Katekolaminer i døgnurin

Definisjon

  • De vanligste testene måler utskillelseshastigheten av adrenalin og noradrenalin i urinen, enten som enkeltparameter eller som samlet parameter
  • Mengden katekolaminer, det vil si adrenalin, noradrenalin og dopamin, i urin samlet i løpet av 24 timer reflekterer konsentrasjonen av disse hormonene i blodet
  • Dopaminutskillelsen i urinen er høyere enn svarende til konsentrasjonen i blodet og nyrenes clearance. Dette skyldes nyrenes produksjon av dopamin

Referanseområde

  • Referanseverdiene er metodeavhengige - konferer med ditt laboratorium

Adrenalin, kvinner og menn

< 4 år <33 nmol/døgn
4-9 år  <55 nmol/døgn
10-15 år  <109 nmol/døgn
>15 år  <127 nmol/døgn

Noradrenalin, kvinner og menn

<1 år  <59 nmol/døgn
1 år  <100 nmol/døgn
2-3 år  <171 nmol/døgn
4-9 år  <384 nmol/døgn
10-15 år  <473 nmol/døgn
>15 år  <722 nmol/døgn

Dopamin, kvinner og menn

<1 år  <556 nmol/døgn
1 år  <915 nmol/døgn
2-3 år  <1698 nmol/døgn
≥4 år  <2613 nmol/døgn

Aktuelle indikasjoner

  • Ved mistanke om feokromocytom eller andre katekolaminproduserende svulster
  • En bedre test er trolig kombinasjonen av normetanefrin og metanefrin i plasma. Alle disse er bedre enn måling av 3-metoksy-4-hydroksymandelsyre (MHMA), også kalt «vanillinmandelsyre» (VMA)

Testegenskaper

  • Testen har høyere sensitivitet og spesifisitet enn måling av vanillinmandelsyre (VMA) ved mistanke om katekolaminproduserende svulster
  • Om mulig foretrekkes blodprøve til metanefriner (må sendes frosset på tørris)

Prøvetaking

  • Prøven skal bestå av surgjort urin. Urinen samles over 24 timer i en beholder som er tilsatt 100 mL 10% svovelsyre (beholder kan fås fra laboratoriet).
  • Urinen oppbevares kaldt under samlingen.
  • Døgndiurese måles og oppgis til laboratoriet.
  • Minimum 20 mL velblandet døgnurin sendes til laboratoriet.
  • Informer pasienten om at syren er meget etsende, og at det ved søl må skylles rikelig med vann, og at lege eventuelt kontaktes
  • For å unngå skade bør pasienten late vannet i en annen ren beholder og deretter umiddelbart tømme innholdet over i beholderen med syre

Forberedelser

  • De siste to døgn (helst siste uke) skal man unngå følgende medisiner – vurderes av behandlende lege:
    • Beta-reseptorblokkere, kalsiumantagonister, nitroglycerin, theophyllin, quinidin, methyldopa, levodopa, lithium, tricykliske antidepressiva, disulfiram, imipramin, chloralhydrat, MAO-hemmere, erythromycin, tetrasyklin, methenamin, salicylat, paracetamol, nesedråper, spray eller hostesaft
  • Siste døgn skal man unngå å drikke og spise:
    • Kaffe, te, cola, banan, appelsin, plommer, ananas, sitron, sjokolade, valnøtter, vanilje, avokado
  • Siste 10 timer
    • Ikke røyke
    • Ingen fysisk eller psykisk stress
  • Kvinner bør samle døgnurinen 1 – 2 dager etter menstruasjonsopphør
  • Det kan i enkelte tilfelle være indisert å samle urin når pasienten har symptomer, ev. urinoppsamling 2-4 timer etter et anfall
  • Bestemmelse i natturin især hos barn, foretrekkes av noen laboratorier - det kan øke sensitivitet og spesifisitet

Feilkilder

  • Stress og fysiske anstrengelser kan medføre at katekolaminverdier i urinen overstiger øvre referansegrense
  • Korrekte prøvesvar avhenger av at døgnurin er samlet på riktig måte. Ved for lav diurese (<500 ml for voksne) og for høy diurese (>6000 ml) er den målte døgnutskillelsen usikker
  • Prøvetaking bør skje under eller like etter perioder med symptomer på økt katekolaminproduksjon. Utskillelse av hormoner fra svulsten kan være intermitterende

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Høye nivåer
    • Kan ses ved tilstedeværelse av katekolaminproduserende svulster som feokromocytom, nevroblastom, ganglionevrom, sympatogoniom
    • Forhøyede nivåer kan også ses ved inntak av visse medikamenter, samt ved psykisk og fysisk anstrengelse
  • Prøvesvar må vurderes i sammenheng med kliniske tegn til økt katekolaminproduksjon
  • Da utskillelsen av katekolaminer fra en svulst kan være intermitterende, må ofte flere døgnuriner undersøkes. Spesielt er det viktig å samle urin under og like etter perioder hvor pasienten har kliniske tegn til økt katekolaminproduksjon

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Pasienten henvises ved mistanke om katekolaminproduserende tumor

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Hansen AB, Kjeldsen HC. Katekolaminer i døgnurin. I: Lægehåndbogen. Schröeder T (red.). Sist revidert 04.03.2011
  • Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Katekolaminer, døgnurin. Sist oppdatert 11.08.2016. www.brukerhandboken.no.

Referanser

 
  • Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged S, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg., København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S, 2010.
  • Schaffalitzky de Muckadell O, Haunsø S, Vilstrup H, reds. Medicinsk Kompendium. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2009.

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.