Akutt perifer facialisparese pasientinformasjon

Facialisparese er en ansiktslammelse som skyldes en skade av ansiktets bevegelsesnerve (nervus facialis). Lammelsen kan skyldes en perifer skade, som vil si en skade etter nervens avgang fra sentralnervesystemet, eller en sentral skade, som skyldes en skade i sentralnervesystemet. En lammelse som skyldes en perifer skade, oppstår som regel uten noe forvarsel. Lammelsen kan komme etter at man har vært utsatt for trekk eller etter en forkjølelse. Det mest vanlige er allikevel at den oppstår uten sikker forklaring eller tegn til annen sykdom. Slik ensidig, perifer lammelse er en forholdsvis vanlig tilstand hos ellers friske personer (Bells lammelse). Denne lammelsen utgjør 75% av alle tilfeller med ansiktslammelse.

Det forekommer ca. 20 nye tilfeller med ansiktslammelse per 100.000 personer i Norge hvert år.

Hva er årsaken til lammelsen

Perifer ansiktslammelse opptrer som nevnt normalt uten tilknytning til annen sykdom. Denne tilstanden kalles Bells lammelse. Noen tror at Bells lammelse skyldes virussykdom med med herpes simplex virus type 1 eller herpes zoster virus (helvetesild). I noen tilfeller skyldes perifer ansiktslammelse skader etter operasjoner i området, borreliainfeksjoner (fra flått) eller nevrologisk sykdom hvor også andre nerver er påvirket.

Hvordan diagnostiseres tilstanden?

Lammelsen kan vanligvis ses tydelig som en skjevhet i ansiktet. Den kan demonstreres ved at pasienten forsøker å smile, plystre eller knipe igjen øynene. Sykehistorien din vil ofte avklare om lammelsen er et isolert fenomen eller ledd i en annen sykdom. Enkle undersøkelser som kan utføres på legekontoret, kan bidra til å finne ut om nerveskaden sitter sentralt eller perifert. Blodprøver kan være aktuelle for å lete etter antistoffer mot bakterier eller virus, men svaret på disse prøvene kan ikke gi noen sikker avkreftelse eller bekreftelse på sykdommen. Noen ganger er det nødvendig med ryggmarsprøve for å se etter antistoffer mot borrelia.

Hvordan behandles tilstanden?

Formålet med behandlingen er å bidra til å påskynde tilhelingen og beskytte øyet mot skade av hornhinnen.

Lette tilfeller behøver neppe behandling, mens moderate til uttalte tilfeller må behandles med øyebeskyttende tiltak. Formålet med øyebeskyttelsen er å hindre at hornhinna på øyet blir skadet. Øyet er utsatt for skade på grunn av manglende evne til å lukke øyet skikkelig. Hornhinna beskyttes ved at du drypper kunstig tårevæske på øyet på dagtid, mens du bruker salve og tildekking av øyet som behandling om natten. Bruk gjerne briller på dagtid. Det kan også være nyttig at du trener ansiktsmuskulaturen. Du kan bli instruert i (grimase)øvelser som kanskje påskynder og bedrer tilfriskningen. Noen ganger behandles Bells lammelse med prednisolon. Borreliainfeksjoner behandles med antibiotika.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Om lag 85% av personene som lider av perifer ansiktslammelse av ukjent årsak blir helt friske igjen. De lettere lammelsene bedres ofte i løpet av 4-6 uker. De mer omfattende lammelsene kan vedvare i mellom 3-9 måneder før du merker noen bedring. Selv om du ikke blir bedre før etter lengre tid, er det imidlertid gode sjanser for at du blir helt bra. Yngre pasienter med lettere grader av lammelse har den beste prognosen for å bli helt kvitt sykdommen.

Kilder

NEL


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.