Albuminuri kvantitering

Definisjon

  • Bestemmelse av "mikro"-albumin utskillelsen i urin er relevant ved mistanke om eller kontroll av diabetisk nefropati eller nefropati ved hypertensjon
  • Kvantitativ estimering av utskillelseshastigheten av albumin i urinen, angitt i mikrogram per minutt (μg/min) eller milligram per døgn (mg/døgn)
  • Ofte er det praktisk å bestemme albumin/kreatinin ratio i en spot-urin
  • Undersøkelse av urin med vanlige urin stiks kan ikke påvise lave/moderate konsentrasjoner av urin albumin, da urin stiks ikke er følsomme for urin albumin konsentrasjoner < 100-150 mg/L
  • Urin albumin bestemmes derfor best ved kvantitative målinger og det er vanlig at man, for å standardisere målingen i forhold til ulik uttynningsgrad av urinen, samtidig betsemmmer konsentrasjonen av urin kreatinin og så beregner ratioen mellom disse (albumin/kreatinin ratio)
  • Mikroalbuminuri defineres ved verdier fra 30-300 mg/L. Mikroalbumin strimmeltest gir semikvantitativ måling i det aktuelle området.

Normal fysiologi

  • Albumin produseres i levercellene og utgjør omkring 60% av proteinet i plasma
  • Albumin har to hovedfunksjoner:
    • Transportprotein for fettsyrer, bilirubin, kalsium, magnesium, kobber, sink, aldosteron, tyroksin, trijodtyronin og mange legemidler
    • Opprettholder det kolloidosmotiske trykket i plasma. 80% av dette trykket kan tilskrives albumin
  • I løpet av ett døgn filtreres ca. 1 gram albumin i nyrene, men nesten alt reabsorberes. Utskilt albumin i urinen er derfor normalt under 25 mg/L

Patofysiologi

  • Urin albumin er en biomarkør for glomerulær nyreskade
  • I tillegg til å gi informasjon om nyresykdom er grad av albuminuri korrelert til kardiovaskulær sykdom og totalmortalitet, sannsynligvis fordi de bakenforliggende sykdomsmekanismene er sammenfallende for denne type hjerte og nyresykdommer

NPU-kode

  • NPU19677

Referanseområde

  • Under 20 μg/min i natturin
  • Under 30 mg/døgn

Analytisk og biologisk variasjon

  • Analytisk variasjon
    • 5-15%, konf. lokalt laboratorium
  • Biologisk variasjon
    • 25-50%, (albumin/kreatinin ratio)
  • Total variasjon (analytisk og biologisk)
    • 25-52%, (albumin/kreatinin ratio)

Aktuelle indikasjoner

  • Diagnostisering av nyreskade
  • Ved funn av høye albuminverdier i tilfeldig urinprøve
  • Ved gjentatte funn av lett forhøyede og stigende albuminverdier i urin
  • Oppfølging av pasienter med tegn på mikroalbuminuri ved screening for tilstanden
  • Mistanke om og monitorering av diabetespasienter med mikroalbuminuri
  • Mistanke om og monitorering av nefropati ved hypertensjon
  • Ev. kvantifisering når screening med mikroalbumin strimmel eller albumin/kreatininratio påviser mikroalbuminuri

Prøvetaking

  • Morgenurin
    • Urinen skal samles om natten (se egen pasientinformasjon)
    • Pasienten skal late urin rett før sengetid, kaste urinen og notere tidspunktet. Urin som eventuelt blir latt om natten og rett etter at pasienten har stått opp, skal samles
    • Urinen blandes godt, volumet måles og noteres på rekvisisjonen, og det tas ut en prøve som sendes laboratoriet for analyse
  • Døgnurin
    • Første dags morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder, til og med morgenurinen dagen etter
    • Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen
    • Døgnmengden blandes godt, volum og samletid måles og noteres på rekvisisjonen
  • 5-20 ml av samlet urin sendes til laboratorium sammen med opplysningene

Feilkilder

  • Unøyaktig urinsamling
  • Andre sykdommer som kan medføre mikroalbuminuri eller albuminuri
    • Urinveisinfeksjon, hjertesvikt, feber og etter anstrengelser
  • Utskillelse av albumin varierer fra dag til dag hos samme individ. Det er derfor nødvendig med flere prøver på forskjellige dager
  • Det bør gå 12 timer fra coitus til vannlatingen
  • Kvinner må ikke ha menstruasjon

Vurdering av unormalt prøvesvar

Høye verdier

  • Økt mengde utskilt urin albumin, mikroalbuminuri, er den viktigste biomarkør for påvising av glomerulær nyreskade og også den viktigste prognostiske markør for progresjon av nyresykdom
  • Albuminuri i lavt/moderat nivå ses i tidlige stadier av diabetisk nyresykdom, mens tilstanden enda ofte er reversibel
  • Behandling med blodtrykksnedsettende midler og bedre blodglukosekontroll kan redusere albuminurien, og forsinke utviklingen av manifest nyresykdom hos pasienter med type I diabetes
  • Hos pasienter med type II diabetes og/eller hypertensjon er albuminuri en indikator på at pasienten har økt risiko for hjerte-karsykdom og ende stadium nyresvikt og medikamentell behandling vil vanligvis være indisert
  • Albuminuri i høye konsentrasjoner (> 30 mg/mmol kreatinin, 300 mg/døgn eller 200 ug/min) er forenlig med diagnosen "manifest proteinuri" dvs. irreversibel nyresykdom og henvisning til spesialisthelsetjenesten bør vurderes

Lett forhøyede verdier

  • Albuminuri i lav konsentrasjon kan ses ved en rekke kliniske tilstander uten at det samtidig foreligger nyreskade f.eks ved feber, hypertensjon, urinveisinfeksjon, ketoacidose og etter fysisk anstrengelse
  • Utskillelsen av albumin i urin varierer mye fra dag til dag hos samme person. For vurdering av risiko for diabetisk nyresykdom bør derfor inntil minst 3 ulike urinsamlinger utføres i løpet av minst 1 og maksimalt 6 måneder
  • Dersom to prøver viser positivt resultat (konf. referanseområdene over), er det forenlig med diagnosen albuminuri

Klassifisering for personer > 17 år

  • Proteinuri betegner utskillelsen av abnorme mengder protein i urinen, > 300 mg/døgn.
  • Albuminuri betegner utskillelsen av abnorme mengder albumin i urinen og graderes i
    • Normal til lett (< 30 mg/døgn)
    • Moderat (30 - 300 mg/døgn). Mikroalbuminuri er en hittil ofte anvendt betegnelse for moderat albuminuri
    • Betydelig (300 - 700 mg/døgn).
    • Meget betydelig (700 - 2200 mg/døgn)
    • Nefrotisk albuminuri (> 2200 mg/døgn)
      • Nefrotisk syndrom defineres klassisk ved proteinuri >3,5 g/døgn hvilket motsvarer en
        albuminutskillelseshastighet på > 2,2 g/døgn

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Intensivert behandling av diabetes og senking av blodtrykk kan stanse eller forsinke utviklingen av nefropati

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Hornung N, Hansen-Nord G, Ødum L. (Mikro)Albuminuri (kvantitering). I: Lægehåndbogen. Schröeder T (red.). Sist revidert 10.06.2017.
  • Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Albumin, urin. Sist oppdatert 09.09.2014. www.brukerhandboken.no.

Referanser

 
  • Petersen LJ, Birn H, Ladefoged SA, Randers E, Rehling M, Reinholdt B, et al. Metoder til vurdering af nyrefunktion og proteinuri. Rapport fra Dansk Selskab for Klinisk Biokemi og Dansk Nefrologisk Selskab, 2009.
  • Hilsted L, Hippe E, Kamper A. Laboratorieundersøgelser. Klinik og biokemi. 5 ed. København: FADL's Forlag, 2010.
  • Kamper A, Strandgaard S. Nyresygdomme. I: Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, reds. Medicinsk Kompendium. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009. p. 1944-2064.

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.