Atrieflimmer

Hva er atrieflimmer?

Atrieflimmer er når hjertet slår uregelmessig, og for fort. For noen varer det et par dager, andre har det til og fra, og for noen kan det pågå lenge. Din hjerterytme styres av elektriske signaler fra en "pacemaker" i hjertet. Når man får atrieflimmer, mottar hjertemuskulaturen for mange signaler på en gang. Pulsen kan øke til mer enn 140 slag i minuttet under anfallet. Normalt slår hjertet mellom 60 og 80 slag i minuttet i hvile. Menn har større sannsynlighet for å få atrieflimmer enn kvinner. Det er vanligere blant eldre, dersom man har høyt blodtrykk eller hjerteproblemer. Det er i blant knyttet til diabetes, høyt alkoholforbruk, lungesykdommer og til for høyt stoffskifte. Atrieflimmer kan øke risikoen for å få hjerneslag. Men det finnes god behandling for å forhindre dette.

Hva er symptomene?

Det vanligste symptomet er følelsen av at hjertet ”raser avgårde”. Man kan også kjenne brystsmerter, streve med pusten og føle seg svimmel.

Behandling

Behandlingen av atrieflimmer vil avhenge av hvor lenge du har hatt det, hvor mye det påvirker deg og hvilke andre sykdommer du har. Hvis du nylig har fått atrieflimmer, må du kanskje prøve legemidler for å få hjertet tilbake i normal rytme. Hvis du har hatt det i lang tid, eller du er over en viss alder, er det mer sannsynlig at du trenger et legemiddel som bremser pulsen. Hvis du kun får anfall av og til, kan det være du ikke trenger medikamentell behandling. Det kan da være lurt å unngå alkohol og kaffe for å redusere anfallene. Noen mennesker trenger akutt behandling på sykehus for å få rytmen raskt tilbake til normalen. I slike tilfeller gis legemidler, vanligvis ved injeksjoner, eller elektrosjokk-behandling.

Antiarytmisk behandling

Det finnes to behandlingsmåter å få hjerterytmen tilbake til normal på: rytmeregulerende medisiner og elektrosjokkbehandling. Et vanlig medikament som brukes, kalles flekainid. Et annet eksempel er ibutilid. De fleste som får slik antiarytmisk medisin får en normal hjerterytme i løpet av én til 24 timer. Men medisinvirkningen går ofte over.

Flekainid kan gjøre at blodtrykket faller for mye hos enkelte mennesker, og forårsaker svimmelhet. Både ibutilid og flekainid kan også gjøre hjerterytmen verre, spesielt hvis du har hjertesykdom. De blir vanligvis ikke gitt til pasienter som har annen hjertesykdom.

Å gi hjertet et elektrisk støt kan gi tilbake normal hjerterytme. Dette blir gjort på sykehus, og du vil få full narkose først. Men det er begrenset med forskning som viser hvor godt det virker. Behandlingen fører ofte til andre, mer alvorlige, og unormale hjerterytmer. Legene tror at behandling med elektriske støt fungerer bedre hos de som ikke har hatt atrieflimmer i lang tid.

Frekvensregulerende behandling (for å redusere hjerteslagenes hastighet)

Det finnes tre typer medisin som normalt brukes til å bremse ned hjertet. Du er vanlig å bli tilbudt en betablokker eller kalsiumblokker. Begge fungerer godt for å redusere pulshastigheten.

Eksempler på betablokkere er metoprolol, bisoprolol, atenolol, og propranolol. Betablokkere kan gjøre at man føler seg svimmel eller trøtt, og astmatikere kan bli verre i pusten.

Eksempler på kalsiumblokkere inkluderer verapamil og diltiazem. Verapamil gir oftere lavt blodtrykk enn diltiazem. Dette kan gjøre at man føler seg svimmel.

Dersom betablokkere eller kalsiumblokkere ikke virker, kan legen foreslå at du tar digitoksin i tillegg. Digitoksin kan bidra til å roe ned hjertet ditt. Men for noen mennesker bremser digitoksin hjertet alt for mye. Det fungerer ikke så godt som diltiazem. Dessuten virker det ikke for folk som trenger behandling for å redusere hjertefrekvensen under trening.

Behandling for å hindre blodpropp

Atrieflimmer kan øke risikoen for å få blodpropp. Det er fordi atrieflimmer hindrer at blodet strømmer jevnt gjennom hjertet. Dersom det danner seg en blodpropp i hjertet, er det en sjanse for at den kan forårsake et hjerneslag. Derfor er det vanlig at man også får blodfortynnende medisiner, for å forhindre blodpropp. Dersom du har høy risiko for å få et slag, må du sannsynligvis ta warfarin. Warfarin reduserer risikoen for å få slag med rundt to tredjedeler. Du må ta regelmessige blodprøver for å sjekke om du tar riktig dose. Dersom dosen er for høy, kan du blø for lett.

Hvis du har lavere risiko for slag, kan du bli tilbudt acetylsalisylsyre i stedet for warfarin. Acetylsalisylsyre bidrar til å forhindre blodpropp. Men det har ikke vært mye forskning for å vise hvor godt acetylsalisylsyre forebygger slag for personer med atrieflimmer. For folk med høy risiko for å få slag er ikke acetylsalisylsyre like godt som warfarin. Det har imidlertid færre bivirkninger.

Hvis du får elektrosjokk for å få hjerterytmen tilbake til normalen, anbefaler leger ofte samtidig at du tar behandling for å forebygge blodpropp. Du kan bli gitt et medikament som heter heparin.

Kilder

Best practice


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.