne frem på nye steder være første symptom. Mange blir passive, urolige og irritable. Andre blir engstelige. I startfasen kan utviklingen av sykdommen være så langsom at det kan være vanskelig å oppdage den.

Vaskulær demens

Vaskulær demens er den nest hyppigste årsaken til aldersdemens og regnes for å være årsaken hos omkring 25 prosent av pasientene. Denne formen for demens skyldes sykdommer i hjernens blodårer eller blødninger i hjernen (hjerneslag og såkalte drypp (TIA), som igjen fører til svikt i blodtilførselen i hjernen. Ved en CT eller MR undersøkelse kan man se de områdene som er skadet på grunn av svikt i blodtilførselen. Man kan også se denne formen for demens hos eldre som ikke har fått tilfredsstillende behandling for høyt blodtrykk og eldre med sukkersyke som ikke er tilfredstillende behandlet. Vanligvis blir pasientene med vaskulær demens etter hvert dårligere, fordi de enten får flere hjerneslag, eller rammes av Alzheimers sykdom i tillegg.

Andre årsaker til demens

Demens kan forekomme ved en rekke andre mer sjeldne hjernesykdommer som for eksempel frontotemporal degenerasjon (frontallappsdemens eller Picks sykdom), Lewy-legeme sykdom og Parkinsons sykdom. Frontotemporal demens opptrer først og fremst hos personer i 50-70 års alderen, og er kjennetegnet ved at personen som rammes endrer sin atferd eller personlighet. Noen får en sosial ukritisk atferd, andre blir passive og kan virke deprimerte. De fleste har vansker med å komme i gang med aktiviteter, er passive og irritable. Etter hvert tilkommer hukommelsesproblemer og store språkvansker. Lewy-legeme sykdom opptrer som oftest hos personer mellom 60-80 år. Denne demenssykdommen er kjennetegnet ved tre typer symptomer: redusert hukommelse og andre intellektuelle problemer, perioder med synshallusinasjoner (mennesker, dyr og lignende som ikke fins) og stivhet i kroppen. Andre årsaker til demens er alkoholmisbruk gjennom mange år, i forbindelse med hjernesvulster, store hjerneskader og etter hjertestans (av en slik varighet at oksygenmangelen fører til varige hjerneskader).

Hvordan diagnostiseres demens?

Hovedvekten legges på sykehistorien. Legen vil vurdere pasientens symptomer og atferd. Det vil også være nødvendig med en generell legeundersøkelse. Man vil da spesielt se etter om det foreligger tegn på hjerte-/ blodåresykdom, eller nevrologisk sykdom. Legen vil videre foreta tester for å vurdere mental funksjon og eventuelle psykiske lidelser som depresjoner. Ulike blodprøver vil bli tatt for å kartlegge eventuelle stoffskiftefeil eller andre mulige årsaker til symptomene. Det vil også foretas en EKG (elektrisk registrering av hjerteaktivitet), og det anbefales som regel å foreta en CT eller MR av hjernen ved oppstått demens

Hvordan behandles demens?

Demensmedisiner

Noen av symptomene ved aldersdemens kan behandles med legemidler. Det fins i dag tre såkalte antidemens legemidler, Aricept, Exelon og Reminyl. Alle tre har liknende effekt og kan hos om lag 50 prosent av alle som lider av Alzheimers sykdom føre til bedring av enkelte symptomer som hukommelse, språkevne, oppmerksomhet og evne til å klare enkle oppgaver i dagliglivet. Legemidlene kan ikke kurere eller stoppe sykdommen. Medisinene er dyre, men skrives på blå resept ved Alzheimers sykdom. Effekten av disse tre legemidlene varer ikke evig. Hos de fleste kommer symptomene tilbake etter 1-3 års behandling, men det varierer fra pasient til pasient.
Ebixa er et demensmiddel som virker på en litt annen måte på et litt senere stadium av alzheimer.

Medisiner mot uro

Atferd som er vanskelig å forholde seg til for andre eller som er plagsom for pasienten, kan også behandles med legemidler. Det gjelder først og fremst vrangforestillinger og hallusinasjoner. De fleste av medisinene som brukes (såkalte antipsykotika) har mange bivirkninger og denne type legemidler må derfor brukes med forsiktighet. Dosen må være så lav som mulig og tiden med behandling så kort som mulig. Bivirkninger kan være trøtthet, stivhet i kroppen og dårlig apetitt. Det kan være vanskelig å finne den rette balanse mellom for liten og for sterk virkning. Legemidler som ofte brukes i slike situasjoner, er Risperdal, Zyprexa, Haldol, eller Seroquel.

Andre legemidler

Et mildt sovemiddel kan forsøkes hos pasienter som har mistet normal døgnrytme. Ikke sjeldent ser vi at personer med demens er deprimerte og lider av angst. Antidepressive legemidler kan i noen tilfeller brukes med hell for å behandle depresjon og angst. De såkalte SSRI-legemidlene kan være gunstige å bruke på grunn av at de gir mindre bivirkninger hos personer med aldersdemens enn andre antidepressive legemidler. Hensikten med behandlingen er å skape trygghet for pasient og pårørende. Foreligger det årsaker til sykdommen som det er mulig å behandle, vil dette også gjøres. Det gjelder da tilstander som for eksempel stoffskiftesykdom eller mangelsykdommer. Det er viktig at den syke forsøker å trene og vedlikeholde intellektuelle funksjoner i den grad dette er mulig. Man bør også unngå isolasjon og passivitet.

Andre tiltak

Annen behandling som er aktuell er tiltak for å bedre livssituasjonen, blant annet involvering av pårørende. Det finnes også offentlige hjelpetiltak som hjemmehjelp, hjemmesykepleie eller opphold i institusjon for en kortere eller lengre periode. Det finnes også en pasientorganisasjon.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Demens utvikles vanligvis langsomt og gradvis, og utviklingen deles ofte i 3 faser:
• Fase 1: Hukommelsesproblemer, problemer med å sette navn på ting og mennesker
• Fase 2: Større språkvansker, koordinasjonsproblemer
• Fase 3: Fysisk og motorisk svekkelse, inkontinens for urin.
Tilstanden vil gradvis bli verre. Etter hvert svekkes også immunapparatet og mange blir plaget med infeksjoner, særlig lungebetennelser. De fleste som lider av demens blir etter hvert pleietrengende, og i mange tilfeller er behandling på institusjon nødvendig.

Hvordan påvirker demens bilkjøring?

I en tidlig fase av demensutvikling vil personen vanligvis ikke ha særlige problem med å kjøre bil, men etter en tid vil de lettere kunne kjøre seg bort, særlig når de er på nye og fremmede steder. Etter som tiden går, kan de ha problemer med å glemme å skifte fil når de skal svinge av veien, de klarer ikke å følge med på veien samtidig som de hører på radioen, og de klarer ikke å stoppe brått. På dette stadiet er en sjåfør med demens blitt en farlig sjåfør. Som pårørende bør du være på vakt overfor varselstegn på demens. Dette kan være økt glemsomhet, at vedkommende gjentar utsagn og spørsmål, ikke vet dato eller tid, har problemer med å gjøre normale ting som å lage mat eller å ta en telefon. Se etter endringer i personens kjøreferdigheter. Føler du deg trygg som passasjer med denne personen som sjåfør? Ville du la han eller henne kjøre barna dine? Kjører han eller hun for fort eller for sakte, skifter kjørefil uten å se seg om eller overholder ikke vikeplikten? Har han eller hun problemer med venstresvinger i lysregulerte kryss? Blir han eller hun oppkavet eller forvirret i tett trafikk, eller har vedkommende problemer med å følge veianvisninger? Tuter andre kjørere på han/henne og blir sinte? Har bilen til vedkommende masse skraper og bulker? Hvis du tror en venn eller et familiemedlem kan ha demens, bør du kontakte hans eller hennes lege. Legen kan sjekke om denne personen har demens eller andre problemer som kan påvirke kjøreferdighetene. Legen kan ønske å gjøre medisinske tester eller anbefale at vedkommende utfører en kjøretest. Det finnes ingen perfekt kjøretest for personer med demens. Men hvis en person vurderes å være usikker i trafikken, bør vedkommende stoppe å kjøre. Det er viktig å hjelpe denne personen til å finne andre måter å komme seg rundt på. Eldre mennesker kan bli deprimerte når de blir bedt om å slutte og kjøre. Snakk eventuelt med legen om dette.

Praktiske råd for demente

  • Hold orden, fast plass minsker forvirring
  • Godt lys, eventuelt nattelys
  • Bruk dagbok, daglig timeplan, lett synlige kalendere og klokker
  • Fjern kilder som forvirrer
  • Bruk enkle sjekklister
  • Skriftlige beskjeder om enkle sikkerhetsforanstaltninger
  • Merkelapper der mye brukte gjenstander lagres
  • Behold kjente møbler og bilder
  • Tilstreb regelmessighet og faste rutiner
  • Kjente omgivelser
  • Oppbevar notatblokk ved telefonen
  • Vær fysisk aktiv

Nyttige adresser

Nasjonalforeningens Demenslinje er et tilbud for alle som har spørsmål om demens.
På Demenslinjen treffer du bare kvalifisert helsepersonell med taushetsplikt. Nasjonalforeningens Demenslinje er et tilbud som er åpent for alle med spørsmål om demens. Her får du viktig informasjon om forskning, behandling og omsorg for personer med demens og deres pårørende. Er du pårørende til en person med demens, eller bekymret for din egen hukommelse, kan du ringe til Demenslinjen. Det er helt greit å kontakte oss uten å oppgi navn. Vi sender deg gjerne informasjon om demens, og gir råd om hvor du kan henvende deg videre, for å få hjelp og støtte.
Kontaktinfo:
Åpningstidene er mandag til fredag mellom 09.00 og 15.00.
Telefon: 815 33 032
Samisk Demenstelefon: tirsdager 18.00 - 21.00. Telefon 78 46 74 66. Demenstelefuvdna. Lea rabas mannebárga gaskal, 18.00 - 21.00, 78 46 74 66.
Send spørsmål til Demenslinjen: demenslinjen@nasjonalforeningen.no

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Kompetansesenteret fungerer som en enhet, plassert geografisk ved Oslo universitetssykehus HF, Ullevål og ved Psykiatrien i Vestfold HF, Granli. I tillegg er prosjektmedarbeidere plassert andre steder i landet
Åpningstider er alle hverdager 08.00-15.30
Postadresse Vestfold:Aldring og helse Psykiatrien i Vestfold HF Postboks 2136 3103 TØNSBERG
Besøksadresse Vestfold: Taranrødveien 47 3171 SEM
E-post: post@aldringoghelse.no
Adresse Oslo:Aldring og helse Oslo universitetssykehus HF, Ullevål Geriatrisk avd. Bygn. 37 0407 Oslo
Telefon / Faks: Sentralbord: 33 34 19 50
Telefon Oslo: 22 11 77 28 Faks Oslo: 23 01 61 61
Telefon Vestfold: 33 34 19 50 Faks Vestfold: 33 33 21 53

Kilder

NEL


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.