Spinalpunksjon - pasientinformasjon

 

Hjernen og ryggmargen omgis av en væske som kalles spinalvæske. Noen
sykdommer i sentralnervesystemet kan gi forandringer i spinalvæsken. Ved en
spinalpunksjon tas det en prøve av denne væsken for å undersøke dette. Hos voksne produseres det normalt ca 500 ml spinalvæske per dag, eller 25 ml per time. Ved prøvetakning hentes det som regel ut mindre enn 20ml.

Hva skal du sørge for før prosedyren? 

Prosedyren trenger ingen forberedelse fra din side. Ved bruk av
blodtynnende medikamenter må undersøkelsen eventuelt utsettes, eller dosene
justeres (ta i tilfelle kontakt med din lege). Du kan spise frokost dersom du
ikke har fått beskjed om å faste til en annen undersøkelse. Vi anbefaler at du
ikke kjører bil selv til sykehuset denne dagen, men at du ordner deg med annen
transport

Hva skjer før prosedyren? 

Selve punksjonen og tappingen tar omtrent 20-30 minutter. Sykepleier gir råd om hvordan du skal ligge. Du blir bedt om å ligge på siden med ryggen mot legen, med hofter og knær bøyd opp mot brystet og med nakken bøyd fremover. Av og til kan det være en fordel å foreta punksjonen sittende med bøyd rygg. Begge stillinger gjør at åpningen mellom ryggtaggene blir større slik at punksjonen blir enklere å gjennomføre.

Hvordan utføres prosedyren? 

Punksjonen gjøres med steril teknikk. Det brukes sterile hansker og huden desinfiseres ("vaskes" ) i et vel håndflatestort område rundt punksjonsstedet. Legen vil med en hånd identifisere kanten på bekkenbeinet over hoften. Dette tilsvarer nivået på mellomrommet mellom 4. og 5. lendevirvel. Innstikket skjer i midtlinjen her eller et nivå over. Du vil merke et stikk i huden. Nålen føres så videre inn 3-4 cm til rommet der væsken finnes. Selve ryggmargen ender flere nivå over innstikksstedet, og det er ingen fare for at nålen kommer borti den. En sjelden gang kan noen nerver mot beina irriteres. Du vil da merke smerter i beina. Dette er ikke farlig, men gi beskjed hvis du merker det slik at nålens stilling kan korrigeres. Når nålen er på plass drypper væsken passivt ut og samles opp i noen rør for analyse. Etter at væsken er oppsamlet tas nålen ut og en liten bandasje legges over innstikksstedet.

Hva skjer etter prosedyren? 

Du kan gjerne ligge en halv time og hvile deg etter undersøkelsen, men det er ikke vist at sengeleie etter undersøkelsen forebygger hodepine. Du bør unngå kraftige anstrengelser som tunge løft, tungt kroppsarbeid og trening det første døgnet. Vi anbefaler at du er sykemeldt undersøkelsesdagen. Det kan ta 2-3 uker før alle resultatene fra undersøkelsen foreligger.

Ettervirkning – spinal hodepine (postpunksjonshodepine) 

En ettervirkning som kan forekomme er hodepine etter punksjonen. Den kommer vanligvis etter 1 døgn, og er lokalisert til panne eller bakhode. Den gir seg nesten helt når du ligger og kommer raskt igjen når du står opp. Hodepinen skyldes en liten lekkasje rundt punksjonsstedet. Dette fører til undertrykk rundt hjernen og strekk på smertestrukturer. Ofte gir hodepinen seg i løpet av 24 timer, og det er i den tiden vanlig å prøve smertestillende tabletter. Drikk rikelig med væske, og innta gjerne koffeinholdig drikke da dette ser ut til å ha god effekt på denne typen hodepine. Det finnes også smertestillende medikamenter uten resept som inneholder koffein (fenazon-koffein).

Hvis smertene varer lengre enn 1-3 dager kan du kontakte lege. Av og til blir hodepinen så langvarig og plagsom at man bør legges inn og få gjort en såkalt bloodpatch. En anestesilege på sykehuset setter da litt av ditt eget blod inn rundt innstikksstedet i ryggen. Dette vil lodde igjen åpningen, og smertene gir seg da i løpet av kort tid.

Blødning eller infeksjon er svært sjelden etter spinalpunksjon. Kontakt lege ved feber etter prosedyren.
Noen kan også kjenne smerter og stivhet i ryggen etter undersøkelsen. Dette kan også vare i noen dager. Smertestillende medikamenter kan ha god effekt.

 

Kilder

Helse Sunnmøre og SIV

Fagmedarbeidere

  • Norsk hodepineselskap
  • Lars Jacob Stovner, spesialist i nevrologi, professor PhD

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.