Urat

Definisjon

  • Urat (urinsyre) er sluttproduktet fra metabolismen av purinene adenin og guanin som er byggesteiner i nukleotider, DNA, RNA, ATP og cAMP
  • Hvert døgn produseres omkring 5-6 mmol (ca. 1 gram) urinsyre. 3-4 mmol kommer fra nedbrytning av puriner som er laget i kroppen, resten kommer fra maten
  • Mesteparten (70%) av produsert urat blir utskilt i urinen, resten brytes ned i tarmkanalen
  • Urat filtreres fritt i nyrenes glomeruli, men mesteparten bli reabsorbert i proksimale tubuli ved hjelp av transportmolekylet URAT1
    • Denne reabsorpsjonen hemmes av urikosurika som probenecid og salicylat (i høye doser), og stimuleres av økt plasmakonsentrasjon av anioner som ß-hydroksybutyrat, acetoacetat, laktat og salisylat (i lave doser), som utskilles i bytte med urat

Relasjon til sykdommer

  • Høy s-urat er årsak til urinsyregikt (podagra)
  • Årlig insidensrate av urinsyregikt hos menn er1
    • ca. 0,4% ved s-urat omkring 450 µmol/L
    • ca. 4% ved 550 µmol/L
    • ca. 7% ved s-urat > 600 µmol/L
  • Høy s-urat er assosiert med en rekke tilstander, foruten urinsyregikt:
    • Fedme
    • Redusert glukosetoleranse
    • Hypertensjon
    • Preeklampsi
    • Downs syndrom
    • S-urat er av prognostisk betydning i forhold til hjertesykdom2
      • Kan betraktes som en markør for patofysiologiske mekanismer som er til stede hos pasienter med hjertesykdom
      • Urat er sluttproduktet ved purinkatabolismen. Denne katalyseres av enzymet xanthinoxidase, som foruten uratproduksjon forårsaker utslipp av skadelige frie radikaler
      • Hemning av xanthinoxidase med allopurinol kan muligens anvendes i fremtidig behandling av hjertepasienter
  • Hvis hyperurikemi skyldes økt produksjon, vil uratutskillelsen i urinen øke, og gi økt risiko for dannelse av uratsteiner i sur urin
  • Det er omdiskutert hvorvidt urinsyre er en selvstendig kardiovaskulær risikofaktor eller bare en markør for økt kardiovaskulær risiko3

Referanseområde

  • Menn >18 år
    • 230-480 µmol/L4
  • Kvinner
    • 18-49 år: 155-350 µmol/l
    • >50 år: 155-400 µmol/l
  • Merk at s-urat kan være innenfor referanseområdet når en pasient kommer til lege med akutt urinsyregikt anfall

Aktuelle indikasjoner

  • Mistanke om urinsyregikt
  • Kontroll ved cytostatikabehandling

Prøvetaking

  • Forberedelser
    • Patienten bør ikke spise kjøtt og andre matvarer med et høyt innhold av puriner dagen før prøvetakningen
    • Kraftig fysisk aktivitet bør unngås
  • Analyse av serum
  • Vakuumrør uten tilsetning

Feilkilder

  • Kraftig muskelarbeide gir høyere verdier
  • Kritisk differanse
    • Oppgis til 23%
    • Det vil si at avvik lik eller større enn 23% mellom to målinger betegner en forskjell som med stor sannsynlighet (90%) er reell

Vurdering av unormalt prøvesvar

  • De fleste tilfeller av høy s-urat skyldes nedsatt utskillelsesevne i nyrene, men fordi produksjonshastigheten er normal i slike tilfeller, er også utskillelseshastigheten - og dermed u-urat - normal. 
  • Hvis høy s-urat skyldes økt produksjon, vil u-urat være høy og gi økt risiko for dannelse av uratsteiner i sur urin.

Høye verdier

  • Primær hyperurikemi
    • Arvelig forstyrrelse i purinstoffskiftet som medfører nedsatt utskillelse av urat i nyrene5
      • Det er identifisert 3 genetiske loci som er assosiert med urinsyrenivå og risiko for urinsyregikt6
      • Dersom en av foreldrene (far) har urinsyregikt, er risikoen 20% for at barna (sønner) skal få det
    • Er årsaken til hyperurikemi i 90% av tilfellene av hyperurikemi
  • Sekundær hyperurikemi
    • Overproduksjon av urinsyre ved:
      • Myeloproliferative sykdommer
      • Perniciøs anemi (vitamin B12- eller folatmangel)
      • Kronisk hemolytisk anemi
      • Hjertesvikt
      • Psoriasis
      • Cytostatika- og røntgenbehandling av ondartede svulster
      • Karsinomatose
      • Metabolske forstyrrelser (idiopatisk, glukose-6-fosfatase-mangel, Lesh-Nyhan-syndromet, von Gierke's sykdom og familiær juvenil hyperurikemisk nefropati)
    • Nedsatt utskillelse på grunn av
      • Medikamenter (tiazider, slynge-diuretika, ciclosporin og salisylater, doseavhengig)
      • Nyresykdom
        • Ved kronisk nyresvikt stiger s-urat som regel ikke før s-kreatinin kommer opp i 3-400 µmol/L. Etter hvert som nyresvikten forverres, stiger s-urat til omkring 600 µmol/L, men sjelden høyere. S-urat over ca. 600 µmol/L tyder på at nyresvikten ikke er eneste årsak til hyperurikemi
      • Ketoacidose og laktacidose
        • Alkoholmisbruk via disse mekanismene
      • Preeklampsi
      • Hypertyreose
      • Hyperkalsemi
      • Blyforgiftning
    • Kost
      • Høyt purininntak i maten
      • Metabolsk syndrom (overvekt, hypertensjon, dyslipidemi og nedsatt glukosetoleranse)
      • Høyt alkoholinntak
  • Andre tilstander eller årsaker
    • Hypotyreose
    • Hyperaldosteronisme
    • Hyperparathyroidisme

Lave verdier

  • Sjelden av klinisk betydning
  • Allopurinolbehandling (hemmer xantinoksidase)
  • Xantinuri (mangel på xantinoksidase)
  • Alvorlig leverskade
  • Fanconi-syndrom, Wilson syndrom
  • Ulcerøs kolitt

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

  • Friis-Hansen L, Hansen-Nord G, Hornung N. Urat. I: Lægehåndbogen. Schröeder T (red.). Sist revidert 09.02.2016.
  • Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi. Urat, plasma eller serum. Sist oppdatert 09.09.2014. www.brukerhandboken.no.

Referanser

  1. Choi HK, Mount DB, Reginato AM; American College of Physicians; American Physiological Society. Pathogenesis of gout. Ann Intern Med 2005; 143: 499-516. Annals of Internal Medicine
  2. Calberg MJ, Kjøller E. Patofysiologiske mekanismer bag urats prognostiske betydning ved kardiovaskulær sygdom. Ugeskr Læger 2005; 167: 3771-4. Ugeskrift for Læger
  3. Høieggen A, Os I, Kjeldsen SE. Urinsyre - verre enn vi trodde?. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1330-2. PubMed
  4. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Martensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest 2004; 64: 271-84. PubMed
  5. Underwood M. Diagnosis and management of gout. BMJ 2006; 332: 1315-9. British Medical Journal
  6. Dehghan A, Köttgen a, Yang Q, et al. Association of three genetic loci with uric acid concentration and risk of gout: a genome-wide association study. Lancet 2008; 372: 1953-61. PubMed

Fagmedarbeidere

  • Geir Thue, spesialist i alllmennmedisin, dr. med. NOKLUS og Oasen Legesenter, Bergen

Tidligere fagmedarbeidere

  • Sverre Sandberg, overlege ved Nasjonalt kompetansesenter for porfyrisykdommer, Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Sykehus og professor i allmennmedisin, Seksjon for allmennmedisin, Universitetet i Bergen

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.