Vitamin D

Definisjon

  • Vitamin D: Serum 25-OH-vitamin D (kalsidiol)
  • Vitamin D dannes i huden under UVB-stråling og absorberes dessuten i tarmen fra vitamin D-holdig ernæring eller fra kosttilskud
  • Anbefalt daglig inntak er 400 IE for barn, voksne og gravide , og det dobbelte for eldre > 75 år (5 ml tran er 400 IE)
    • 400 IE = 10 μg
  • Viktigste kilder er fet fisk, tran, D-vitaminberiket melk, egg og ost
  • Effekter av vitamin D
    • Vitamin D er et hormon med et komplekst sett av virkninger
    • Hovedfunksjonen til vitamin D er å øke absorpsjonen av kalsium og fosfat fra tarmen
    • Vitamin D synes også å ha andre systemiske effekter siden 25-OH vit D-reseptorer også finnes i annet vev som paratyroidea, bein, nyrer, hud, hjerne, hypofyse, aktiverte lymfocytter og ulike svulster
  • Omsetning i kroppen
    • Vitamin D omdannes i leveren til 25-hydroxyvitamin D (25-OHD), som i nyrene omdannes til 1,25-dihydroxyvitamin D (1,25(OH)2D)
    • D-vitaminer deponeres i fettvev. Siden leverens synteseevne er meget stor, antas det at 25-OH vit D avspeiler individets samlede vitamin D-status
    • Måling av plasma 1,25(OH)2 er uegnet til vurdering av vitamin D-status, da denne metabolitten er under aktiv hormonell regulering og kan være kompensatorisk forhøyet ved lettere grader av osteomalasi, men brukes som mål på kalsium/fosfatstoffskiftet ved nyresvikt
  • Måling av vitamin D
    • Man kan måle plasmakonsentrasjonen av to former
      • 25-hydroxy-vitamin D (Synonymer: 25-OH-vitamin D; 25OHD; calcidiol; kalcidiol)
      • 1,25-dihydroxy-vitamin D (Synonymer: 1,25(OH)2-vitamin D; 1,25(OH)2D; calcitriol; kalcitriol)
    • Det er sistnevnte (calcitriol) som er biologisk aktiv, men det er førstnevnte (calcidiol) som benyttes til vurdering av D-vitaminstatus
    • Hver av disse to formene kan igjen segmenteres til vitamin D3 (Cholecalciferol, utgjør hovedparten og har animalsk opprinnelse) og vitamin D2 (Ergocalciferol, har vegetabilsk opprinnelse og finnes i større konsentrasjoner om pasienten behandles med ergocalciferol)
      • Disse kan estimeres hver for seg, særlig aktuelt om man ønsker å vurdere endogent nivå og eksogen tilførsel (spesialistoppgave)
    • Opplysningene i dette dokumentet gjelder summen av cholecalciferol og ergocalciferol

Vitamin D-mangel

  • Klinisk diagnose
    • Pasienter med en normalt sunn livsstil (moderat mengde sol om sommeren, alminnelig kost med inntak av fet fisk og egg, evt. en vitaminpille) har som regel en svært liten risiko for D-vitaminmangel, og har kun unntaksvis behov for å måle dette nivået
    • Diagnosen vitamin D-mangel stilles på bakgrunn av typiske symptomer som proksimal myopati med gangvansker, rakitt og osteomalasi
    • Det er ikke behov for D-vitaminmåling som følge av kroniske sykdommer som kreft, diabetes, demens eller hjerte-/karsykdom da D-vitamintilskudd ikke synes å bedre prognosen
    • Mistanken om diagnosen kan styrkes ved biokjemiske funn som hypokalemi, hypofosfatemi, forhøyet alkalisk fosfatase og ev. forhøyet plasma-paratyreoideahormon, ved røntgenundersøkelser og ev. ved beinbiopsi
  • Uttalt vitamin D-mangel
    • Forekommer helst ved malabsorpsjon og ensidig kost, ellers er tilstanden sjelden
  • Lett til moderat vitamin D-mangel
    • I nyere tid er forskerne blitt oppmerksomme på at lett vitamin D-mangel forekommer hyppig, spesielt blant eldre (som også har redusert evne til å danne vit D ved soleksponering), blant sykehjemspasienter, blant fedmeopererte og hos pasienter med lårhalsbrudd
    • Tilstanden kalles også vitamin D-svikt og medfører normokalsemisk sekundær hyperparatyreoidisme med økt beinomsetning, økt beintap, nedsatt beinstyrke og økt risiko for osteoporose med lavenergifrakturer
    • Det er usikkert i hvilken grad en lett vitamin D-mangel påvirker andre funksjoner som immunmodulerende og antineoplastiske effekter
    • Det er uavklart i hvilken grad slik mangel skal behandles

Referanseområde

  • Metodeavhengige verdier
  • Det er en glidende overgang fra normale til patologiske verdier - jfr. feilkilder. Obs årstidsvariasjoner, lavest i mars-april
  • For vitamin D er det mer hensiktsmessig å bruke tiltaksgrenser enn  referanseområde. I internasjonale retningslinjer er det anbefalt en nedre tiltaksgrense for Vitamin D på 50 nmol/L
  • Referanseverdier St. Olavs Hospital, Trondheim:
s-25-OH-vitamin D Tolkning
Under 30 nmol/L Uttalt mangel
30 - 50 nmol/L Mangel
50 - 75 nmol/L Mulig mangel
75 - 150 nmol/L Ønsket konsentrasjon
Over 375 nmol/L Intoksikasjon

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk variasjon: 8,6 % ved 70,0 nmol/L
Intraindividuell biologisk variasjon: 12,1 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 14,8 %

Estimer sannsynligheten for om forskjellen mellom to prøveresultater er tilfeldig (basert på disse verdiene)

Aktuelle indikasjoner

  • Måling av D-vitamin er særlig aktuelt til personer med stor risiko for mangel f.eks. gravide kvinner med mørk hud, personer som får lite sol (sykehjemspasienter og kvinner som går tildekket)
  • Andre forhold hvor etiologi og/eller behandlingseffekt trolig kan kan påvirkes av et lavt D-vitaminnivå
    • Osteoporose og neuromuskulære sykdommer (pasienter med økt fare for fall og brudd)
    • Nyresykdom
    • Malabsorpsjon
    • Leversykdom
    • Hyperparatyroidisme
    • Hypocalcemi eller hyperkalemi
    • Legemidler som påvirker D-vitaminmetabolismen (f.eks. noen antieptileptika, legemidler som gir malabsorpsjon og fotosensibiliserende legemidler)

Prøvetaking

  • 0,5 ml serum
  • Alternativt: EDTA eller heparinplasma. Holdbarhet 7 dager i kjøleskap

Feilkilder

  • Det er årstidsvariasjoner i P-25-OH vit D
    • I Danmark ses hos normale blodgivere en laveste referanseverdi på 10 nmol/l om vinteren (altså lavere enn verdien for alvorlig mangel) og på ca. 40 nmol/l om sommeren
    • I Norge er gjennomsnittlig konsentrasjon ca. 10 nmol/L høyere i perioden august-september sammenlignet med perioden oktober-januar
  • De normale referanseverdiene avhenger av klima, soleksponering, bekledning, kosthold, rutinemessig vitamintilskudd, alder og kroppsmasseindeks
  • Dette kan medføre betydelige regionale forskjeller innenfor samme land

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • < 12 nmol/l
    • Alvorlig vitamin D-mangel
    • Det vil kunne foreligge kliniske symptomer, hemmet beinmineralisering og økt osteoidmengde (osteomalasi) eller manglende mineralisering av vekstsonene (rakitt)
  • 12-25 nmol/l
    • Moderat vitamin D-mangel
    • Tilstanden er typisk ledsaget av lett osteomalasi med økt beinomsetning og/eller proksimal myopati
  • 25-50 nmol/l
    • Lett vitamin D-mangel
    • Tilstanden er typisk asymptomatisk, men anses å medføre økt risiko for sekundær hyperparatyreoidisme, økt beinomsetning og økt beintap
    • Disse mekanismene kan over flere år medføre økt risiko for osteoporose med lavenergifrakturer
  • Høye verdier
    • Verdier over 200 nmol/L regnes som toksiske
    • Ved verdier over ca. 375 nmol/L øker risiko for hyperkalsemi
    • Høye verdier ses oftest ved tilskudd.

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Ev. supplerende målinger av paratyreoideahormon, alkaliske fosfataser og ionisert kalsium (ev. albuminkorrigert)
  • Vitamin D-substitusjon ved påvist mangel
  • Daglig behov:  400 IE (10 μg) for barn, voksne og for gravide, og 800 IE (20 μg) etter fylte 75 år

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Friis-Hansen L, Hansen-Nord G, Hornung N. Vitamin D. I: Lægehåndbogen. Schröeder T (red.). Sist revidert 29.03.2016
  • Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Vitamin D, P. Sist oppdatert 15.07.15. www. prosedyrer.
  • Referanseverdier hentet fra Fagområdet medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Siden besøkt april 2016.

Fagmedarbeidere

  • Tor Andre Johannessen, lege i redaksjon Norsk Elektronisk Legehåndbok

Tidligere fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i allmennmedisin og professor ved NOKLUS/Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen
  • Sverre Sandberg, professor, leder av NOKLUS og avdelingsleder ved Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.