Veksthormon

Definisjon

  • Veksthormon (Growth hormon, GH, eller somatotropin) er et hormon som dannes i hypofyseforlappen. Sekresjonen stimuleres av growth hormone releasing hormone (GHRH) fra hypothalamus og hemmes av somatostatin1-2
  • Veksthormon stimulerer veksten av skjelett, muskulatur og indre organer
  • Mye av veksthormonets effekter i organismen medieres via insulinliknende vekstfaktor 1 (IGF-1)
  • Effektene på metabolismen omfatter økt proteinsyntese og mobilisering av fett, stimulert ketogenese og inhibisjon av opptaket av glukose i muskulatur (diabetogen effekt)
  • Sekresjonen av GH er meget variabel (pulsativ)
    • Den øker under søvn, faste, stress, fysisk aktivitet og hypoglykemi
    • Sekresjonen stimuleres også av kjønns- og thyreoideahormoner
    • Sekresjonen hemmes av kortisol og ved inntak av fett og karbohydrater. Benyttes ved glukosebelastning: Lavest mulig p-Somatotropin (GH-verdi) fastsettes (nadir)
  • Syntetisk GH kan gis ved behandling av GH mangel
    • Turners syndrom
    • Nyresvikt
    • Prader-Willis syndrom
    • Hypofysesvikt

Funksjoner

  • Stimulerer vekst av muskler, beinvev og indre organer direkte, men overveiende indirekte ved å øke leverens syntese og frigiving av IGF-I (insulinliknende vekstfaktor 1)
    • Fremmer hjertets pumpefunksjon
    • Øker hvilestoffskiftet ved å øke omdannelsen av T4 til T3
  • Stimulerer proteinsyntesen (anabolsk)
  • Øker fettmobiliseringen (katabolsk)
    • Stimulerer lipolysen og fettsyreoksidasjonen især under faste
  • Virker som en insulinantagonist (diabetogen effekt)
    • Får glukose til å stige i blodbanen
    • Stimulerer leverens glykogenolyse
    • Hemmer opptaket av glukose i muskelvev
  • Påvirker væskehomøostasen
    • Nedsatt utskillelse av natrium og kalium i urinen
    • Økt opptak av kalsium i tarmen

Referanseområde

  • Menn og kvinner: < 11,5 mIE/L
  • Metodeavhengige verdier
  • Veksthormonsekresjonen er episodisk og halveringstiden i blodet er kort. En enkelt prøve er derfor lite representativ for veksthormonsekresjonen

Aktuelle indikasjoner

  • Vekstforstyrrelser hos barn
  • Forstyrrelser i hypofyse-hypothalamusområdet
  • Dvergvekst, gigantisme, akromegali
  • Kontroll av behandling med veksthormon

Prøvetaking

Forberedelse

  • Prøven tas fastende om morgenen eller etter minst 30 minutters hvile
  • Fysisk aktivitet og stress skal unngås før og under prøvetakingen
  • Hos barn kan prøver i serie hver 15. minutt i løpet av natten være nødvendig for å påvise partiell veksthormonmangel

Prosedyre for prøvetaking

  • Analyse av serum
  • Vakuumrør uten tilsetning

Feilkilder

  • Pasienter som er behandlet med veksthormoner, kan utvikle antistoffer mot veksthormon. Analyseresultatet kan bli for høyt eller for lavt
  • Analytisk og biologisk variasjon oppgis til 5%

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • Analyseresultatene må ses i sammenheng med samtidig målte verdier for IGF-1 og eventuelle stimulerings- eller suppresjonstester
  • Gjentatte prøver er ofte nødvendig, gjerne i forbindelse med ulike stimulerings- og suppresjonstester

Høye verdier

  • Hypofysetumor er den vanligste årsak til overproduksjon av veksthormon, men høye verdier kan også være betinget av økt utskillelse av GH-RH fra hypothalamus
    • Kjempevekst (gigantisme) hos barn
    • Akromegali hos voksne
  • Ektopisk produksjon av veksthormon eller GH-RH er sjeldent, men kan forekomme
  • Andre
    • Nyresvikt, leversvikt, diabetes mellitus, hypoglykemi, stress, underernæring og anorexia nervosa, behandling/doping med veksthormon

Lave verdier

  • Dvergvekst hos barn
  • Veksthormonsvikt kan skyldes flere forhold som nedsatt utskillelse av GH-RH fra hypothalamus, nedsatt produksjon av veksthormon, dannelse av et biologisk inaktivt veksthormon, hormonresistens på grunn av reseptormangel eller mangel på faktorer som medierer de perifere effekter, strålebehandling
  • Lav utskillelse av veksthormon kan også observeres ved adrenokortikal hyperfunksjon

Oppfølging av unormalt prøvesvar

  • Spesialistoppgave
  • Ved mistanke om hypofunksjon kan en stimulering med GH-RH, insulin, L-dopa, apomorfin eller L-arginin være til nytte
    • Eks. stimulasjonstest med insulin
      • 0-prøve for p-glukose og p-somatotropin
      • Injeksjon av f.eks. insulin med etterfølgende måling av p-glukose og p-somatotropin (30, 60, 90 og 120 min.)
      • Hos normale vil stigningen av GH være >8 µg/L
  • Ved mistanke om hyperfunksjon kan en supprimering i form av en glukosebelastning være aktuelt
    • Belastningstest
      • Glukosebelastning med blodprøvetakning hver ½ time i 2 timer for å fastlegge lavest mulige p-somatotropin verdi (GH-nadirverdi)
      • Hos normale ses en hemning av GH (GH nadirverdi <0,1 µg/L)
      • Hos pasienter med akromegali ses en svakere hemning og ofte en paradoks stigning av GH. GH nadirverdi >0,5 µg/L er forenlig med akromegali

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Hornung N, Hansen-Nord G, Hansen AB, Kjeldsen HC. Somatotropin (GH). I: Lægehåndbogen. Schröeder T (red.). Sist revidert 15.09.2014.
  • Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Veksthormon, serum. Sist oppdatert 09.09.2014. www.brukerhandboken.no.

Referanser

  1. Lyngbye J, Kjær A, Ladefoged S, Nissen PH. Lyngbyes laboratoriemedicin. 2. udg . København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck A/S; 2010.
  2. Nilsson-Ehle P (red.). Laurells Klinisk kemi i praktisk medicin. 9. udg. Lund: Studentlitteratur; 2012.

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.