Alzheimers sykdom og andre typer demens

Mange av oss glemmer ting når vi blir eldre. Hvis årsaken er Alzheimer eller en annen type demens, blir glemsomheten etterhvert alvorlig. Symptomene blir verre over tid og det kan være en stor belastning å ha omsorg for noen med Alzheimer.

Hva er Alzheimers sykdom?

Alzheimers sykdom er den vanligste typen demens. Demens er en betegnelse leger bruker for å beskrive hva som skjer når hjernen slutter å fungere skikkelig. Andre vanlige typer er vaskulær demens, som kan ramme mennesker som har slag, og Lewylegeme-demens. Demens er en sykdom og ikke en normal del av det å bli eldre. Men demens er mer vanlig hos eldre mennesker. Alzheimer kan også oppstå hos yngre mennesker, men det er sjelden.

Hva er symptomene?

Det første tegnet på Alzheimers sykdom er vanligvis mild glemsomhet. I begynnelsen kan de som rammes ha problemer med å huske småting, som hva de gjorde i går. De kan gå seg vill eller ha lett for å bli forvirret. Til slutt kan de glemme hvordan de tar seg av viktige, hverdagslige ting som å tilberede måltider, kle på seg eller gå på toalettet. Det kan skje at de som rammes heller ikke kjenner igjen selv nære familiemedlemmer. En person med Alzheimers sykdom kan derfor få store problemer med å ta vare på seg selv.

Symptomene kommer vanligvis gradvis. Ofte vil en en venn eller slektning legge merke til sykdommen og foreslå å oppsøke lege. Ved hjerneslag kan demens oppstå plutselig.

Problemene som skyldes demens kan få det til å virke som om personligheten har endret seg. De som rammes kan bli oppfarende eller humørsyke, rase avgårde, eller vandre avsted. De kan ha problemer med å snakke, og å forstå hva du sier. Noen tror at ting skjer med dem (vrangforestillinger) eller de ser ting som egentlig ikke finnes (hallusinasjoner). Forvrengningene av virkeligheten kan gjøre den det gjelder opprørt. Noen kan for eksempel tro at folk prøver å skade dem eller stjele ting, og noen blir aggressive.

Å ta vare på noen med Alzheimers sykdom

Det kan være svært vanskelig å se at noen du er glad i forandrer seg som følge av sykdom. Trolig vil du i perioder synes det virker som om de bevisst er vanskelige. Men det er viktig å huske at slektningen eller vennen din ikke kan noe for sin atferd. Ofte er en som har Alzheimer ikke selv i stand til å innse at noe er galt.

Det kan hjelpe å prøve å forholde seg til hva personen føler, heller enn til hva hun eller han sier. For eksempel, hvis den som er rammet mener at ting blir stjålet, kan det som ligger under være engstelse for å glemme hvor hun eller han har lagt ting. Du kan prøve å sette merkelapper på tingene, eller sørge for at gjenstander alltid blir lagt på samme sted.

Dersom den du er glad i eller slektningen din har vrangforestillinger eller hallusinasjoner, er det ingen vits i å prøve å overbevise dem om at det de tror skjer, ikke stemmer. Det er bedre å forsiktig distrahere eller berolige, heller enn å argumentere. Enkle ting som å dra på biltur eller lytte til musikk kan hjelpe.

Å sørge for at du har litt tid for deg selv, er viktig. Det kan hjelpe å ha noen dager alene innimellom hvis dette er mulig. Kanskje får du skyldfølelse når du "tar fri", men å se til dine egne behov vil hjelpe deg til bedre å ta vare på den du er glad i.

Hvilke behandlinger virker?

Dessverre finnes det ingen behandling som helbreder Alzheimers sykdom eller de fleste andre typer demens. Det finnes medisiner som kan hjelpe litt mot glemsel og forvirring. Men de virker ikke for alle. Medikamentelle behandlinger er bare en del av omsorgen som personer med demens og familienes deres trenger. Personer med demens vil etter hvert trenge mye hjelp til å ta vare på seg selv.

Behandlinger som kan bedre hukommelse og tenkning

Flere legemidler er utviklet for å hjelpe personer med Alzheimers sykdom. Eksempler er donezepil, galantamin, rivastigmin og memantin. Undersøkelser viser at pasienter med demens husker ting litt bedre og er litt mindre forvirret etter å ha tatt disse legemidlene. Noen undersøkelser har funnet at legemidlene kan hjelpe mennesker med demens til å klare seg selv lengre.

Men legemidlene hjelper ikke alle, og du vil neppe se stor forbedring. Vi vet ikke hvor lenge midlene fortsetter å virke, selv om noe forskning på donezepil har funnet at preparatet fremdeles kan hjelpe etter to år.

Ifølge britiske retningslinjer skal donezepil, galantamin og rivastigmin forskrives til personer med mild til moderat Alzheimers sykdom. Memantin anbefales til pasienter med alvorlig Alzheimers sykdom, selv om det kan også kan gis til pasienter med moderat Alzheimers, dersom de ikke kan bruke en av de andre medisinene.

Alle disse legemidlene har bivirkninger. Noen av de vanligste er kvalme, diaré eller nedsatt apetitt. Det er ikke slik at du eller den du er glad i bare må akseptere bivirkningene. Et annet medikament, eller å endre dosen, kan hjelpe, så snakk med legen din om dette. For eksempel synes donepezil og galantamin å gi færre bivirkninger enn rivastigmin.

Ikke-medikamentelle behandlinger

Noen vitenskapelige studier har vist at en urtemedisin som heter Ginkgo biloba kan hjelpe personer med Alzheimers sykdom og andre typer demens. I studiene så det ut til at folk som tok midlet tenkte klarere, og de kom bedre overens med andre mennesker. Men nyere og kvalitativt bedre studier har funnet at Ginkgo biloba ikke er til hjelp. De eventuelle fordelene av denne behandlingen vil sannsynligvis være liten.

Ginkgo biloba kan du kjøpe i helsekostbutikker og apotek. Husk at urte-produkter ikke er testet på samme måte som medisiner. Du kan ikke alltid være sikker på hvor rent produktet er.

Ginkgo biloba har ikke mange bivirkninger. Men alle som tar Ginkgo biloba bør fortelle det til legen sin. Dette fordi det kan være skadelig å ta preparatet sammen med enkelte medisiner, spesielt medikamenter som forhindrer blodpropp (for eksempel aspirin eller warfarin).

Få mest mulig ut av livet

Å gjøre ting man liker og være så selvstendig som mulig, kan hjelpe mennesker med Alzheimers sykdom å fortsette å få mye ut av livet. Det fins flere måter terapeuter kan bidra til dette på. Hvis du står noen med Alzheimers sykdom nær, kan du prøve ut noen av forslagene.

Enkelte terapeuter bruker ord- eller nummerspill, trening med penger, eller å se på bilder av berømte ansikter. Dette kalles kognitiv stimulering. For å hjelpe mennesker med demens til å føle at de deltar i livet, kan de oppmuntres til å snakke om personer de kjenner igjen på familiefotografier, spille spill, eller legge puslespill. En stor kalender eller tavle kan brukes til å minne hun eller han om hva som skal skje i løpet av dagen. Denne tilnærmingsmåten kalles virkelighetsorientering. Musikkterapi kan også prøves ut hos pasienter med Alzheimers sykdom og kan bidra til at de føler seg gladere og mer avslappet. Terapien kan bestå i å lytte til en CD, gå på konsert, eller til og med danse eller spille instrumenter. Enkelte undersøkelser tyder på at musikk kan hjelpe mennesker med demens til å føle seg mindre rastløse og urolige.

Målet med ergoterapi er å hjelpe folk med å fortsette å være selvstendige. En ergoterapeut kan gi råd om hvordan en best kan legge til rette for aktiviteter i dagliglivet. Ergoterapeuten kan også foreslå tilpasninger i hjemmet som hjelper pasienten til å mestre ting bedre.

En behandling som heter gjenkjenningsterapi (”reminiscence therapy”) har som mål å trene opp hukommelsen. Personer med Alzheimers sykdom kan ofte huske ting som skjedde for lenge siden, bedre enn det som nylig har hendt. En terapeut kan stille spørsmål om barndommen, eller finne frem gjenstander fra fortiden som pasienten kan se og ta på. Det fins ikke mye forskning på emnet, men det er mulig at den kan hjelpe.

Enkle ting som aromaterapi, å leke med et kjæledyr eller lytte til musikk kan hjelpe en med Alzheimers sykdom til å føle seg gladere.

Behandlinger mot uro og bekymring

Noen personer med Alzheimers sykdom blir av og til veldig frustrerte. De kan bli opprørte og engstelige, eller overbeviste om at ubehagelige ting foregår rundt dem. Noen mennesker blir sinte eller til og med aggressive. Hvis noe slikt skjer med en slektning eller din kjære, fins det flere behandlinger som legen kan foreslå.

Før man vurderer medisiner, kan det være til hjelp å tenke på om det å tilpasse omsorgen for personen vil gjøre han eller henne mindre frustrert. Noen kan for eksempel ønske mer privatliv, andre trenger flere aktiviteter. Dårlig syn kan gjøre at hallusinasjoner virker mer sannsynlige, derfor kan en synsundersøkelse være en god idé.

Medikamentelle behandlinger for agitasjon (sykelig "giret") kan ha farlige bivirkninger, og eldre mennesker har en tendens til å være særlig sårbare for bivirkninger. Noen av medikamentene det gjelder er ikke godt egnet for alle typer av demens. Søvnighet er en vanlig bivirkning av legemidler som benyttes når personer er agiterte, og kan bli så uttalt at vedkommende sovner. Pass på at du snakker med legen din om bivirkninger. Å endre medikament eller å justere dosen kan bidra til å hindre bivirkningene. Hvis en lege forskriver medisiner til en som er agitert, bør behandlingen evalueres regelmessig. Forskrivningen bør stoppes dersom det ikke lenger er nødvendig, eller dersom den ikke lenger hjelper.

Antipsykotiske legemidler som haloperidol, olanzapin og risperidon er utviklet for å hjelpe de som får vrangforestillinger (når noen mener at noe de har innbilt seg er virkelig og faktisk skjer). Det fins forskning som viser at slike legemidler kan hjelpe, men det fins også en risiko for alvorlige bivirkninger. Antipsykotiske medikamenter øker risikoen for slag når de benyttes til å behandle eldre mennesker med demens. Midlene innebærer også en risiko for å dø tidligere, sammenlignet med mennesker som ikke tar medikamentene. Leger har fått beskjed om å ikke gi antipsykotiske legemidler til pasienter med Alzheimers sykdom eller andre typer demens.

Et epilepsimedikament kalt karbamazepin kan noen ganger brukes for å behandle mennesker som er agiterte.

Hva vil skje?

Det er vanskelig å vite hvor raskt demenssymptomene vil bli verre. Alle mennesker er forskjellige. Noen har stabilt de samme symptomene i lang tid. Andre har noen gode dager og noen dårlige dager. Til slutt vil de fleste mennesker med Alzheimers sykdom trenge hjelp til dagligdagse ting som å få vasket og kledd seg.

Personer med mild Alzheimer kan ha behov for å planlegge fremtiden og diskutere behandlingen med slektninger. Noen mennesker lager på forhånd en beskrivelse av hvilken omsorg de vil ha. Personer med demens kan miste evnen til å holde orden på penger. Derfor er det viktig å bestemme hvem som skal hjelpe til med beslutninger om penger og helsetjenester.

Hvis du er alene om omsorgen for en som har Alzheimers sykdom eller en annen form for demens, vil det før eller senere bli vanskelig å mestre utfordringen. Du kan kanskje få hjelp av andre, eller tenke på heltidsomsorg ved sykehjem. Å ta avgjørelser om omsorg og pleie for noen du er glad i kan oppleves vanskelig og opprørende. Det er ofte lurt å tenke på disse tingene for tidlig, heller enn for sent. Det gir deg god tid til å se på alternativene og gjøre det riktige valget.

Du må også sørge for at din egen helse og velvære ikke blir lidende. Det er viktig å være klar over at din kjære sannsynligvis, før eller senere, vil trenge fulltids omsorg hjemme, muligens full sykehjemsplass. Det kan være til hjelp å forberede seg på denne situasjonen i god tid, selv om du tror du vil kunne klare situasjonen en stund til.

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Det kan være veldig vanskelig å ta vare på noen som er i de senere stadier av Alzheimers sykdom eller annen type demens. Noen av familiens omsorgspersoner kan forsøke å mestre situasjonen alene, over lang tid, og belastningen kan bli enorm. Sørg for at du får all den hjelp du kan, for eksempel fra familien din og det offentlige hjelpeapparatet. Det fins også lokale støttegrupper for omsorgspersoner som kan være i stand til å gi deg støtte. Legen din vil også kunne foreslå hvor du kan gå for å få hjelp.

Kilder

Denne teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Originaltekst finnes på http://bestpractice.bmj.com/ . Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell. Søk lege dersom du har et helseproblem. 



På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.