Spinocerebellære ataksier pasientinformasjon

Kort om

Arvelige spinocerebellære (spino=ryggmarg, cerebellum=lillehjernen) lidelser inkluderer en rekke sjeldne nevrodegenerative (=gradvis ”ødeleggelse” av nervesystemet) tilstander der hovedsymptom er en jevnt voksende ustøhet (hereditær ataksi: HA)

Årsak

Ved HA skjer det en langsom atrofi (=å svinne inn) av lillehjernen og av de nærliggende strukturer. Man har i dag identifisert et stort antall forskjellige genfeil som direkte årsak til sykdommen. Samme genfeil (=samme genotype) kan gi svært variable kliniske sykdomsformer (= fenotype) hos forskjellige personer, og omvendt kan samme sykdom klinisk skyldes vidt forskjellige genfeil. Dette gjør en eksakt diagnostikk vanskelig.

Arvelighet

Det finnes 3 typer arvegang for disse sykdommene. Vi minner om at hver av oss har 23 kromosom- par (dvs to kromosom 1, to kromosom 2 osv), derav 22 ”autosomale” kromosompar og ett par kjønnskromosomer, to X-kromosomer hos kvinner, et X- og et Y-kromosom hos menn.

1. Autosomal dominant: Dette innebærer at en av foreldrene har sykdommen, den andre av foreldrene har normale kromosomer. En mutasjon sitter på kun ett av de 44 kromosomene, dvs at den av foreldrene som er bærer av sykdommen, har et par med et normalt kromosom og et mutert. Barna får kun halvparten av hver foreldres kromosomer. Dersom barnet får det muterte kromosom, får barnet sykdommen. Dersom det ikke får det muterte kromosom, blir barnet frisk og vil heller ikke kunne føre sykdommen videre. Fordi det er to kromosomer å velge mellom (ett med det friske genet, ett med det syke genet), vil hvert barn ha 50% sjanse til å arve det syke genet. For HA er det inntil i dag ikke påvist såkalte ”neo-mutasjoner”, dvs ny-oppståtte mutasjoner. Mao har man alltid kunnet vise til øvrige familieledd med sykdommen der man har identifisert mutasjonen. I denne type arv finner man sykdommen ved hver generasjon. Kjønn er ikke av betydning og opphopning av gutter eller jenter i den syke/friske gruppen er tilfeldig. Ved visse typer HA er det observert en tendens til alvorligere form for sykdom i neste generasjoner (dette kalles antesipasjon i genetisk sjargong).

2. Autosomal vikende: I dette tilfellet er begge foreldre friske. De har imidlertid begge to samme mutasjon på samme kromosom og for hvert barn er det 25% sjanse for å arve begge muterte kromosomer samtidig, og dermed utvikle sykdommen. Det er 50% sjanse for hvert barn å arve et mutert kromosom fra far eller mor, og dermed bli friske bærere som foreldrene. Det er 25% sjanse for å arve to friske kromosomer og dermed bli friske ikke-bærere.

3. Kjønnsbundet: Ved denne form for arv arves en mutasjon på X kromosomet. Hovedregelen er en mild sykdom hos kvinner og en alvorligere form hos menn som har bare et X kromosom.

Symptomer

Sykdommen starter her også i alle aldre, men for de fleste dominante former i voksen alder. Gang-ustøhet er ledsaget av svekket koordinasjon i hendene, av tale vansker, svelgvansker, og forstyrrelser av øye bevegelser. Andre hyppige assosierte symptomer er stivhet, skjelving, nevropati, kognitiv svikt og demens.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på basis av:
- familie historie
- symptomer
- utelukke andre årsaker ved hjelp av nøye supplerende undersøkelser

Uten en familiehistorie er det i dag ikke mulig å stille en sikker diagnose, i hvert fall så lenge man ikke kan bekrefte den genetiske diagnosen ved hjelp av relevante tester. Uten familiehistorie må man derfor følge pasienten opp nøye, og ikke nøle med å gjenta undersøkelser dersom sykdomsforløpet avviker fra det forventede.

Det er utviklet tester for 8 av de vanligste ataksier, alle utføres i Norge. Videre diagnostikk blir avhengig av samarbeid med internasjonale sentra.

Genetikk

Det er rapportert per dags dato 29 typer autosomal dominante typer HA, og 7 typer vikende. I 19 av disse er det ansvarlige genet identifisert, og rutinetester er tilgjengelige for 8 av disse.

Behandling

Det finnes dessverre ingen spesifikk behandling for disse lidelsene, med unntak av et par typer ataksi som starter i tidlig barndom og er forbundet med vitamin E mangel.

Behandlingen vil derfor være symptomatisk og ta sikte på å
- lindre plager
- forebygge forventede komplikasjoner
- hjelpe til tilpasning i miljø

Fysioterapi er kanskje den viktigste behandlings form (balanse trening). Ved HA er logoped og ortoptist viktige støtter for trening av tale og svelg og synet. I tillegg er basseng trening oftest svært gunstig ved ataksi.

For HA er det ingen gode midler, det gjelder der å være forsiktig med en rekke medikamenter som kan forverre ustøhet (beroligende, for eks). Unntak er ataksi på grunn av E-vitaminmangel. En bør også nevne Friedreich ataksi, hvor et medikament ble prøvd i flere store internasjonale studier (Idebedone). Selv om den viste seg å ha effekt kun på hjerteproblemer hos barn, var den oppmuntrende som den første behandlingsstudie i denne gruppe sykdommer.

På grunn av den store variasjon fra individ til individ (ja, til og med innen samme familie), er det vanskelig å anbefale bestemte opplegg. Opplegget bør settes individuelt for hver pasient.

Konklusjon

For 10 år siden visste man knapt at disse sykdommene fantes. Kunnskapen har nå økt betraktelig, men på grunn av det relativt lave antall pasienter i Norge er det fortsatt manglende kunnskap i legemiljø og blant pasienter. Det er derfor svært viktig med informasjon, både til leger ved hjelp av publikasjoner, foredrag, kurs, og blant pasienter og pårørende, først og fremst ved hjelp av en forening. Vi har begynt å forstå mekanismen bak sykdommene takket være den intense forskning som har pågått i feltet de siste årene. Uten at vi forstår sykdomsprosessen vil vi neppe komme fram til gode terapeutiske / forebyggende tiltak. Videre forskning i feltet er derfor svært viktig.

Kilder

Laget av CM Tallaksen for NASPA

Besøk gjerne NASPA - pasientforeningens hjemmesider: http://naspa.no/


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.